På ti år er salget i sportsbransjen nesten doblet.

Før var vi inspirert av Nansen og Amundsen og la ut i marka med fiskestanga over skuldra og matpakke i sekken. Målet var å leve nær naturen og klare seg med minst mulig.

Det har forandret seg.

Nå kjøper vi kajakker som brukes tre ganger i året, dyre sykler tilpasset asfalt eller terreng, og ski for løyper og for toppturer - ski som byttes i nytt kanskje etter et par-tre år.

Fortsatt sier vi at vi dyrker det enkle friluftslivet. Men vi kjøper det siste og nyeste på markedet.

Dette kan være en utfordring for barnefamilier.

Noen faller utenfor

Privatøkonom Endre Jo Reite i SpareBank 1 SMN tror det for de fleste familiene går greit når det gjelder deltagelse innenfor sport og fritid selv om det kan være kostbart.

– Men vi vet at en femtedel av husholdningene faller utenfor. Hverdagen går greit, men de har ikke nok til å spare eller penger til utstyr. Utstyrsjaget kan påvirke og ødelegge idrettsglede. Dette er noe vi må tenke over i Norge hvor de fleste tross alt har det bra. Ikke minst er det viktig å formidle disse verdiene til barna, mener Endre Jo Reite.

Kjøper mest i verden

– Vi er det landet i verden som bruker mest penger på utstyr, opplyser administrerende direktør Bård Kristiansen i Sportsbransjen.no. Han er leder for en bransjesammenslutning av de største sportskjedene her i landet. Dette er en bransje som har eksplodert de ti siste årene.

– Det er blitt trendy å være sporty, og markedet har eksplodert, bekrefter han. I 2003 ble det omsatt sports- og friluftsutstyr for åtte milliarder - nå er dette doblet.

Han synes dette er en positiv utvikling.

– I forhold til at dette bidrar til at nordmenn holder seg i form, så er det positivt. Det er jo erkjent at vi tilbringer for mye tid foran skjerm, og at mange blir overvektige. Myndighetene har fokus på dette problemet, og da er det fint at vi kommer oss ut for å sykle og gå på ski, sier Kristiansen.

Friluftslivet ble mote

–Det er typisk for forbrukskulturen å løse problemene med å kjøpe nytt utstyr istedet for å opparbeide en praktisk kunnskap om hvordan man skal klare seg ute i naturen, sier Are Severin Ingulfsvann (32), opprinnelig fra Steinkjer. For en stund siden fullførte han en doktorgrad ved Universitet i Nordland i Bodø som handlet om forbruksveksten i friluftslivet.

Tittelen på avhandlingen er "Verdiforskyvning i friluftslivet i lys av økologisk økonomi." Han mener det er to sett av verdier som står mot hverandre: Det enkle og nøysomme livet i villmarka og forbrukskulturen i resten av samfunnet.

– Friluftslivet som før var enkelt og nøysomt på 70-tallet, blir omdannet til å bli en ordinær forbrukskultur, mener Ingulfsvann som i dag jobber som førsteamanuensis ved Universitetet i Nordland.

Løser problem ved å kjøpe

Han mener det skjedde noe med utviklingen på slutten av 1990-tallet og mot år 2000.

– Det ble mer og mer snakk om mote innen friluftslivet, og omsetningen økte hos de store friluftsprodusentene. De yngre er mer opptatt av utstyret enn de eldre. Mange tror kanskje alt blir bedre med nytt utstyr, sier han.

Ingulfsvann har også en liten teori om hvorfor det er blitt slik:

– Før vi går ut i marka for å søke naturopplevelsen, befinner vi seg i sivilasjonen, hvor vi løser et problem på en urban måte. Når vi kommer tilbake, er vi i bysamfunnet der man har et annet sett å løse problemer på. Har en opplevd et problem på en tur, ser man at den og den produsenten har en løsning, og man kjøper det. Eksempel: Har du en sovepose som gjør at du fryser på en tur, løser du det der og da ved å tulle en ullgenser rundt. Men når du er tilbake fra turen , kjøper du en ny sovepose som tåler flere kuldegrader, sier Are Severin Ingulfsvann.

