Nesten ti prosent av alle personer med innvandrerbakgrunn i Trondheim, er fra Polen. De troner dermed øverst på listen over antall innvandrere i kommunen.
En tredjedel av all arbeidsinnvandring i Trondheim består av polakker. Syv av ti polakker oppgir arbeid som innvandringsårsak, mens resten stort sett er familiegjenforening – med dem som har fått arbeid. Polakkene er ikke bare størst i antall, de har også størst vekst, med både innvandrings- og fødselsoverskudd, viser statistikk fra SSB i en rapport som omhandler innvandring i landets 13 største innvandrerkommuner.
Kjente ingen
– Jeg kjente ingen da jeg kom, alene. Jeg sjekket opp en leilighet på internett, og satte meg på bussen, sier Katarzyna Dusza.
Hun snakker godt engelsk, men har ikke helt kontroll på norsken, ennå.
– Jeg prøver hardt, så det kommer nok etter hvert, sier hun.
Hun forsøker å slå gjennom som kunstmaler i Trondheim. Hun har maleriene sine på et galleri i midtbyen, og jobber som vaskehjelp for å få endene til å møtes. Hun har bodd her i ett år, og ettersom hun ikke kjente noen, tok hun kontakt med den polske foreningen i Trondheim – Polonia Trondheim.
Får opplæring
– Vi har nå tusen medlemmer, og hjelper polakker med det meste. Voksne får norskopplæring og innføring i norsk kultur, mens polske barn som er født her, får opplæring i polsk språk, samfunnsfag, historie og kultur, sier leder i foreningen, Krzyysztof Orleanski.
Han sier at polakker flest trives godt i Trondheim, og peker opp mot et svært leilighetskompleks på nabotomta på Lundåsen.
– Der bor det bare polakker. Huseieren har flere slike hus. De bor fast her, og ferierer nå i Polen, sier han.
Orleasnki jobber som avdelingsingeniør for Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU. Han kom til Norge i 1982 som politisk flyktning.
– Det eneste polakker savner i Trondheim, er et fast samlingssted. For eksempel en klubb eller en restaurant, sier han.
Ved inngangen til 2013 bodde det 1850 polakker i Trondheim. Til sammenligning bor det «bare» 1190 svensker her.
Fleksible svensker
Blant byens svenske borgere er arbeidsinnvandring også en fremtredende innvandringsgrunn. De har derimot desidert færrest fødsler, og har relativt kort botid.
– Svenskene er en ung, fleksibel arbeidsstyrke. De er her noen år, og flytter tilbake til Sverige for å stifte familie, sier professor Marko Valenta ved institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap.
Klisjeene om «partysvensker» som smørblidt fronter servicebransjen i Norge lever i beste velgående. I helsesektoren er svenskene òg godt sysselsatt. Men bildet trenger ikke å være så rosenrødt for söta bror som vi tror.
– Denne gruppen er veldig sårbar for utnytting. De fleste er unge, har lite erfaring og lav utdanning. Mange har det kanskje verre enn vi tror. Heldigvis er Sverige såpass nærme oss, at veien er kort når de skal vende tilbake, sier Valenta.
I bosniske spor
– Ved å analysere bosetting- og integreringsmønsteret til innvandrere fra Bosnia-Hercegovina, kan vi anta hvordan situasjonen for polakkene ser ut i Norge om 20 år, mener Valenta.
Han har bred erfaring fra forskning om inkludering og mangfold, og forklarer hvordan:
– De trives godt i lokalsamfunnene, og blir lett akseptert av lokalbefolkningen, sier Valenta.
Den største faren for polakkene, er ifølge eksperten perioder med økonomisk nedgang.
– Polakkene kommer i stor økonomisk vekst. Mange jobber i en bransje med store svingninger – for eksempel byggebransjen. Det kan tenkes at de ikke er godt nok forberedt på dårligere tider, og dermed flytter tilbake, sier Valenta.
– Jeg ønsker å være her i Trondheim, jeg liker meg her. Men det er ingen tvil om at jeg ønsker å leve av kunsten, og hvis det ikke går i Trondheim, må jeg vurdere om jeg skal flytte tilbake, sier Katarzyna Dusza.
Lang botid
Selv om bosnierne flyktet fra krig, og polakkene kommer på grunn av arbeid, kan det trekkes paralleller mellom de to folkegruppene.
– Da bosnierne kom på grunn av krig i 1993, klarte de å integrere seg godt i samfunnet. Sammenlignet med mange andre innvandrergrupper, bygde de nettverk med nordmenn, i stedet for å flytte inn til Oslo eller de andre storbyene for å bo samlet, sier han.
Statistikken fra SSB viser store variasjoner i botid. Polakker, spanjoler og litauere har foreløpig kort botid, på grunn av økt innvandring fra disse landene først de siste ti årene. Mens mange nasjonaliteter har jevn tilbakeflytting til sine respektive land, peker bosniere og vietnamesere seg ut i særlig grad på lang botid.
– De tilpasser seg det norske samfunnet svært godt, sier Valenta.
Regjerer regionen
I flere andre kommuner i trondheimsregionen troner polakkene øverst på listen; Malvik, Rissa, Orkdal, Klæbu og Stjørdal har alle flest innvandrere fra Polen. Slovakene er høyest representert i Midtre Gauldal, litauerne i Melhus, filippinerne i Leksvik og tyskerne i Skaun. Svenskene holder seg stort sett i Trondheim og de nærmeste kommunene Malvik, Stjørdal og Klæbu.
Ved inngangen til 2013 var 22290 av byens befolkning personer med bakgrunn fra andre land. Det er en tredobling siden år 2000. Tallet utgjør 12,4 prosent av byens innbyggere, to prosent under landsgjennomsnittet. 170 forskjellige nasjonaliteter er representert, en økning på 22 land fra 2006. Spanjoler og franskmenn er mest overrepresentert sammenlignet med resten av landet.