Det handler ikke om å bare trives, men om å bli så oppslukt og engasjert at du glemmer både tid og sted.
- Det er ikke trivsel som skaper resultater. Kaffepausen er trivelig, men vil du skape noe må du gjøre en innsats. Du må tilrettelegge for engasjement og interesse. Da kan du jobbe selv om du er litt trøtt, du kan jobbe overtid fordi du syns det du holder på med er så meningsfullt. Tilfredshet er å føle godt, engasjert betyr å fungere godt, sier Vivoll Straume som har doktorgrad i positiv psykologi og er faglig leder i Mind.
Det kan derimot være slitsomt å komme seg fra tilfredshet til engasjement.
Ta grep selv
- Tilfredsheten er lettere tilgjengelig. Det handler om å dekke grunnleggende behov som mat, tak over hodet og gode relasjoner. I tillegg fyller vi på med dyre biler, kule klær og designervesker. De fleste i Norge er her allerede. Men det er først når du med engasjement og nysgjerrighet jobber deg gjennom utfordringer at du vokser som menneske og er fullt ut lykkelig. Det er en strevsom form for lykke, for det koster å komme dit, sier Vivoll Straume.
Vivoll Straume forsker på positiv psykologi. Det vil si at hun ikke er så opptatt av hva som gjør folk syke, hun er i stedet opptatt av å finne ut det motsatte – nemlig hvorfor de som er fornøyd og lykkelig på jobb faktisk er det.
Bruk dine styrker
Et viktig bidrag fra forskning innen positiv psykologi er hvordan man skal finne og bruke sine styrker.
- Forskning viser at å bruke styrker skaper energi og engasjement, lyst til å gjøre en innsats og fører ofte til bedre prestasjoner, sier Vivoll Straume og viser til at det finnes tester du kan ta på nettet, som for eksempel VIA-Strengths.
- Men du kan starte med å tenke på når du er på ditt beste. Mest sannsynlig er det når du er så oppslukt i det du holder på med at du glemmer både tid og sted, ja, til og med deg selv. Denne opplevelsen er det vi kaller flyt, og flyt henger nært sammen med andre fenomener som læring, utvikling, motivasjon, interesse og energi. Flyt er en fantastisk ressurs fordi opplevelsen er tilgjengelig for alle, vi er bare forskjellige på hvilke situasjoner som trigger den, sier Vivoll Straume.
Fremtidens lederrolle
Forskeren er opptatt av at lederen må spotte de ansattes styrker. Dermed vil lederrollen bli enda mer krevende enn hva den hittil har vært.
- Det er ikke bare teknologien som endres, men også kulturen og kravene fra arbeidstakere. Milleniagenerarsjonen har vokst opp i en kompleks tid med hodet og hjertet i parallelle virkeligheter – i spillverden, sosiale medier og i den «ekte» verden. De har ikke lært gjennom instruksjoner, men gjennom prøving og feiling, og hverdagen har vært preget av finanskriser, klimakriser, flyktningkriser og terror. Kanskje det er forklaringen på at de drives av prinsipper og verdier, ikke posisjoner, sier Vivoll Straume og viser til at de unge i dag har et helt annet tankesett enn eldre arbeidstakere.
- Spør du studenter på Gløshaugen hva de forventer av en fremtidig jobb så svarer mange at den må være bærekraftig og gi dem anledning til å utvikle seg som mennesker. Det ville ikke studentene som gikk der for 15 år siden ha svart. Dagens unge tenker større grad i team og de er opptatt av relasjoner og følelser.,
Sjeftittel er ikke nok
- Det har gått inflasjon i utdanning. Jobben du før kunne utføre med en bachelor må du i dag ha en master for å gjøre. Det du før kunne utøve med en master trenger du doktorgrad for i dag. Stadig flere tar lang utdannelse, og dermed vil stadig flere bedrifter være kunnskapsbedrifter, sier Vivoll Straume og mener at også dette gjør at rollen som sjef har blitt vanskeligere å fylle.
- Historisk sett har gjerne den med høyest ansiennitet blitt leder. Slik er det ikke lenger, og vi ser allerede tendensen til at spisskompetansen og ekspertrollen tilhører de ansatte. Fremtidens ledere må derfor i større grad være ekspert på mennesker og forstå betydningen av følelser, relasjoner, storytelling, dialog og lagspill. Heldigvis har flere forstått at god ledelse ikke bare er noe du kan beslutte. Du må trene deg, hver dag. , sier Vivoll Straume.
Styrke må brukes riktig
Det handler om å finne de ansattes styrker, men også å bruke dem i riktig mengde.
- Jeg er skeptisk til den enkle, kommersielle varianten hvor du bare skal finne styrkene dine og bruke dem mest mulig. Vi har sett de aller fleste styrker bli overbrukt. Tydelighet blir arroganse, kvalitet blir perfeksjonisme og effektivitet blir slurv eller at man stikker av i front. Hvis leder klarer å gi styrkebasert feedback heller enn ren kritikk, er det større sjanse for at medarbeiderene lytter og forstår og gjør en innsats for å endre seg. Dersom en ansatt stadig leverer rapporten for sent, men godt, kan lederen velge å kritisere personen som upålitelig, eller hun kan anerkjenne at grundighet og kvalitet er gode styrker, og videre veilede den ansatte på hva den skal gjøre mer av. For eksempel prioritering, delegering og planmessighet, sier Vivoll Straume som vet at dette ikke bare er enkelt.
- Når tilbakemeldingen oppleves som personlig kritikk får vi behov for å unnskylde, bortforklare eller gå i forsvar. Da stopper det der. Skal du lede andre inn i endring må du forstå mekanismene i kommunikasjon. Anerkjenn styrkene og skap forpliktelse gjennom å spørre hva den den andre trenger fra deg. Da øker sannsynligheten for endring, sier Vivoll Straume.