Ifølge en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), har Trondheim nest færrest mottakere av kontantstøtte blant innvandrere i landets 13 største innvandrerkommuner.

– Barna får sosialisert seg i barnehagen, i stedet for å gå hjemme sammen foreldrene sine uten mulighet for samvær med andre barn, sier far og barne- og ungdomsarbeider Adonis Rivera.

Han jobber selv i barnehage, og sier at det aldri har vært et alternativ for hans familie å holde barna hjemme.

– Barnehagen er en arena der foreldre møtes. For innvandrerfamilier er det svært viktig for integreringen, sier Rivera.

Valgets kval

Søsteren, Carla Rivera, nikker samtykkende. Da Carla og Adonis, sammen med sin mor kom til Norge fra borgerkrigsherjede El Salvador i 1989, var de henholdsvis tre og åtte år gamle. De og deres familier er godt integrert i det norske samfunnet. Alle barna har gått, skal gå eller går i barnehage. Alle er norske, selv om de har røttene sine i Mellom-Amerika.

– Barna lærer spansk, men vi snakker mest norsk, også hjemme. Språk er så viktig. I min omgangskrets var det flest norske barn, og det preget meg og språket mitt. Mange jeg kjenner med innvandrerbakgrunn holdt seg mye sammen med andre innvandrerbarn da vi var barn. De snakker gjerne litt gebrokkent ennå, sier Carla Rivera.

Adonis Rivera jobber i en barnehage på Øya, og familien bor på Kolstad. Når tvillingene Jocelyn og Sofia skal begynne i barnehage neste høst, står valget mellom den lokale barnehagen, og den hvor Adonis jobber.

– Vi har diskutert det, men ikke tatt avgjørelsen ennå. Praktiske årsaker vil veie tungt. Mange norske barn gjør det lettere å lære og forstå norsk språk, kultur og væremåte, men samtidig er det også veldig positivt for barna å lære seg flere kulturer. Barnas nettverksbygging er også viktig, i så måte vil barnehagen i nærmiljøet være best, sier Rivera.

God barnehagedekning

Årsakene til at Trondheim har så få mottakere av kontantstøtte er sammensatt.

– God barnehagedekning spiller en stor rolle. Trondheim er en universitetsby som til-trekker seg mange studenter med innvandrerbakgrunn, og det er nokså høy deltagelse i høyere utdanning blant innvandrere. Høyere utdanning fører igjen til jobb og god økonomi, og slike innvandrerfamilier har ikke behov for kontantstøtte, sier professor Marko Valenta ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved NTNU.

Valenta har utarbeidet en rekke publikasjoner og forsk-ningsrapporter med fordypning i blant annet asylsøkerbarn i skoler og barnehager, og integrering av innvandrere og deres hverdagsliv i Trondheim og Norge.

Han peker på at deltagelse i barnehage er avgjørende for innvandrerbarns evne til integrering i norsk skole og det norske samfunnet.

– Kontantstøtten er integreringens fiende, sier Valenta.

– Rom for forbedring

– Trondheim ligger i det nedre sjiktet av kommunene i utvalget vårt i andel som bruker kontantstøtte. Likevel er andelen som bruker kontantstøtte betraktelig høyere blant dem med innvandrerbakgrunn (se grafikk), sier Minja Tea Dzamarija, seniorrådgiver i Seksjon for befolkningsstatistikk, SSB.

– Jeg er ganske sikkert på at den viktigste forklaringen på forskjellen mellom innvandrere og befolkningen generelt ligger i forskjellig deltakelse og posisjon på arbeidsmarkedet. Hadde de hatt høyere inntekt og bedre jobb slik eksempelvis innvandrere fra Vest-Europa har, ville de valgt barnehage og kontantstøtten ville framstått som et lite fristende alternativ. Jo dårligere inntekt og arbeidstilknytning, desto større bruk av kontantstøtte, mener Marko Valenta.