Alexandra Bech Gjørv presenterte torsdag sitt første årsregnskap etter at hun tok over som konsernsjef i Sintef ved årsskiftet.

- Det er både begeistring og bekymring. Det er en alvorlig bekymring at problemer for kunder i mange av våre markeder trekker ned resultatet, men vi gjør tiltak som skal sikre at vi produserer det markedet etterspør, sier Gjørv.

Sintef, som er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon, fikk et underskudd før skatt på 293 millioner kroner. Underskuddet skyldes en regnskapsmessig engangseffekt på -353 millioner i forbindelse med avviklingen av ytelsespensjon for ansatte.

- Tjener for lite

Uten denne engangseffekten, ville Sintef hatt et overskudd før skatt på 60 millioner. Ledelsen er ikke fornøyd med det.

- Den ordinære driften er for svak, og vi har gjort mange kostnadsbesparende tiltak utover 2015, sier Gjørv.

I fjor ble kostnadene kuttet med vel 200 millioner kroner, og Sintef har nå rundt 100 færre ansatte uten å ha sagt opp noen. Ved årsskiftet hadde forskningsstiftelsen 1975 ansatte.

- På en del områder har vi tatt ned bemanningen. Andre har ikke den kompetansen vi trenger. Vi ser på tiltak, som dels er nedbemanning og det å være tettere på kundene for å forstå kompetansen de etterspør bedre, sier Gjørv.

Fra olje til laks

Lavere oljepris og lave kraftpriser har ført til at Sintefs kunder dropper eller skyver på forskningsoppdrag. Det er særlig Sintef Marintek som merker at det er dårligere tider hos kundene.

- Oljeserviceselskapene gjør ikke tester på Marintek når de ikke bygger nye skip. Et av tiltakene er da å satse på havbruk og offshore vindkraft. Cruisebransjen går også bra, sier Gjørv.

Hun viser til oppdrettsselskapet Salmar som tester ut sin nye havmerd i Marinteks laboratorier, og Sintef skal også samarbeide med Marine Harvest dersom de får ja til å legge en forskningsstasjon i sjøen ved Sula.

Oppdrag knyttet til olje og gass utgjør rundt én tredel av inntektene til Sintef.

- Ny tekno for å spare

Selv om oljebransjen reduserer pengebruken, ser Sintef også nye oppdrag i at oljeselskapene må spare.

- Oljeselskapene er fortsatt avhengige av ny teknologi, for å få mer effektiv drift. De nye digitale teknologiene kan gi en mer kunnskapsbasert og målrettet vedlikeholdspolicy. Jeg tror også vi kan være med på å finne løsninger som gjør at man kan knytte mindre oljefunn til eksisterende infrastruktur. Her er Flerfaselaboratoriet på Tiller en ressurs, sier Gjørv.

Dårligere tider skaper også tøffere konkurranse.

- De blir mer krevende kunder, det blir mer press på priser og mange vil ha forskningen på kortere tid, sier Gjørv.

Solgte to spin-off

Blant lyspunktene i Sintefs regnskap er salget av de to spin-off bedriftene Resman og Gassecure i fjor, som til sammen ble solgt for 1,5 milliarder. Sintef fikk 93 millioner for sine eierandeler.

Andre viktige begivenheter for forskningsstiftelsen var blant annet åpningen av Sintef Energy Lab i september. Den er blant de mest avanserte i Europa, og skal brukes til å utvikle nye energiløsninger.

Av 17 nye senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som Norges forskningsråd opprettet i fjor, er Sintef med i ni, og er vert for fire. Sentrene driver langsiktig forskning i samarbeid med bedrifter.

- EU-forskning er best

I fjor hadde Sintef 5445 oppdrag for 3792 kunder. 50 prosent av inntektene på 3,2 milliarder kom fra norske bedrifter. 16 prosent av inntektene kom fra internasjonale oppdrag. Nesten halvparten av de internasjonale inntektene kommer fra prosjekter finansiert av EU. For å oppfylle Sintefs ambisjoner om å være verdensledende på det man satser på, er det viktig å delta i EUs forskningsprogram, sier Gjørv.

- Der er attraktivt å være med i EUs forskningsprogram, hvor vi er en del av verdens fremste kunnskapsnettverk. EU dekker ikke fullt ut norske kostnader. Vi får ikke godt betalt for det, men det er en investering. Der blir vi målt, de beste når gjennom. Dersom vi ikke går med overskudd på annen forskning mister vi mulighetene til å investere i denne kunnskapen, sier Gjørv.