Aspaker besøkte tirsdag Marintek på Tyholt, der en modell av Frøya-selskapet Salmars planlagte havmerd har blitt testet i havbassenget.

I full størrelse vil merden være 110 meter i diameter og 67 meter høy, og statsråden sier dimensjonene er så gigantiske at man blir «svett på ryggen».

- Dette er neste generasjons oppdrettsteknologi. Det er jeg overbevist om, sa Aspaker da hun ble vist merden av lederen for nye havindustrier ved Marintek, Bård Wathne Tveiten, og professor og instituttleder for marin teknikk ved NTNU, Harald Ellingsen.

Teknologikonferanse

Aspaker besøkte Marintek etter å ha åpnet havbrukskonferansen Tekmar i Trondheim, der de blant annet diskuterte hvordan teknologi fra offshore og maritime bransjer kan overføres til oppdrettsnæringen.

Fiskeriministeren lanserte 20. november en ordning med utviklingskonsesjoner som er beregnet nettopp på prosjekter som Salmars havmerd. Ifølge kommunikasjonsdirektør Olav Lekve i Fiskeridirektoratet er det så langt tre aktører som har levert inn søknader om utviklingskonsesjoner.

I tillegg til Salmar har oppdrettsselskapet Nordlaks lansert et prosjekt de kaller Havfarm, som er et 430 meter langt og 54 meter bredt oppdrettsskip som kan romme rundt to millioner laks. Det er også kjent at Marine Harvest jobber med nye konsepter.

Aspaker sier at det i utgangspunktet ikke er lagt begrensninger på hvor mange utviklingskonsesjoner som kan bli tildelt.

- Vi har sagt at prosjektene skal ha stor grad av innovasjon og at det skal være betydelig risiko involvert. Da legger man lista slik at det ikke skal være en snarvei for å skaffe seg nye konsesjoner. Man skal vise at man virkelig tar næringen nye skritt inn i fremtiden, sier hun til Adresseavisen.

- Store teknologiske løft

Utviklingskonsesjonene ble etablert etter at Salmar ikke fikk tilslag da Fiskeridirektoratet i fjor delte ut såkalte grønne konsesjoner for utvikling av ny, bærekraftig havbruksteknologi.

- Jeg skal ikke begi meg inn på hvorfor de ikke fikk grønne konsesjoner. Nå har vi lagt til rette for disse utviklingskonsesjonene slik at vi skal kunne ta de store teknologiske løftene. Jeg er overbevist om at for Salmar og andre som jobber med neste generasjons havbruksteknologi, så er utviklingskonsesjonene et like godt verktøy, sier Aspaker.

Hun sier at det viktigste man oppnår ved bruk av denne nye oppdrettsteknologien er å ta i bruk nye områder lenger til havs. Salmars havmerd er designet for å ligge stabilt i bølger opp mot ni meter, og selskapet ønsker å bruke den i Frohavet nord for Frøya.

- Det er ikke til å legge skjul på at begrensningene på lokaliteter gjør det ekstra viktig å komme seg lenger ut i havet, sier Aspaker, og peker på ambisjonen om å femdoble norsk oppdrettsproduksjon.

- I tillegg handler det om miljøutfordringer som lus. Det er all grunn til å tro at anlegg lenger til havs, lenger bort fra elvene våre, vil være positivt, sier hun.

Vil koste over halv milliard

Prosjektleder under utviklingen av Salmars havmerd var den tidligere Statoil-direktøren Gunnar Myrebøe, som blant annet ledet offshoreutbyggingen av Snøhvit-feltet i Barentshavet. Den nedsenkbare stålriggen vil ha plass til om lag 1,6 millioner fisk, noe som tilsvarer åtte ordinære laksekonsesjoner.

Konsernsjef Leif Inge Nordhammer i Salmar har varslet at totalkostnaden vil bli på over en halv milliard kroner.

På spørsmål om konsesjonssystemet for oppdrett må legges om slik at det er selskapene med størst kapasitet til å investere som tildeles nye konsesjoner, så svarer Aspaker at det ikke er aktuelt:

- Nei, utviklingskonsesjonene er et utviklingsvirkemiddel. Den øvrige veksten i tiden fremover vil bli tildelt slik som nå, der man enten vokser på eksisterende biomasse eller gjennom tildeling av nye konsesjoner. Vi ser ikke for oss at det kommer så veldig mange prosjekter, så desto viktigere er det at vi har prosjekter som dette, sier hun og peker bort på modellen av havmerden.