– De ønsker at vi skal opprettholde forbruket. Jokeren i norsk økonomi er forbrukeren, og slutter vi å bruke penger stopper hjulene og arbeidsledigheten går til himmels, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

Torsdag annonserte sentralbanksjef Øystein Olsen nok et rentekutt. Denne gangen skrudde de ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,50 prosent, slik flere sjeføkonomer spådde onsdag.

Samtidig annonserte sentralbanken også muligheten for ytterligere kutt i styringsrenten senere i år.

Liker du å holde deg oppdatert på næringslivet i Midt-Norge? Da anbefaler vi at du følger Økonomiadressa på Facebook!

Økt forbruk

– Med lave renter håper de at folk skal fortsette å bruke penger, men det er viktig at pengene brukes fornuftig. Blir en fristet til å ta opp ytterligere lån, eller øke forbruket uten å ha buffer, blir en langt mer sårbar om noe skulle skje, fortsetter Sandmæl.

Sentralbanksjef Øystein Olsen begrunnet avgjørelsen om å sette ned styringsrenten med svakere vekstutsikter for norsk økonomi, samt at de forventet at prisveksten etter hvert vil avta.

– Hvis du har mye gjeld ville jeg fortsatt å betale ned like mye på lånet som du gjør i dag, om ikke mer. Lag din egen fastrente, slik at det samme beløpet forsvinner fra konto hver måned uansett rente. Da blir også sjokket mindre den dagen renten stiger igjen, sier hun og setter opp følgende regnestykke:

– I fjor var SSBs prognoser en gjennomsnittlig lånerente på 3,2 prosent på et boliglån på to millioner over 25 år. I år spår de 2,4 prosent. Det betyr at du sitter igjen med et renteoverskudd fra i fjor til i år på 9500 kroner som kan settes av til pensjonstilværelsen, brukes til å betale ned lån eller til å dra på ferie. Det er mye penger.

Gradvis nedgang

Men selv om det er snakk om voksne summer vi sparer eller taper, avhengig av om vi har store lån eller mye på bok, er ikke Sandmæl helt overbevist om at alle tenker like mye over renteendringene. Det til tross for at hun trekker frem boliglånsrenten som noe som betyr mye for folks økonomi.

– Det er noe med at den har gått gradvis ned, og at det bare er snakk om noen hundrelapper hver gang. Men over flere år har nordmenn fått mye mer å rutte med enn de har hatt før, sier hun og viser til 90-tallet.

– Jeg tror mange av dem som hadde boliglån da boliglånsrenten var oppe rundt 16 prosent nyter utrolig godt av den lave renten som er nå.

– I tillegg kan vi som forbrukere absolutt bli mer bevisste på sparing. Åtte av ti nordmenn sparer i bank, og det gjør nå at pengene blir stående på stedet hvil ettersom prisene stiger mer enn det du får for å ha pengene stående i banken.

Lær av staten

Hun mener vi har mye å lære av hvordan den norske stat investerer pengene våre.

– Det handler om å spre pengene i flere leire for å få større avkastningsmuligheter. Er det mer enn fem år til du skal bruke pengene bør for eksempel noe puttes i aksjemarkedet.

Vi har også en del å lære fra resten av Europa når det gjelder forvaltning av egne penger. En undersøkelse gjennomført av DNB viste at fire av ti nordmenn har et månedlig budsjett. I resten av de europeiske landene er det tallet syv av ti.

– Noe av grunnen til det er at de har vært gjennom en finanskrise, men selv om vi ikke er helt der bør vi likevel bli mer bevisste på hvordan vi bruker pengene våre. Det å sette opp et budsjett for å kontroll, oversikt og for å hjelpe til med riktige prioriteringer er et veldig godt utgangspunkt for alle, avslutter Sandmæl.

Bankene avventer

Men selv om Norges Bank har kuttet styringsrenten er det ikke gitt at bankene kommer til å følge etter. Allerede i dag har enkelte banker innskuddsrenter under en halv prosent og utlånsrenter under totallet.

– Vi vurdere dette fortløpende, men det er flere ting som spiller inn på vår rente enn styringsrenten. Våre kostnader ved innlån og konkurransesituasjonen i bankmarkedet spiller også en rolle, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB.

Et lignende svar kommer kommunikasjonssjef Stian Arnesen i Danske Bank med.

– Vi har vært en av garantistene for konkurranse i det norske bankmarkedet, men det er for tidlig å si hvordan endringen i styringsrenten vil påvirke markedet og konkurransesituasjonen, som er to av elementene vi vektlegger nå vi setter vår rente, sier han.

Også Sparebank1 SMN er avventende.

– Vi vurderer hva vi skal gjøre, men har ikke tatt noen beslutning foreløpig, sier kommunikasjonsdirektør Hans Trostad.