Samfunnet og helsevesenet må ta inn over seg at fedme er en kronisk sykdom, akkurat som diabetes 2, mener Martins.
NTNU er i gang med en stor studie på radikal slanking. Fete personer (BMI 30–47) går gjennom en åtte uker lavkalorikur med pulver, supper og shakes. Etterpå blir deltakerne delt i to, og får to ulike former for oppfølging i ett år. Den ene gruppen følges opp gjennom oppmøte på St. Olavs Hospital flere ganger i året og får råd fra ernæringsfysiolog, fysioterapeut og sykepleier.
Sjokkslanking ga dem et lettere liv
Den andre gruppen gjennomgår et tre uker langt opphold på LHL-klinikkene Røros , med en ny tre ukers samling et halvt år senere og et siste opphold åtte måneder senere.
Størst vekttap hadde en deltaker som tok av 25 kilo på åtte uker. Det tilsvarte 23 prosent av kroppsvekten. I gjennomsnitt gikk deltakerne ned 16 prosent av kroppsvekten. Det er ennå ikke trukket konklusjoner om hvilken oppfølging som virker best. Hva langtidseffekten er, gjenstår også å se.
Alternativ til kirurgi
– Åtte ukers pulverkur høres ekstremt ut. Er det ikke skadelig for kroppen?
– Pulverkurer er ikke farlige for kroppen, men når den er så lang trenger man tett oppfølging av helsepersonell med erfaring på området. Vi mener de kan være et alternativ til fedmeoperasjoner. Utfordringen for den som har slanket seg med diett er at sultfølelsen øker og metthetsfølelsen går ned. De som tar gastrisk bypassoperasjon, den mest vanlige fedmeoperasjonen i Norge, får raskere en metthetsfølelse på grunn av de fysiske forandringene. Det gjør det lettere å holde vekten nede, sier Martins.
Vil avlive «sannheter»
Forskeren mener at mange etablerte sannheter er blitt avlivet av nyere fedmeforskning.
–Det har vært advart mot radikal slanking med begrunnelsen at det reduserer muskelmassen mer enn ved langsom slanking. Ny forskning i vår gruppe viser at muskelmassen går ned, men akkurat like mye om man slanker seg raskt eller sakte. Et annet argument imot hurtig slanking har vært at det skrur ned hvilemetabolismen, forbrenningen, mer enn ved gradvis slanking. På kort sikt er det korrekt, men dette utlignes etter noe tid. Det er antall kilo, mer enn hastigheten på slankingen som endrer hvilemetabolismen, sier Catia Martins.
Martins sier at forskningen også viser at det er en myte at folk som går raskt ned i vekt, har større risiko for å legge på seg igjen.
–Nye studier viser at sjansen for ikke å gå vesentlig opp i vekt etter en kur er størst blant dem som slanker seg radikalt. Hvorfor det er slik vet vi ikke. Her trengs mer forskning. Kanskje kan det være at de som raskt får resultater blir mer motivert til å endre livsstil.
Når NTNU gjennomfører slankestudier, er tendensen at kvinner er mer villige til å bli med. Nå etterlyser NTNU menn med fedme for å delta i en ny åtte ukers pulverkur med start i august, etterfulgt av oppfølging ved LHL-klinikkene Røros eller St. Olavs Hospital.