Velforeningene i Øvre og Nedre Granåslia protesterer mot planene som Heimdal Bolig AS står bak.

Det innsendte planforslaget omfatter ca. 410 leiligheter i blokkbebyggelse med ulike høyder og eventuelt 30 eneboliger i rekker i skråningen opp mot gården. Dette siste er avhengig av at dette arealet kan omreguleres fra landbruk til boligformål.

Politisk fredet

I 2004 gikk det rødgrønne flertallet i bystyret ut og fredet det aktuelle arealet som i daværende planer kunne ha rommet inntil 1500 boliger. Holdningen var at verdifull bynær matjord skulle man ta vare på.

I kommuneplanens arealdel som ble vedtatt for ett år siden, gikk rådmannen inn for å omdisponere området til boligbebyggelse. Forslaget fikk minimal oppmerksomhet og selv Senterpartiet godtok endret formål da arealplanen ble behandlet i bystyret i fjor. Den politisk vedtatte «fredningen» varte altså i ni år.

Senterpartiets Kolbjørn Frøseth sto bak initiativet for å berge matjorda på Granåsen for ti år siden. Han kan ikke forklare helomvendingen med annet enn at det er nye politiske fronter i dag. Granåsen-eiendommen planlegges nå utbygd i sin helhet.

Vil stanse planene

Naboene Ingrid Schølberg og Bård Brattbakk i Nedre Granåslia er i dialog med Senterpartiet for å få stanset eller redusert planene. Over sommeren skal de i møte med de øvrige partiene i bystyret.

–Vi burde vært spart for denne utbyggingen, sier de to og viser til at det i Trondheim for tiden er store, ferdig regulerte og byggeklare arealer.

–Vi forstår at byen utvikler seg, men det er mange andre steder å bygge.

Naboene er skeptiske til planene av flere årsaker, først og fremst omfanget og byggehøydene. Ned mot Ingvald Ystgaards veg rager de største blokkene syv etasjer til værs.

Ni etasjer høyt

–Med en høy sokkel og høye etasjer, blir dette i virkeligheten ni etasjer høyt. Og i forhold til kommuneplanens arealdel, som ga anvisning på 248 boliger, står vi overfor nær en fordobling i Heimdals planer.

Schølberg og Brattbakk peker også på veisystemet i området som ikke har kapasitet til å ta imot beboere i 440 boliger. Smale Nedre Granåslia vil bli skolevei ungene i de nye boligene. Det er den ikke dimensjonert for, hevder de.

–Vi har vært i møter med Trondheim kommune, men føler at vi ikke kommer noen vei med våre argumenter, særlig når det gjelder byggehøydene.

Schølberg og Brattbakk kan vise til støtte erklæringer fra både barnehager og skoler i området. De lover kamp om denne saken til høsten.

Veiledende boligtall

Prosjektsjef Børge Grønli i Heimdal Eiendom AS sier at antall boliger oppgitt i arealdelen, kun er veiledende. På områder som Granåsen er det et minstekrav på seks boliger pr. dekar.

–Det er oppgitt et antatt utbyggingspotensial for Granåsen på 248 boliger. Vårt forslag på ca. 410 enheter gir 7,9 enheter pr. dekar. Det er ikke vedtak om maksimum krav til tetthet, sier Grønli og viser til arealdelen der det heter at dersom forholdene ligger til rette for det bør det tillates så høy tetthet som mulig, uten at dette går ut over solforhold og utearealer.

Om byggehøydene sier han at bygningsmassen i hovedsak har tre og fire etasjer.

Høyest nederst

–I området ned mot Ingvald Ystgaards veg, på arealets laveste punkt og i god avstand fra eksisterende boligbebyggelse, mener vi syv etasjer på sokkel kan aksepteres. Det er kun en liten del som er foreslått oppført i syv, seks og fem etasjer. Størstedelen er foreslått i fire etasjer.

Grønli sier krav i kommuneplanens arealdel om leke- og andre utearealer, sol og skygge osv. vil bli tilfredsstilt med god margin.

– Rent teknisk tåler planen enda høyere utnyttelse, sier Grønli.