Denne uken opplevde to ulike ungdomsskoler i Trondheim alvorlige tilfeller av trusler med kniv og vold mot lærer.

200 ansatte i Trondheimsskolen har hittil i år meldt fra om at de har vært utsatt for slag, spark eller skalling på arbeidsplassen sin. 75 har fylt ut skademeldinger som omhandler vold og trusler. Volden er utført av elever. Dette er tall som fremkommer av kommunens eget HMS-system.

Tallene er høyere

- De faktiske tallene er høyere, sier Camilla Trud Nereid, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune.

Begrunnelsen er at kommunen mistenker underrapportering. De har aktivt jobbet med å få ansatte til å registrere hendelser, men mener at de ennå ikke har avdekket de reelle forholdene i skolen når lærere ikke rapporterer om det de utsettes for.

- Ansatte i oppvekst og utdanning har vært for dårlige til å innrapportere. Kanskje ser lærere det som en del av hverdagen. Du leverer kanskje ikke avvik eller skademelding på en sjuåring som slår deg, sier Nereid.

LES KOMMENTAR: Tallene som skremmer

Hun understreker også at en og samme elev kan ha vært innrapportert på flere tilfeller og at de skolene som har hatt mest fokus på HMS vil innrapportere mest.

- Derfor speiles heller ikke de skolene som faktisk har høyest antall hendelser nødvendigvis i disse tallene, sier Nereid.

- Burde vært anmeldt

- Dette er høye tall og gjenspeiles ikke i det som anmeldes, sier politioverbetjent Jan Erik Mihle i team forebyggende på Sentrum politistasjon.

Hans erfaring er at antallet anmeldte voldstilfeller fra skole ikke har økt og at få tilfeller blir anmeldt.

- Jeg ser ikke bort ifra at mang en lærer finner seg i litt for mye. Men ikke alt de utsettes for trenger å være straffbart heller. Det kommer an på hvor man legger lista for å si ifra. Men noe av dette burde helt sikkert vært anmeldt, sier Mihle.

Han understreker at vold og kriminalitet går i bølger. Og tror det er relevant å se til Oslo som har hatt flere voldstilfeller ved skoler i høst.

- Det er bekymringsverdig det vi ser i skolen og vi er bekymret for vold og trusler mot ansatte. Vi ønsker ikke å sette foreldre i alarmberedskap på bakgrunn av to hendelser denne uken, men de må engasjere seg i barnas skolehverdag.

Politi i skolen: Jan Erik Mihle oppfordrer Camilla T. Nereid og rektorene i Trondheim til å innrømme problemene og be om hjelp før det eskalerer til voldepisoder. - Vi ønsker jo ikke å buse inn med politipatruljer, vi ønsker å forebygge.

Hvem er de voldelige elevene?

- Politiets statistikk over anmeldt vold for ungdomsgruppen viser en svak økende tendens, sier SLT-koordinator Even Ytterhus.

- Vi som snakker med ungdommer ute opplever at det er mye som ikke anmeldes og at både ungdom selv og foreldre holder tilbake både med å vitne. De vil ikke angi andre av redsel for å selv bli trukket inn, sier Jan Erik Mihle.

Kommunens samarbeid med Trøndelag politidistrikt, Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), avdekker at det jobbes med enkeltungdommer i alle bydeler, men at mesteparten av utfordringene knyttes til områder med lavere sosioøkonomisk status. De har spesielle utfordringer både i Østbyen og på Heimdal. Det finnes enkeltelever og enkelte mindre ungdomsgrupper som er utfordrende.

- I de to tilfellene som var omtalt i avisa vet vi at dette er risikoutsatte elever på grunn av sin familiebakgrunn. Barne- og familietjenesten (BTF) er allerede involvert, sier Camilla T. Nereid.

SLT beskriver en virkelighet hvor voldsproblematikk i skolen oppstår rundt enkeltelever som har større utfordringer.

- Det kan være enkeltelever som kommer fra krigsherjede land. De kan ha både psykiske og relasjonelle skader, sier SLT-koordinator Even Ytterhus.

- Det kan også være elever med store og vedvarende behov eller barn som har sammensatte utfordringer i hjemmet, sier Nereid.

Lærerne har ikke kompetanse til å håndtere vold

- Dette er problemer som skolen forventes å løse alene, men som lærerne ikke har kompetanse til å håndtere. Derfor mener jeg at det må andre yrkesgrupper inn i skolen, som for eksempel sosialarbeidere og vernepleiere med kompetanse på adferd, sier Camilla T. Nereid.

Hun understreker også at forskningen «Tidlig trygg i Trondheim» viser at det er de samme barna som var utsatte som fireåringer som sliter som fjortenåringer.

- Derfor er forebygging viktig. Tidlig innsats begynner på helsestasjonen og i barnehagen. Og disse barna må ikke tas ut av fellesskapet, mener Nereid.

- I tillegg kommer dem som har flyttet hit og har med seg bagasje. Noen av de få, spesielt utsatte, elevene er så krevende at vi ikke har redskaper til å hjelpe dem, sier kommunaldirektøren.

- Må ikke trekke politikortet

- Skolen skal utøve sin autoritet og klare å stå i vanskelige situasjoner. De må ikke trekke politikortet fordi de mister kontrollen når det eskalerer. Selvsagt er vi der når det oppstår vold og straffbare forhold, men skoler som strever må åpne opp tidligere, sier politioverbetjent Jan Erik Mihle.

Team forebyggende ønsker å unngå toppene, derfor er det avgjørende å komme i dialog før frustrasjonen tar overhånd.

- De skolene som senker terskelen og er i tett dialog med oss og andre som kan hjelpe ser utviklingen tidligere. Jeg er mer bekymret for de rektorene som sier de ikke har et problem, sier Mihle.