Havmerden som Salmar håper å kunne taue ut på Frohavet sommeren 2017, kommer til å koste over 500 millioner kroner.

Det opplyser konsernsjef Leif Inge Nordhammer i en e-post til Adresseavisen.

«Med hensyn til kostnadsramme har vi tidligere meddelt offentlig at den er estimert til flere hundre millioner kroner, men det er nå på det rene at de samlede kostnadene vil bli over en halv milliard kroner», skriver han.

Ti ganger så dyr?

Havmerden vil få plass til om lag 1,6 millioner fisk. Det tilsvarer åtte ordinære laksekonsesjoner. Et komplett anlegg nær land med plass til like mye fisk ville kostet 50-70 millioner kroner, ifølge bransjekilder.

Kostnadene varierer på grunn av lokale forhold, men havmerden ligger altså an til å bli opptil ti ganger dyrere enn et konvensjonelt anlegg.

Til gjengjeld får Salmar de eventuelle utviklingskonsesjonene i Frohavet gratis av staten. Konverteres de til ordinære konsesjoner etter 15 år, må Salmar ut med ti millioner kroner per konsesjon.

Det er samme pris som fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) forlangte i sist hun utlyste nye laksekonsesjoner. I det frie markedet omsettes laksekonsesjoner for godt over 50 millioner kroner.

I sum koster altså ikke havmerden så veldig mye mer enn det frøyværingene måtte punge ut med dersom de skulle kjøpt et eksisterende anlegg av en konkurrerende oppdretter.

Vil bruke norsk spisskompetanse

Etter at Aspaker for ei uke siden lanserte utviklingskonsesjoner for teknologi som kan revolusjonere oppdrettsbransjen, åpner det seg store muligheter for midtnorske teknologileverandører, mener bransjeeksperter.

«Der er sannsynlig at selve stålkonstruksjon og sammensetning vil skje i Kina, men norsk leverandørindustri peker seg som kompetent og konkurransedyktig når det gjelder de avanserte utstyrsleveransene», skriver Nordhammer i e-posten.

Kværner Verdal er spesialist på store stålstrukturer, men det er tvilsomt om verdalingene vil ta opp kampen mot kineserne.

- Leveranse av denne typen produkter ligger ikke innenfor vår strategi, og er ikke noe vi vurderer nå, sier kommunikasjonssjef Tove Strand Trana.

I tillegg til stålramme og gitter, trenger havmerden et avansert forankringssystem, et automatisk fôringssystem, et bolig- og kontrollsystem, styringssystemer, servicefartøyer og landanlegg, for å nevne noe.

- Det er billig å bygge stål i Asia. Derfor er det naturlig å gjøre det samme som når man bygger skip og oljeplattformer. Skroget bygges i lavkostland, mens spesialutrustning gjerne hentes fra nærområdet, sier Ivar Nygaard, som var prosjektleder da havmerden ble testet ved Marinteks havlaboratorium på Tyholt.

Nordhammer i Salmar vil ikke røpe detaljer rundt kontraktsstrategien eller mulighetene for midtnorsk industri.

«Vi får komme tilbake til saken rundt årsskiftet eller når vi har fått avklaring på vår konsesjonssøknad», skriver han.

- Dette er bare begynnelsen

Til uka er Trondheim vertskap for Tekmar-konferansen, som arrangeres av Sintef, Norsk Industri og andre aktører. Der kommer havmerden og liknende konsepter signert Nordlaks og Marine Harvest garantert til å bli en snakkis.

- En slik teknologisk nyvinning vil helt klart gi muligheter for leverandørindustrien. Norsk leverandørindustri til oppdrettsnæringen er verdensledende, sier daglig leder Kristian Henriksen i Akvarena, et nettverk for havbruksleverandørene i Midt-Norge.

Foruten Sintef, har selskaper som Global Maritime og Veritas vært involvert i utviklingen av havmerden. Fram til utgangen av fjoråret hadde Salmar-eide Ocean Farming brukt 20 millioner kroner på prosjektet, ifølge regnskapene.

- Havmerden og liknende konsepter gjør at vi får et bedre samspill på tvers av bransjene maritim, olje og havbruk. Det vil styrke hele næringen, sier fagsjef Stål Heggelund i Norsk Industri.

Heggelund tror teknologien har et stort potensial også utenfor Norge.

- Konseptet er ikke et endelig produkt, det vil bli utviklet videre. Dette er bare begynnelsen på et nytt industrielt eventyr for havbruksklyngen, sier han.

Salmar-sjef Leif Inge Nordhammer planlegger å bygge stålstrukturen til havmerden i Kina. Foto: KIM NYGÅRD, Adresseavisen