Utydelig på lederansvar, likegyldig til endret risikobilde og lite kunnskap om tilgjengelige ressurser.

Dette er noe av kritikken Direktoratet for Samfunnsberedskap og sikkerhet (DSB) gir til brann- og redningsmannskap etter storbrannene i vinter.

I en rapport som ble publisert torsdag, evaluerer de skog- og lyngbrannene i Flatanger og på Frøya i slutten av januar, samt tettstedsbrannen i Lærdal like før. Målet med den samlede rapporten er å kartlegge hendelsesforløp, beskrive håndteringen og anbefale bedringstiltak.

– Kjenner meg ikke igjen

DSB legger spesielt vekt på det uklare lederansvaret. I samtaler med mannskap kommer det frem at det ofte var uklart hvem som var innsatsleder og når politiet overtok innsatsledelsen.

– I en av brannene oppfattet overordnet vakt for brann at politiet overtok ledelsen fordi «han som kom hadde armbind hvor det sto innsatsleder, og stilte seg ved enden av bordet», skriver DSB.

De opplyser ikke hvilken av brannene dette er snakk om.

Brannsjef på Frøya, Andreas Kvingedal, kjenner seg ikke igjen:

– Det var aldri tvil om at jeg sto som ansvarlig for det branntekniske. Ingen tok avgjørelser over hodet på meg.

Samtidig vil han påpeke at brannvesenet på Frøya aldri har jobbet på denne måten før.

– Det kom innsatsledere fra Trondheim. Mye skjedde på kort tid, og vi er ikke vant med å jobbe med ukjent mannskap. Når vi har øvelser med politi, helse og redning, er det lokalt mannskap som deltar, sier brannsjef Kvingedal.

Utdatert analyse

I Flatanger-brannen var det 64 bygninger, derav 23 bolighus og fritidshus, som gikk tapt. Kommunen har hatt en vekst i turisme og antall fritidsboliger siste ti år, og DSB refser dem for å ikke ta hensyn til endret risikobilde. Kommunen utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i 2005. Denne burde vært oppdatert, mener DSB:

– Når ROS-analysene er gamle, er dette en indikasjon på at kommunene ikke har et aktivt forhold til denne delen av beredskapsarbeidet.

Rådmann Rune Strøm i Flatanger kommune forklarer at de var midt i revideringen av ROS-analysen.

– Det er kanskje ensvakhet at vi ikke hadde en oppdatert analyse. Men dette har ingen betydning for håndteringen av brannen, sier han.

– Lokalkunnskap er viktig

DSB er tydelig på at de ønsker større enheter og mer sentralisert styring av brannetaten.

– Håndteringen av brannene viser at mindre brannstasjoner ikke er i stand til å tenke håndteringsorganisering raskt nok, står det i rapporten.

Strøm mener DSB konsentrerer seg for lite om det som fysisk ble gjort under aksjonene.

– Viktigheten av kortreist beredskap og lokalkunnskap er altfor lite belyst. Brannsjefen i Flatanger hadde politimyndighet og var ferdig med evakueringen av folk før politiet kom til stedet. Dette ville ikke skjedd uten lokalkunnskap, sier Strøm.

DSB argumenterer med at Flatanger-brannen foregikk i fire timer før Sivilforsvaret ble varslet. –Kanskje ville et større overordnet ansvar ført til at de ble koblet inn noe tidligere. Men jeg tviler sterkt på at dette hadde påvirket utfallet av brannslokkingen, sier rådmann Strøm.

Positiv til sammenslåing

Brannsjefen på Frøya er enig med DSB i at større enheter kan være en fordel.

– Men da må vi danne samarbeidsreformer som passer i en eventuell kommunesammenslåing. Det er snakk om at det blir et felles brannvesen for Hitra og Frøya, noe som vil være naturlig.

Hitra og Frøya samarbeider allerede om feiing, og innen kort tid vil de også samarbeide i forebyggende arbeid.

– Vi venter med øvrig samarbeid til det nye nødnettet er på plass, sier Kvingedal.