I et auditorium i Kjelhuset på Gløshaugen startet regjeringens ekspertutvalg sitt arbeid med å hente inn råd om hvordan Norge skal øke sin grønne konkurransekraft.

Bakteppet er både en svekket oljeindustri og de globale klimaendringene som trolig vil gi stort behov for omstilling av norsk økonomi.

- 2014 var det varmeste året som noen gang er registrert. Men 2014 var også året hvor det for første gang ble investert mer i fornybar energikapasitet enn i fossil energi, sier Connie Hedegaard, som tidligere var EUs klimakommissær.

Skal samle kunnskap

Statsminister Erna Solberg (H) og klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) presenterte i midten av juni ekspertutvalget som skal gi regjeringen råd om hvordan norsk økonomi skal omstilles i grønn retning.

Det består bare av to personer. Hedegaard var fra 2010 til 2014 EUs klimaspydspiss, og hun har tidligere vært både miljøminister og klima- og energiminister i Danmark. Hun var også minister for FNs klimakonferanse i København i 2009. Idar Kreutzer er administrerende direktør i interesseorganisasjonen Finans Norge, og var tidligere konsernsjef i Storebrand.

Sammen skal de samle innspill fra forskjellige samfunnsaktører, og ifølge Kreutzer sette denne kunnskapen i sammenheng. De skal levere en rapport til regjeringen senest i oktober neste år.

Norge står altså overfor to store utfordringer. Ikke bare har regjeringen sluttet seg til EUs klimamål, og skal kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivåene. Men enkeltinvestorer og institusjoner over hele verden har sagt at de vil trekke investeringer verdt over to billioner dollar vekk fra fossile energikilder og over til fornybar energi.

- Solgt dyrt, kjøpt billig

Kreutzer sier at Norge har lyktes med mye de siste årene, men at pilene er i ferd med å snu.

- Det vi har solgt, har vi solgt til en høy pris, og det vi har kjøpt, har vi kjøpt billig. Det har ført til en velstandsøkning vi aldri tidligere har opplevd. Nå vil to utfordringer treffe samtidig. Vekstimpulsene fra olje og gass blir mindre, og vi vil gradvis investere mindre i denne næringen år for år. Samtidig skal vi omstille oss til ambisiøse klimamål, sier han.

Kreutzer påpeker samtidig at dette også gir økonomiske muligheter.

- Det er anslått at vi bare vil ha tilgang på 60 prosent av alt det rene vannet vi har behov for i 2060, sier han, og spår gode tider for dem som kan levere vannrenseteknologi.

Solenergi

Ett av selskapene som håper å utnytte disse mulighetene er studentbedriften One Earth Designs, som delvis har utspring ved NTNU. Selskapet står bak solgrillen «Solsource», som ifølge Jonas Helland fra selskapet kan utnytte rundt 92 prosent av solenergien. Det er rundt syv ganger mer enn et vanlig solcellepanel på taket.

Solgrillen skal kunne varme opp en stekeplate i løpet av minutter, og Helland sier at de i løpet av høsten vil lansere batteriet «Hexagon» som skal lagre energien fra grillen. Batteriet er basert på mangeåring forskning ved NTNU og de amerikanske prestisjeuniversitetene Harvard og MIT. Helland sier at målet er å tilby et «minikraftverk» til hver husholdning.

- Grønn teknologi er en stadig større gullgruve, og å knekke solenergikoden er den største gullgruven av dem alle, sier Helland.

Hedegaard og Kreutzer fikk også innspill fra Lars Gjølme, norsk koordinator for Climate Launchpad, en europeisk konkurranse for klimateknologigründere. Han fortalte at årets vinner var det norske selskapet Desert Control, som har utviklet en leire som gjør ørkensand til matjord.

- Dette er en idé som har vært kjent i årevis, men som ikke er tatt tak i før de vant denne konkurransen. Regjeringen bør sørge for incentiver som gjør investorer mye mer interessert i å satse på klimateknologi, sier Gjølme.

Programmet til Hedegaard og Kreutzer fortsetter fredag med dialogmøter på NTNU om næringspotensialet i klimavennlige bygg, hvor blant annet arkitektkontoret Snøhetta deltar.

Skifte: Tidligere Storebrand-sjef Idar Kreutzer sitter også i ekspertutvalget. Foto: Richard Sagen