Røros: I hele sommer har feltarkeologene Silje Hårstad og Hanne Haugen fulgt nøye med gravearbeidene i Bergmannsgata.
– Her håper vi blant annet å finne spor av den aller første smeltehytta, som trolig lå i området mellom Bergmannsgata og Hyttelva i den nederste delen av Bergmannsgata, sier Hanne Haugen.
De jobber for Sør-Trøndelag fylkeskommune, i tett kontakt med Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), i forbindelse med gravearbeidene for legging av nytt vann- og kloakksystem og nye rørgater for elkabler og fiberoptikk i sentrum.
Følger nøye med
– Vi følger nøye med under gravearbeidene og dokumenterer først og fremst profilene hvor vi ser lagdelingen nedover i grunnen. Vi samarbeider godt med entreprenør og maskinførere og får god tid til å gjøre nærmere undersøkelser hvis det dukker opp noe spennende, sier Hanne.
Mandag ble de to arkeologene ekstra ivrige, da det plutselig dukket opp flere slaggsteiner av uvanlig stor dimensjon inntil grunnmuren av Bredalsgården, som i dag huser en sportsforretning og en frisørsalong.
Spor av smeltehytte?
– Vi vet at det er brukt mye slagg til oppfylling i sentrum. Dette var stor slaggstein, som kan være et tegn på at vi er i nærheten av den aller første smeltehytta, sier Silje.
Få gjenstander
De forteller at mange forbipasserende er nysgjerrige på hva de finner i gategrunnen, og til nå er de to feltarkeologene egentlig mest overrasket over hvor få gjenstander de har funnet.
Skår og krittpipedeler
– Vi har funnet et par keramikkskår og noen få krittpipedeler, og vi regner med at dette stammer tilbake fra slutten på 1600-tallet eller begynnelsen på 1700-tallet. Ellers fant vi også spor av den gamle vannposten som sto midt i gata i krysset med Finneveta, der det nå skal gjenoppbygges en kopi, sier Hanne.
Tross få gjenstander, vitner de mange kulturlagene om stor aktivitet bakover i tidene. Bl.a. i form av flere lag ulike slags fyllmasser, gammel brustein, smuss og rester av husholdningssøppel.
Ser etter gammelt gateløp
I tillegg til spenningen rundt mulige spor av smeltehytta, er arkeologene også spente på om de kan finne spor av det gamle gateløpet fra tiden før de store brannene i 1678 og 1679.
– Den nederste delen av Bergmannsgata er uvanlig bred, og vi regner med at denne utformingen kom etter disse brannene, for å gi rom og plass for de store velstandsgårdene nederst i gata, sier Hanne Haugen.
