Selv om han bare en midt midt i 20-årene, har Simen rukket å spille bort enorme summer.
– Jeg har spilt bort langt over en million kroner. Enkelte måneder kunne jeg gå i tap med over 100 000, sier Simen.
Han sitter på poliklinikken hos Psykiatrisk ungdomsteam i Sør-Trøndelag (PUT), hvor ungdom i alderen 15–30 år behandles. Simen kom hit, etter å ha spilt pengespill i over 13 år. For ham har det alltid vært snakk om å vedde penger. Det handler om spenning.
– Ting blir kjedelig om ikke penger er involvert. Ser du et hesteløp og vet du kan få 10 000 kroner rett i hånda når løpet er ferdig kjenner du et helt sinnssykt adrenalinrush, sier han.
Simen kunne i de verste periodene tape 30 000 om dagen. For ham mistet pengene etter hvert verdien.
– De ble som monopolpenger. Det jeg tapte skulle jeg bare vinne tilbake neste dag. Der og da klarte jeg ikke å skjønne at jeg hadde et problem.
50 prosent økning
Unni Bergsvenkerud, nestleder hos interesseorganisasjonen Spillavhengighet Norge, har i flere år jobbet med bevisstgjøring av spilleavhengighet. Ifølge deres egen statistikk økte antall henvendelser fra 2012 til 2013 med 23,5 prosent. Bare i Trøndelagsfylkene økte den med over 50 prosent.
– Vi har aktivt oppsøkt skoler, bedrifter og media for å informere om hjelp og tiltak mot spilleavhengighet. Vi tror at dette arbeidet er sterkt delaktig i hvorfor vi opplever økt pågang hos oss, sier Bergsvenkerud.
Ann Elisabeth Sandnes, spesialsykepleier ved poliklinikken på Lade Behandlingssenter, er enig. Etter at senteret fikk et mer tilstrekkelig behandlingstilbud har de gått fra null henviste pasienter i 2011, til et tjuetalls i 2013. Sandnes tror mer åpenhet gjør at terskelen for å legge seg inn til behandling synker, men hun påpeker at det fortsatt er lite kunnskap om spillavhengighet blant folk.
– Holdningene spilleavhengige generelt møter i samfunnet er «at det er bare å ta seg sammen». De færreste forstår at spilleavhengighet er en sykdomspreget tilstand. Det bidrar til å øke skamfølelsen og selvbebreidelsen til spilleavhengige, sier Sandes.
Frustrasjon og skyld
Simen forteller at nettopp uvitenhet har vært et stort frustrasjonsmoment.
– Det er slitsomt når ingen tar problemet ditt på alvor. Det handler ikke bare om den tiden du gambler. Spillingen tar over hele tankegangen din, påvirker alt du foretar deg. Det er en meget sterk rus.
Ved siden av Simen sitter Målfrid Todal, klinisk sosionom ved PUT, og samtaleterapeut. Todal forteller hvordan spilleavhengighet kan prege følelsene hos spilleren.
– Man kan føle skam fordi man føler seg maktesløs ovenfor sin egen spilling. Man kan føle skyld for å ha sviktet sine nærmeste. Kanskje har man spilt bort sparepengene, og lagt sine egne å andre sine drømmer i grus, sier Todal.
Simen er enig. Han har kjent på skyldfølelsen etter mange år med løgner.
– Jeg gjorde alt for å skjule spillingen. Konfronterte familie eller ekskjæreste meg, ljugde jeg om alt. Men jeg satt igjen med en tung skyldfølelse. Det føles helt jævlig å vite at du har ljugd så mye til alle dem som står deg nærmest, forteller Simen
Klarte ikke mer
Konsekvensene av Simens spilling var at han måtte skaffe mer penger utover det han tjente. Penger fra foreldre og ekskjæreste ble brukt, og lån ble tatt opp. Til slutt sa det stopp.
– Det kom en dag hvor månedsoppgjøret ikke gikk opp. Da sa jeg opp jobben. Alt av penger jeg tjente gikk uansett rett til spilling. Jeg hadde lånt penger hos mye skumle og ekle folk, for å dekke over annen gjeld. Kroppslig og nervemessig klarte jeg ikke mer.
Behandlingen fungerer
Etter spillestoppen begynte Simen etter hvert å gå i behandling. I Kulturdepartementets handlingsplan mot spillproblemer er et av hovedmålene at tilbud og kompetanse om hjelp og behandling skal videreutvikles. Samtidig har Norges forskningsråd i år bevilget 4 millioner kroner til forskning på spilleavhengighet, hvor forskning rettet mot ungdom vil være et prioritert felt.
Simen føler selv at behandlingen fungerer.
– Behandlingen har gitt meg innsikt i problemet mitt, og jeg lar andre vite hvordan spilling påvirker meg.
Nå ønsker han å fokusere på en fremtid uten spilling.
– Alt starter på nytt igjen. Å vende tilbake til jobb og hverdag blir en utfordring.
– Frykter du at du falle tilbake til spilling?
– Ja, det er derfor det har tatt så lang tid med behandlingen. Men jeg har bestemt meg for at jeg aldri skal spille igjen. Aldri falle tilbake. Ikke faen.