- Volden og uroen i barneskolen har økt og er tiltakende, sier rektor på Kolstad skole, Øystein By Rise.
- Det er min og andre skoleansattes erfaring. Situasjonen er bekymringsverdig og vi må løse den.
Både spørreundersøkelser blant lærere og egenrapportering blant skoleansatte tyder på at det er de yngste barna som utagerer mest.
Mye av aggresjonen tidlig i barneårene er såkalt reaktiv aggresjon. Det er først og fremst frustrasjoner eller provokasjoner som er drivkraften og barnet handler i affekt.
- Det vil si at man tar igjen ovenfor hva man opplever som å være en trussel, eller bruker aggresjon for å få igjennom viljen sin, der og da. Handling er ganske impulsdrevet og vil typisk avta gjennom skoleårene fordi man får bedre impulskontroll og regulering av følelser. Dette er evner som bedres gjennom barneårene frem mot tidlig voksen alder. Derimot kan den mer overlagte, planlagte eller skjulte aggresjonen øke. Dette kalles proaktiv aggresjon, sier Lars Wichstrøm, professor ved Institutt for psykologi og klinikkleder på barneklinikken, Psykologiske poliklinikker ved NTNU.
Lærer opplevde knyttneveslag, kvelertak og trusler
LES KOMMENTAR: Tallene som skremmer
Mest vold i småskolen
Kommunens HMS-system, hvor lærere kan registrere hendelser, viser at 2. klasse-elever ligger på topp på parameteret «slag, spark, skalling», tett fulgt av 5.-klassinger. Disse to er også i topp på parameteret «trusler, vold, trakassering». Her kan det være snakk om hvilke skoler og lærere som har kultur for å registrere vold og trusler. De innrapporterte tilfellene er derfor ikke nødvendigvis beskrivende for i hvilke aldersgrupper man faktisk opplever mest uro i skolen.
Nær halvparten av lærerne har vært utsatt for vold og trusler
- Fysisk aggresjon, uansett form og, funksjon og kontekst, går vanligvis ned i den perioden du oppgir, sier Lars Wichstrøm.
- Hva angår aggresjon mot andre barn på skolen, så er det jo typisk at den utøves overfor en svakere part. Det er nok den viktigste grunnen til at dette øker fra 1. til 2. klasse. Førsteklassingene er nederst i hierarkiet, dermed mindre og svakere. 2.-klassingene har noen å hakke på, nemlig disse førsteklassingene, sier Wichstrøm.
Skolen peker på voldsproblemet
Adresseavisen har i de siste ukene publisert flere saker om vold og trusler i skolen. Blant annet har vi skrevet om hendelser ved tre ulike ungdomsskoler.
Elev tatt med to kniver etter trusler på skolen
Voldsepisode ved skole i Trondheim
Elev slo til lærer ved skole i Trondheim
- Voldstilfellene i ungdomsskolen er nok de mest alvorlige og veldig skremmende, men de skjer nok sjeldnere. På vår, og mange andre skoler, er det 1. og 2. trinn som er hardest rammet, sier Øystein By Rise. Rektoren forteller at det ofte er mindre alvorlig grad av vold.
- Spark, slag, spytting, klyping og språkbruk, forklarer han.
Mindre lek og mer blyantarbeid i dagens skole
Øystein By Rise tror at noe av den tiltakende uroen de ser, handler om endringene av innholdet i skolen.
- Da seksåringene ble skolestartere for 20 år siden var det en barnehagelærer og en skolelærer på hver gruppe. Fokuset var lek og mangfold. Siden har det skjedd ting. Endringer i personalet gjør at barnehagepedagogikken ikke tar like stor plass. Endringer i praksis kan være motivert av at måling av prestasjoner i skolen tar større fokus.
Han etterlyser de mangfoldige læringsarenaene. Kunst, kultur, dans, sang og drama har blitt stadig mindre og sjeldnere fag.
- Lekens posisjon er svekket. Det gjør noe med den femårige gutten. Setter du han til blyantarbeid - er det ikke rart du får uro! Men det er ikke atferdsproblemer, understreker rektoren.
Trange rammer
- Nøkkelen er nok folk. Har du 35 elever i et undervisningsrom utgjør det stor forskjell om det er 2, 3, 4 eller 5 lærere tilstede, sier By Rise.
Voksentettheten gjør noe med muligheten for å bygge gode relasjoner. Og rektoren mener det er fort gjort å trå feil.
- Lærere som blir presset på tid og utsatt for vold over tid, vil kunne bli drevet til å ikke gjøre de rette tingene. Ofte må vi ty til mer regler og konsekvenser. Blir for eksempel elevene møtt med mer stillesitting og blyantarbeid, hjelper ikke det på situasjonen.
Til nå har By Rise snakket om den store elevmassen. Når det gjelder barn som trenger ekstra hjelp, strekker han ut ei hånd til hjelpeinstansene.
- Jeg har gode erfaringer med å få inn fagfolk som har gitt oss god hjelp til å forstå elever med spesielle utfordringer. I slike tilfeller gir veiledningen gir oss konkret kunnskap om hva vi skal gjøre, Øystein By Rise.