- Mengden kapital og antallet private investorer i Trondheim er sterkt økende. Det er en myte at trøndere ikke investerer i teknologi.

Det sier ledende partner Erik Hagen hos Viking Venture. Selskapet på Bakklandet utvikler og investerer i norske teknologiselskaper. I porteføljen har de 39 selskaper, der 14 av dem har base i Trøndelag.

Med på laget har selskapet trønderske næringslivsaktører med penger. I en tid med innskuddsrente ned mot null leter de etter muligheter for høyere avkastning. Viking Venture lover 20 prosent, men risikoen er naturlig nok høyere.

- Vi har hatt med hos 133 millioner kroner fra private, trønderske investorer det siste halvannet året. De bruker oss som verktøy for å få tilgang til teknologiselskapene, sier Hagen.

Halv milliard fra trøndere

Totalt har investeringsselskapet forvaltet pengene til 53 trønderske investorer siden oppstarten for 15 år siden. 48 av disse investorene er privatpersoner. Til sammen har de investert 506 millioner kroner i trønderske oppstartsbedrifter, forteller Hagen.

- Dette er ikke banker, men privatpersoner. Tendensen er at dette er økende. Næringslivsaktører med bakgrunn i eiendom gjør dette. De kommer med kapitalen sin til noen de stoler på, sier han.

- Hvem er den typiske trønderske investoren?

- Vedkommende kommer gjerne fra en familie som har bygd opp noe gjennom næringsvirksomhet. Eller de er gründere av teknologiselskaper som har realisert store verdier. De har en formue på 50-500 millioner kroner. Kanskje har de bygd penger på eiendom, men ser de trenger et verktøy for å investere i teknologiselskaper, svarer han.

- For oppstartsmiljøet fungerer dere som portvoktere. Hvordan velger dere ut hvilke selskaper dere vil gå inn i?

- De må ha ubrutt vekst i noen år. De er gjerne i ferd med å tjene penger. De er villige til å ta et steg og vokse internasjonalt. De ser for seg en ny eier innen tre til fem år. De har en unik tjeneste og fornøyde kunder, sier Hagen.

Har solgt 19 selskaper

Viking Venture går altså ikke inn med penger i den aller tidligste gründerfasen. Dermed er investeringsselskapet uaktuelt for de aller minste - som kanskje har havnet i det oppstartsmiljøet refererer til som «dødens dal».

«Dødens dal» betegner fasen hvor selskapsgründere har gått tom for offentlige tilskudd og egne oppsparte midler, og derfor leter etter sin første private investor. For å bli regnet som et godt case for Viking Venture, som totalt har 1,4 milliarder kroner til forvaltning, må man ha kommet et steg videre.

- Vi er spesialister på å få selskaper opp til en omsetning på over 100 millioner kroner. Vi har vurdert to-tre tusen selskaper, men bare investert i én prosent av dem. Vi går aktivt inn i selskapet, og plasserer alltid to personer i styret. Rekruttering til de viktigste stillingene er en viktig oppgave, forteller Hagen.

Viking Venture bidrar til den videre finansieringen av selskapet og har gjennomført 206 emisjoner, som til sammen har innbrakt tre milliarder kroner. Investeringsselskapet bruker også oppkjøp av andre virksomheter som et verktøy for vekst.

Til slutt er likevel målet å selge selskapet - med solid avkastning.

- Vi har solgt 19 selskaper og deltatt i 57 exit-prosesser. Vi kommer i mål hver tredje gang. I fjor solgte vi selskapet Gassecure til tyske Dräger for 500 millioner kroner. 400 av disse millionene gikk tilbake til trønderske investorer, som gjerne reinvesterer, sier Hagen.

Ble solgt, fikk problemer

Men det er imidlertid ikke slik at alt Viking Venture tar i blir til gull. Investeringsselskapet var blant annet tungt inn i Revolt Technologies, et spin off-selskap fra Sintef som skulle utvikle neste generasjons batterier. Det gikk siden konkurs.

Viking gikk også inn med penger i Nacre, et selskap som den gang jobbet med industrialisering av et hørselvern med muligheter for trådløs kommunikasjon. Selskapet ble kjøpt av franske Bacou-Dalloz for 750 millioner kroner i 2007, der Vikings andel var rundt 300 millioner - noe som var ti ganger mer enn det som opprinnelig ble investert.

Det norske forsvaret var en tidlig kunde av den nyutviklede øreproppen «QuietPro», men sluttet å bruke denne da brukerne klaget over smerter og lydkvalitet. Produktet er senere forsøkt implementert i oljeindustrien.

Viking Venture bruker også sine egne penger til å investere, og går slik inn sammen med investorene. På spørsmål om hva det koster å la Viking forvalte pengene sine, svarer Hagen følgende:

- Benchmarken er syv prosent. Vi må over syv prosent årlig avkastning før Viking begynner å tjene penger.