Kanskje, men bare kanskje, vil det dryppe på noen trønderske teknologiselskaper. Men pengeplanen kommer senere.
Han er på en av sine fem-seks årlige Trondheims-turer. Denne kvelden er det sommerfest for Reitangruppen. I mørk blå dress, uten slips, men med silketørkle i brystlommen og en dresspose i høy hånd over steinhellene, svinger Magnus Reitan rundt hjørnet til nordre sidebygg på Lade gaard.
Bak seg har han elleve år som kioskkonge, toppsjef for Reitan Convenience, Europas nest største servicehandelaktør. Foran: ansvaret for Reitan-formuen.
- Vi snakker flere milliarder i ledig likviditet. I tillegg har vi en veldig høy kontantstrøm, sier Magnus Reitan.
Enkelt og greit
Under en parasoll står sjampanjeglassene klar til årets sommerfest for om lag 300 leverandører, samarbeidspartnere og andre gjester av Reitangruppen. Adresseavisen får treffe Magnus Reitan i arbeidsleiligheten hans på tunet på Lade noen timer før festen sparkes i gang.
Storebror Ole Robert har leilighet ved Nidelva til når han er i hjembyen. Magnus nøyer seg med denne. I Oslo bor han mer standsmessig. Ifølge Finansavisen betalte han 50 millioner kroner for en villa på Gimle, like ved Ole Robert og hans familie.
Her i nordre sidebygg er det soverom til Magnus og kona Siv Beate, sønnen Kristoffer (18) og dattera Viktoria (16). Et enkelt bad og kjøkken, og en liten Ikea-møblert stue. Hotellryddig. Det enkle er kanskje ofte best. Også for milliardærer.
- Det er så enkelt å være her. Hver gang jeg skal til Trondheim, så skal jeg på Lade. Så lenge faren min ikke trenger dette til noe annet, er det veldig ålreit å være her, sier Magnus.
Ny jobb
Reitans grunntanke om det enkle skal også inn i forvaltningen av konsernets overskuddsmilliarder; Magnus Reitans nye ansvar som administrerende direktør for nyetablerte Reitan Kapital. Og kapital er det en del av i Reitangruppen om dagen. Mer enn de trenger å bruke på egen virksomhet.
- Vi har en større kontantstrøm en det vi trenger å bruke, enn det vi bør bruke til å reinvestere i selskapene. Det som blir til overs skal jeg forvalte på best mulig måte, sier Magnus Reitan.
Pengebingen har vokst. Salg av aksjer i svenske Axfood alene har gitt en gevinst på 3,7 milliarder kroner. Resterende aksjepost er verdt anslagsvis 1,65 milliarder. Gjelden, hovedsakelig etter at Reitangruppen kjøpte Narvesen nedbetalt. Hvor mye Magnus Reitan skal råde over i sin nye jobb, er ikke bestemt ennå. Men lommerusk blir det ikke.
- Reitangruppens selskaper genererer 1,5 milliarder i året som ikke brukes til noe spesifikt. En del vil helt sikkert gå til spennende prosjekter både i Rema, Convenience, UnoX og Reitan Eiendom. Det som blir til overs får jeg til å investere, sier han.
Kort London-eventyr
Investeringsansvar i Reitan har lillebror hatt før. Sommeren 2001 dro 26 år gamle Kjell Magnus Reitan til London med 150 millioner kroner i lommen. På CV-en hadde han økonomiutdannelse fra Norges Handelshøyskole i Bergen og etablering og drift av KMR Finans AS, senere Allegro Kapitalforvaltning, som for lengst er solgt. Reitanfamilien har i 9,9 prosent i selskapet som fortsatt har hovedkontor i Trondheim.
- Jeg hadde lyst til å bevise at jeg kunne klare å skape noe på egen hånd. Så ble Allegro etter hvert solgt til Sparebank 1. Da hadde jeg egentlig fylt det egoet. Jeg hadde bevist noe, at jeg kunne klare å skape noe. Deretter var det rett inn i familiebedriften, forteller han.
Med base i City of London skulle han etter årtusenskiftet gjøre familien enda rikere på investeringer i norske og utenlandske IT-selskap. Lade gaard dugde ikke lenger som hovedkontor for daværende Reitan Invest. Men eventyret ble kortvarig.
