Adresseavisen mandag 21. juli.

På ti år har antallet tilsynssaker mot helsepersonell økt fra 171 i 2003 til 363 i 2013.

I de fleste av dem er rusmiddelbruk og tyveri av legemidler hovedårsak.

– Vi ser sannsynligvis resultatet av en forbedring i meldekulturen på alvorlige saker, sier Jo Kittelsen, assisterende direktør i Statens helsetilsyn.

Hun tror at terskelen for å varsle er lavere nå enn tidligere. Hun påpeker samtidig at statistikken er mer sammensatt enn at det uten videre kan konkluderes med at helsepersonell ruser seg i større grad.

–I det spørsmålet må det eventuelt utføres grundig forskning for å få svar. Vi har dog uansett inntrykk av at det er større oppmerksomhet blant helsepersonell rundt varsling. I tillegg har det vært økning i antall helsepersonell, og økningen i antall tilsynssaker har dermed langt på vei sin naturlige forklaring, sier Kittelsen.

– Vær oppmerksom

Statens helsetilsyn behandler de alvorligste tilsynssakene, som i hovedsak blir oversendt fra fylkesmennene. Statistikken gjelder både helsearbeidere og virksomheter, men i sistnevntes tilfelle avsluttes sakene stort sett hos fylkesmennene. Mens leger som oftest får advarsel for sine overtramp, mister sykepleierne autorisasjonen.

–Totalt sett er det mange flere sykepleiere enn leger, dermed vil antallet fratatte autorisasjoner hos sykepleierne være høyere. Grunnen til at leger hyppigere får advarsel, kan være at de oftere vurderes i faglige spørsmål, ikke nødvendigvis saker som kvalifiserer til tilbakekall eller suspensjon av autorisasjon, sier Kittelsen.

I 2003 avsluttet Statens helsetilsyn 171 saker, hvor 128 endte i reaksjon; tap av autorisasjon, suspensjon, frivillig avkall, advarsel og avgrensning av autorisasjon (se tabell). I 2013 hadde antallet innmeldte saker økt til 363, med reaksjon i 259.

– Det er svært viktig at helsepersonell er oppmerksomme når det gjelder bruk av rusmidler, eller uforsvarlig opptreden i arbeid med pasientene, sier Kittelsen.

Økning i klagesaker

Statens helsepersonellnemnd (HPN) behandlet i fjor 78 klager på vedtak. 70 vedtak ble opprettholdt, ett ble opphevet og syv ble omgjort. Statens helsetilsyn krevde påtale i seks saker i fjor.

Nemda hadde i fjor en meget betydelig økning i innkomne klagesaker og antall behandlede saker. Hoveddelen av disse sakene er klager på vedtak truffet av Statens helsetilsyn og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK).

Mest avslag

I fjor søkte 98 helsearbeidere som tidligere hadde mistet sin autorisasjon, om å få den tilbake. 23 helsearbeidere fikk ny autorisasjon, tolv fikk avgrenset autorisasjon under bestemte vilkår, mens 63 søknader ble avslått.

For å få tilbake autorisasjonen, må man bevise at man igjen er skikket til å jobbe som helsepersonell. I enkelte tilfeller kan autorisasjon gis tilbake under oppsyn av annet personell, mens i særdeles grove saker som personlighetsforstyrrelser, seksuelt misbruk av pasient eller vold mot pasient, kan det bli vanskelig noen gang å få autorisasjonen tilbake.

Tar det meste: Assisterende direktør i Statens helsetilsyn, Jo Kittelsen, tror ikke det er store mørketall i antall tilsynssaker. Foto: Statens helsetilsyn