– Før lærte man i større grad av erfaring og måtte finne en løsning. Det virker ikke som den holdningen er til stede lenger. Nå kjøper man seg heller en form for kompetanse ved hjelp av utstyr som gjør ting lettere, fremfor gradvis å øke mestringen, mener forskeren.

– Verdier som naturvern og sporløs ferdsel står fortsatt sterkt, men mange gjør ikke koblingen opp mot de miljø- og naturproblemer som høyt forbruk fører til, sier Ingulfsvann.

Vil ikke dømme

Jonny Remmereit i Trondhjems Turistforening synes ikke det er så merkelig at det brukes mye penger på sports- og friluftsutstyr.

– Det er to grunner til det. Den ene grunnen er at ni av ti driver en eller annen aktivitet. Det er et ekstremt høyt tall. Den andre grunnen er at vi har så god råd. Vi kan unne oss gode sko og en god sekk når vi skal på tur, sier Remmereit. Men han vil ikke dømme de som bruker penger på utstyr.

– Når turklærne blir mote, kan det utvikle seg en bruk- og kast mentalitet. Det er uheldig. Men jeg har inntrykk av at de fleste turgåere er miljøbevisste mennesker og at de har et miljøperspektiv med seg på tur, sier Jonny Remmereit.

Hans Petter Wollebæk, 43 år: 1. Joggesko og topptursekk. Løper mye, gode sko er et viktig for å unngå skader. En god sekk med riktig utstyr oppi er viktig for sikkerheten på tur i fjellet. 2. Kvalitet, funksjonalitet og lav vekt. Lav vekt betyr ofte høyere kostnader. 3. Det varierer veldig, avhengig av behov. Har nå planer om å kjøpe ny sykkel, da raser pengene avgårde. 4. Nei, absolutt ikke. Jeg er mer opptatt av å bruke det utstyret jeg har enn å kjøpe nytt hele tiden. Foto: OLE MARTIN WOLD
Torgeir Gunleiksrud, 75 år: 1. Jeg kjøpte nye fjellski i fjor, ikke fordi mine 10 år gamle fjellski var utslitt, men fordi jeg var interessert i å prøve det nye systemet med kortfeller. 2. Det viktigste for meg er at det friluftsutstyret jeg kjøper meg skal være "godt nok" og passe til mitt behov. Det er ikke alltid så lett i og med at utvalget nå har blitt så stort. 3. Beløpet varierer sterkt fra år til år på grunn av noen få større innkjøp hvert femte eller tiende år (ski, sykkel etc). I snitt bruker jeg kanskje 3 - 4000 kr pr år. 4. Jeg er opptatt av å kjøpe utstyr som gjør friluftslivet mitt enklere. Foto: OLE MARTIN WOLD
Ingjer Ofstad, 41 år: 1. Jeg kjøpte nytt randonee-utstyr i mars. Ski, sko, bindinger mv. Sportsutstyr er forbruksvare. 2. Det viktigste for meg når jeg kjøper friluftsutstyr er kvalitet. Det er viktig å velge utstyr som passer, og er solid/robust. Prisen er således ikke avgjørende. 3. Jeg er aktiv og liker mange ulike aktiviteter. Det innebærer at det handles litt utstyr gjennom året – så jeg bruker fort over 20.000 kroner pr. år. 4. Jeg handler sjelden utstyr på salg fordi det ser kult ut. Mine kjøp er som regel planlagte og behovsprøvd. Foto: OLE MARTIN WOLD
Grethe Liatun, 52 år: 1. Nye orienteringssko. 2. Det er viktig at det jeg kjøper er funksjonelt, og er med på å øke den gode opplevelsen av sports- eller friluftsaktiviteter. Pris trenger ikke å være avgjørende dersom utstyret har god kvalitet. 3.Varierer fra år til år, men i gjennomsnitt kanskje rundt 15 000 kroner hvert år. Jeg går mye på ski om vinteren, og i sommerhalvåret brukes mye tid i marka og på fjellturer, samt orientering. 4. Nei, jeg lar meg ikke så ofte friste til det fordi om det ser kult ut - er mer opptatt av at det skal være nyttig. Foto: OLE MARTIN WOLD