I dag er det tre år siden 77 personer omkom i bombingen av regjeringskvartalet og skytingen på Utøya.
– Terroren 22. juli 2011 var et så stort sjokk, at hendelsen aldri vil bli glemt, sier professor på institutt for historiske studier ved NTNU, Ola Svein Stugu.
Ikke mer åpenhet
Men om datoen vil få en viktig plass i norsk historie, er han usikker på.
– Datoer som 17. mai 1814 og 8. mai 1945 markerer at samfunnet har tatt en ny vending. Lite har forandret seg i Norge etter 22. juli 2011, konstaterer Stugu.
- Jeg ser en egoisme i samfunnet som strider mot de fellesverdiene vi sto for
Jens Stoltenberg snakket om at nordmenn ville bli mer åpen etter terrorangrepet. Dette skjedde ikke, mener Stugu.
– Vi er fortsatt tause om temaer vi alltid har vært tause om. Samfunnsdebatten er heller ikke forandret. Høyreekstreme holdt kjeft en periode, men nå er de tilbake i kommentarfeltene i nettaviser og blogger. Vi har ramlet inn i det gamle sporet. Det skjedde tidligere enn forventet.
Ulike tolkninger
Professoren synes det er spesielt utfordrende å spå hvilken plass 22. juli vil få i historiebøkene, på grunn av de ulike tolkningene. Den ene fortolkningen av hendelsen er mest utbredt i politikkens venstreside, og dreier seg om at handlingene var politisk motivert, mener Stugu.
– Med denne fortolkningen kan vi dra paralleller til 9/11 eller Oklahoma city-bombingen i 1995. Den andre fortolkningen, som er mest utbredt på høyresiden, legger vekt på at gjerningsmannen er et forstyrret individ, forklarer Stugu, og trekker paralleller til skolemassakre.
– Opp til oss
– I 22. juli-parken i Trondheim er det nettopp dette som skal diskuteres, sier Tor Einar Fagerland.
Han er førsteamanuensis på institutt for historiske studier ved NTNU, og leder et forskningsprosjekt som studerer minneprosessene etter 22. juli. Han bistår også AUF i arbeidet med å komme tilbake til Utøya, og Trondheim kommune i etableringen av minneparken for 22. juli i Tordenskjoldparken ved Vår frue kirke.
– Hvor mye 22. juli vil bety i framtiden, er helt opp til oss nordmenn selv, mener Fagerland.
Ferdig neste år
Målet med 22. juli-parken er at den skal bli en møteplass med rom for ulike meninger. Det finnes per i dag ingen lignende parker i Norge.
– Vi trenger et sted å komme sammen og bryte trenden med å sitte alene bak tastaturet og ytre meninger. Minneparken er et forsøk på å styrke åpenheten og demokratiet som Jens Stoltenberg snakket om rett etter 22. juli. Jeg har stor tro på at et felles rom midt i sentrum vil fungere, sier Fagerland.
Det er etablert seks kunstnergrupper som skal komme med sine forslag til utformingen av parken. I høst skal forslagene presenteres, før minnestedsgruppen avgjør hvordan det endelige resultatet blir. Parken står ferdig i løpet av 2015.
Merkedag
– At Utøya tas i bruk igjen, at vi etablerer nasjonale minnesteder og at Trondheim lager en egen park, uttrykker at mange er opptatte av ikke å glemme, sier Fagerland.
Han mener at selve dagen først og fremst er viktig for dem som er direkte berørte.
– For dem som mistet sine kjære blir livet aldri det samme. For alle oss andre er 22. juli først og fremst en hendelse, hvor vi mistet trygghet og uskyld, sier Fagerland.