- Vi etablerer heller få bedrifter som vil få god omsetning, enn mange som kanskje ikke vil gå så bra.

Det sier administrerende direktør Anders Lian i Sintef Technology Transfer (TTO). For bare få år siden fikk Sintef TTO kritikk for ikke å etablere mange nok bedrifter.

Siden 2002 er det bare blitt etablert 22 bedrifter med opphav fra Sintefs kontor for kommersialisering av forskningsresultater. Til sammenligning har det tilsvarende kontoret ved NTNU vært involvert i oppstarten av 100 selskaper siden 2004.

Men Sintef-selskapene kan vise til både overlevelsesevne og relativt gode resultater: 20 av totalt 22 kan fortsatt karakteriseres som «levende» i dag. Noen er blitt solgt, mens andre har fortsatt virksomhet. Bare to selskaper er konkurs eller oppløst.

Adresseavisen har tidligere gått gjennom selskapene som er startet opp ved NTNU Technology Transfers, og funnet at halvparten av alle selskapene dør før de fyller fem år.

Vil skape store verdier

Anders Lian ved Sintef TTO understreker at kommersialisering av forskningsresultater er en del av Sintefs samfunnsansvar.

- Vi kommersialiserer kun den teknologien som vi ser vil skape store verdier. Det vil si at vi etablerer ganske få bedrifter hvert år. Dette fordi det er kostbart å kommersialisere et forskningsresultat, og fordi vi ut fra samfunnsansvaret vil få ut akkurat den forskningen som er til nytte for menneskene. Vi skal være sikre på at når bedriften startes, så er dette en båt som har fint driv forbi Munkholmen på vei ut i verden, sier Lian, og fortsetter:

- I 2014 etablerte vi kun én bedrift, i fjor fire. I år vil vi etablere fem bedrifter, og det er på det nivået vi vil ligge i årene fremover. Vi vil aldri starte opp 20 bedrifter på ett år, da knekker vi nakken og bedriftene blir ikke sterke nok. De skal være sterke nok til på sette solide fotavtrykk.

Sintef TTO viser gjerne til selskaper som Powel, Gassecure og Resman når de vil snakke om suksesshistorier. I fjor vår ble Sintef-knoppskuddene Gassecure og Resman solgt for over 1,5 milliarder kroner. Powel har utspring fra Sintef Energiforskning, og forventer i år en omsetning på rundt en halv milliard kroner.

- Suksessen vår ligger i at vi har en tett dialog med forskningen på Sintef og med investorer, sier Lian.

Her kan du lese alt om oppdrag gründer

- Stadig flere forretningsengler

Adresseavisen skrev tirsdag om hvordan flere gründerselskaper bukker under i den såkalte dødens dal, hvor oppsparte midler og offentlige tilskudd må erstattes av penger fra private investorer.

Sintef TTO mener imidlertid at stadig flere private investorer er villige til å bla opp.

- Antallet private forretningsengler her i Trondheim har helt klart økt. Det skyldes at det har vært noen suksessfulle løp allerede. Tidligere gründere som har solgt bedriftene sine med stor avkastning vil gi noe tilbake. De vil investere i andre sine ideer og også gi av sin kompetanse. Når det er flere forretningssengler, så viser det at det er god temperatur, sier Jostein Bjøndal, som er investeringssjef i Sintef TTO.

- Er det ikke stor risiko knyttet til å investere i nye teknologibedrifter?

- Jo, det er mer risiko knyttet til det enn å investere i eiendom. Men dette er forretningsengler som vet når en idé er godt fundert, de kan tidlig se hva som blir lønnsomt og ser hvor de selv kan bidra. For teknologinvestorer er Trondheim hovedstaden, mener Bjørndal.

Han får støtte fra konsulentselskapet Impello, som i sin årlige analyse av tilstanden for lokale teknologiselskaper klarte å identifisere 95 frittstående forretningsengler i regionen. Disse har investert én milliard historisk sett, og kan potensielt investere like mye i de neste fem årene, heter det i analysen.

Sintef TTO er imidlertid nøye på hvem de satser på.

Da de beste innen entreprenørskap skulle kåres før jul i fjor tok Sintef alle prisene.

Unik løsning på stort behov

- Vi søker rett og slett etter investeringsmuligheter der det er en unik løsning på et stort problem. Deretter sørger vi for at ideen kan demonstreres, og vi liker å se markedsmuligheter på én milliard kroner. Deretter finner vi noen som vil lede bedriften, dette er sjelden forskeren selv. Underveis snakker vi også med mulige investorer. Investorene bør helst være noen som kan noe innen samme bransje. Alt dette tar gjerne noen år. Så setter vi opp bedriften og følger den som eier, sier Bjøndal.

Etter en tid som eier selger Sintef seg ut.

- Vi selger oss helst ut så tidlig som mulig, for å slik sende penger tilbake til forskningen som igjen kan bli nye bedrifter, sier Lian.

Totalt finnes det i dag 45 teknologiselskaper med virksomhet i Trondheim som på en eller annen måte har sitt utspring fra Sintef. Disse selskapene hadde til sammen en omsetning på tre milliarder kroner i 2013, ifølge Impello.

Flere av Norges mest suksessrike gründere ble uteksaminert fra gamle NTH i 1991/92. Hva var det med nettopp denne årgangen? Se klassebilde av superkullet her.

Må tømme skuffene

Sintef TTO sitter på loftet. Flere etasjer under dem, i kjelleren, har Sintef IKT en akustikk-lab. Fra dette forskningsmiljøet kommer både Gassecure og Nacre.

- Det ligger mye i skuffene til forskerne, og med TTO har vi fått et system for å få det ut av skuffene og inn i en forretningsmodell. Vi synes det er artig å forske og lage nye produkter, men noen må ta tak i det og få det ut, sier forskningssjef Odd K. Østern Pettersen.

Konserndirektør ved Sintef IKT, Aage Jostein Thunem, passer alltid på å ha en portefølje med forskningsideer som skal bli bedrifter.

- Vi jobber nå med åtte bedrifter som har kommet til siden 2012. Disse jobber vi med å finansiere og sikre gode forretningsmodeller til. I tillegg skal vi jobbe med åtte nye bedrifter i år og det er fem bedrifter som skal ut fra og med 2018. Alt dette er firmaer vi er rimelig sikre på blir suksesser, og dermed får vi inn tunge investorer, tror Thunem.