Mens kuene koser seg og slipper ut litervis med metangass i varmen fra sola står fire voksne mannfolk trykket inn i en liten bod. Der beundrer de et splitter nytt, skinnende miljøfyrtårn.
- Det gjør meg ingenting å være prøvekanin, sier Rune Ranøien. Han er bonde, og har fått i hus et helt nytt tankanlegg i rustfritt stål.
Kjøtt og melk på gras er klimasmart
TINE SA vil nemlig være i forkant når det kommer til miljøbevissthet, og de kommende årene investerer de milliarder for å verne miljøet. De har startet pilotprosjekt for å minke utslippene i melkeproduksjonen, og for to uker siden ble den første gårdstanken med CO2 (karbondioksid) som kuldemedium plassert på gården til Nina Ranøien og manen Rune i Hoston i Orkdal. Melketanken er den første i Norge som bruker CO2 til å kjøle ned melka som kommer fra kuene i fjøset.
Bra for miljøet
I dag har TINE nærmere 10 000 gårdstanker rundt om i landet som bruker R134a som kjølemedium. R134a har en GWP (global warming potential) på 1300, mens CO2 har en GWP på 1.nÅ bytte til CO2 som kjølemedium gir dermed stor miljøgevinst.
- På denne tanken er det omtrent fire kilo CO2, forklarer sjef for Gårdstankservice i TINE, John Solberg.
Størst på melk til fjells
- På tilsvarende tank med R134a som kjølemedium er det nærmere 10 kilo R134a, noe som ville tilsvart omtrent 13 tonn CO2-ekvivalenter.Ved å bytte fra R134a til CO2 vil altså mulige utslipp være 1300 ganger mindre.
Solberg forteller at det etter hvert vil komme restriksjoner på hvor høy GWP kjølemediene kan ha. Om noen år vil man mest sannsynlig sette en grense på 400, og da vil GWPen til R134a være for høy.
Kortreist tank
Atle Monsås har tatt turen fra Skala Fabrikk på Heimdal der han er fabrikksjef. Det er Skala som har produsert tanken, og Monsås bekrefter det Solberg sier. Han forteller at det å bruke CO2 som kjølemedium før eller siden vil ta over for R134a og andre kjemiske stoffer. CO2 er et naturlig kuldemedium som produseres i fra luft. Det å benytte CO2 som kuldemedium øker med andre ord ikke forurensningen da det er tatt fra lufta.
- R134a vil etter hvert bli faset ut på grunn av effekten den har på miljøet, sier han.
- Ved å gå rett på CO2 nå gjør vi ikke annet enn å hoppe over et par andre kjemiske stoffer på veien.
Sloss om mat, melk og sigaretter
I dag er Skala Fabrikk de eneste i Norge som produserer denne typen gårdstanker. Det har lenge pågått samtaler mellom TINE og Skala om å få i havn en slik avtale, og det ser ut til at begge sider er fornøyd med utfallet.
- Dette er en kortreist tank, så her er det miljøbevissthet i alle ledd, sier John Solberg.
Han kan fortelle at to tanker til er på vei ut på norske gårder i disse dager.
- Dersom prosjektet er velykket vil tanker som kjøpes inn i fremtiden være med CO2 som kjølemiddel. Hvordan endringen på tanker som i dag har R-134a som kjølemedium er det ikke tatt stilling til enda, men vi ser på forskjellige muligheter, forteller Solberg.
Økonomisk gevinst
Det nye vidunderet til bonden på Hoston er eid og driftes av TINE, men bonden «leier» den. Solberg forteller at tankene, som ligger på omtrent 250 000 kroner, er litt dyrere enn de gamle tankene, men at prisen jevnes ut når den kommer i bruk.
- Den har et 20 prosent lavere strømforbruk enn de gamle tankene, forteller han.
- Den vil holde i 15–20 år, så på lang sikt vil det lønne seg både for oss og for bonden.
For det er ikke bare strømsparing og mindre klimagassutslipp den nye stålboksen kan skilte med. Solberg forteller at også bøndene kommer godt ut ved å sette inn de nye tankene.
- Med denne kjølemetoden produseres det en halv liter vann som holder 85 grader per liter melk. Det vil si at om du har produsert 1000 liter melk sitter du igjen med 500 liter varmt vann. Dette vannet kan brukes til vasking av melketank, melkerobot, oppvarmet drikkevann til kyrne, oppvarming av rom eller andre arealer, sier han.
På lang sikt vil altså bøndene spare penger på å slippe å varme opp vann. Dette forutsetter altså at de klarer å utnytte varmtvannet på en god måte.
- Oppvarmet drikkevann kan også øke melkeproduksjonen til kuene, så tanken har et stort potensial, avslutter Monsås.
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.