I Trondheim har forskerne i mange år studert hvordan skip kan operere uten verken kaptein eller mannskap, og konsernsjef Walter Qvam i Kongsberg Gruppen spår en rivende utvikling av slike såkalte autonome fartøy i årene fremover.
Han mener at Norge med sine maritime tradisjoner både kan og bør ta en ledende rolle.
- Teknologien er i ferd med å bli mye mer tilgjengelig, men som med alle teknologi er vi nødt til å teste og eksperimentere. I den sammenhengen peker Trøndelag seg ut, sier Qvam til Adresseavisen.
Liker du å holde deg oppdatert på økonominyheter i Midt-Norge? Følg Økonomiadressa på Facebook!
Kystverket vurderer testområde
Bakgrunnen for ønsket er Kystverkets innspill til Nasjonal transportplan for 2018-2029, der de vurderer mulighetene for å etablere et geografisk område for testing av autonome fartøy.
Qvam mener at dette er et veldig godt initiativ, og tror det kan gjøre Norge til et av verdens fremste steder for å utvikle slik teknologi. Han peker på at Trondheim allerede har aktører som Sintef-selskapet Marintek, NTNU og forskningssenteret NTNU Amos (Senter for autonome marine operasjoner og systemer), samt flere relevante industriaktører, og at Trondheimsfjorden allerede brukes som testområde for andre forskningsprogram.
- Testing av denne teknologien er også godt forankret i myndighetenes tanker om havrommet som et satsingsområde, og godt forankret i et teknologimiljø som allerede er sterkt mange steder i Norge, sier han.
Qvam sier at Kongsberg Gruppens rolle er å gjøre teknologien tilgjengelig. Konsernets undervannsmiljø i Horten er ledende innen autonome undervannsfarkoster, mens de i Trondheim har flere virksomhet som jobber med maritim teknologi. Datterselskapet Kongsberg Maritime kjøpte nylig skipssimulatoren på Ladehammeren, og Qvam sier at det er fordi de har stor tro på området.
Kongsberg Maritime kutter 200 årsverk
Internasjonalt regelverk
For halvannet år siden presenterte DNV GL konseptet «Revolt», et elektrisk og ubemannet lasteskip utviklet spesielt for norskekysten, men selskapet har uttrykt usikkerhet for når slik teknologi vil bli tatt i bruk.
Qvam sier at vi nødvendigvis ikke vil få oppleve skip helt uten mannskap, men at fartøyene i første omgang vil styre og navigere selv. I likhet med førerløse biler er det store spørsmålet hvordan sikkerheten ivaretas, og Qvam sier at det vil være nødvendig med lange testprogrammer.
Han sier også at det vil ta lang tid å få på plass et internasjonalt regelverk for slike fartøy, og at det kan ta lang tid før slike skip kommer på vannet.
- Det er et veldig omfattende internasjonalt regelverk som omhandler skipstrafikk i dag, men jeg tror vi vil se en automatisering av stadig flere operasjoner, både innen det maritime og andre operasjoner, sier Qvam.
- Enorm mulighet
Professor Asgeir J. Sørensen er direktør for forskningssenteret NTNU Amos, som har et årlig budsjett på 70 millioner kroner. Sørensen anslår at 50 millioner av dette går til ubemannede fartøyer både til havs og i luften, og han tror i likhet med Qvam at Trondheim er godt posisjonert.
Sørensen sier at de ønsker å oppgradere Trondheim biologiske stasjon i Bynesveien til et testsenter for førerløse undervannsfarkoster, og at både fjorden og havområdene utenfor kan brukes til tester med forskningsskipet «Gunnerus».
- For Trondheim er dette en enorm mulighet både inn mot undervisning, forskning og industrialisering, sier han, og tror at dette vil skape nye arbeidsplasser både innen de store industriselskapene og gjennom nye oppstartsselskaper.