Året etter hadde familien tapt 70 millioner i totalt åtte selskap, alle norske, da it-boblen sprakk. Og med milliardkjøpet av Narvesen, ble virksomheten i Reitan Invest avsluttet. Magnus kom hjem, uten første fornavn nå. Britene hadde såpass problem med å uttale Kjell at han like godt varslet Folkeregisteret om at han droppet det helt.
- Nettogevinsten fra investeringsvirksomheten ble betydelig bedre på sikt. Investeringen i Hello, som senere ble til Sense, deretter Chess og til slutt solgt til Telia, ga oss en gevinst på 500 millioner. Altså gikk vi 430 millioner i pluss, forteller 41 år gamle Magnus Reitan i dag.
Presenningeffekten
Hjemme ventet jobb som finansdirektør. Alle pengene han skulle investere, og en del mer, gikk med til oppkjøpet av Narvesen og å ta selskapet av børs. Nå var det gjeld som skulle betjenes.
- Det var da vi la en stygg presenning over bautaen her ute, sier han og peker ut vinduet mot den for lengst presenningsfrie gårdsplassen foran hovedbygningen.
- På bautaen står verdigrunnlagene våre. Nummer tre at vi skal være gjeldfri. Så da vi måtte ta opp gjeld for å kjøpe Narvesen, la vi en presenning over. Jeg husker så godt den perioden. Uansett hva vi jobbet med, om vi skulle gjøre oppkjøp eller nesten uansett hva vi skulle ta av beslutninger, beregnet vi presenningseffekten.
Flere oppkjøp kom. Lidl, HydroTexaco og oppkjøpet av R-kioski i Finland og Baltikum. De to siste under Magnus' ansvarsområde fra 2005 som for sjef for kioskvirksomheten.
- Nå har vi ikke kjøpt noe siden 2012. Vi liksom helt gjeldfri og begynner å akkumulere en del overskuddslikviditet som må forvaltes, sier han.
Ambisjonen om gjøre Reitan Convenience til Europas størte på servicehandel, står «defiitivt fortsatt ved lag» som han sier. Og selv om ansvaret er overlatt til langvarig Reitan-medarbeider, Johannes Sangnes, vil Magnus fortsatt ha en hånd på rattet.
- Der jo litt av det som er bakgrunnen for Reitan Kapital. Jo større krigskasse vi har, jo mer solid eierselskap er Reitangruppen, jo større muligheter har Reitan Convenience til å bli størst i Europa.
- Dødskjedelig
Strategien for investeringene Magnus skal styre, legger familien i september. De første investeringene kommer trolig rundt nyttår. Linjen har Reitan Kapital-sjefen klar.
- Risikomessig blir det dødskjedelig, ler han.
- Vi kommer ikke til å investere i enkeltselskaper, i hvert fall ikke i startfasen. Det kommer til å være i aksjefond og rentefond globalt. Litt sånn oljefond-strategi med lav risiko. Hovedanliggendet er å sikre Reitangruppens virksomhet i alle selskapene våre.
- Hva er tidsperspektivet på investeringene?
- Evigheten. Som oljefondet. Det har evighetens perspektiv som skal bidra til soliditeten til hele Norges befolkning. Reitan Kapital skal være på samme måte: bidra til soliditeten og langsiktigheten til Reitangruppen som familieselskap, og være en krigskasse eller en buffer inn i tøffere tider.
- Du skal ikke komme oftere til Trøndelag, da. Bruke noen kroner her?
- Det kan godt hende at det å investere i spennende teknologiselskaper med utspring fra NTNU Sintef og sånt at det kan være en del av investeringsstrategien til Reitan Kapital over tid. Jeg håper jo på mange måter at vi kan få plass til det.
- For det første fordi vi er glade i byen, og for det andre fordi vi har sittet og sett på at det ene selskapet etter det andre, med utspring i Trondheim, forsvinner ut og blir solgt til utlandet. Så at vi over tid kan være med og bidra til at vi kan få frem flere suksesser, og ikke minst at vi klarer å bevare dem på norske hender litt lengre enn vi har gjort historisk, er en ambisjon jeg har på sikt. Det blir i så fall som en del av en større portefølje.