Så godt som hver dag det siste året har Mia Therese Sollihaug vært på plass på Selbubakarn klokken ti på formiddagen. Ikke for å handle med seg et brød eller ta seg en kopp kaffe, men for å lage granola, en type frokostblanding, når bakerne ved bakeriet er ferdige med å lage dagens boller og brød.
- Det går rundt på et vis, men jeg har levd fra dag til dag. Det er først nå vi begynner å gå i pluss, sier 34-åringen.
I fjor bestemte hun seg for at det å lage økologisk lokalmat var det hun ville gjøre. Hun sa opp jobben som førskolelærer, og begynte å produsere frokostblanding under navnet Lykkemat.
Matfestivalen blir rekordstor
Matfestival får 200.000 kroner for å lære barn å like fisk
Lokalmat omsatte for 4,2 milliarder
- Jeg startet på null, og fikk støtte fra Innovasjon Norge for å produsere til testsalg. Det ble vanskelig å få tak i nok norske og økologiske råvarer på kort varsel, så jeg endte med å lage hundre poser til lanseringen under matfestivalen i Trondheim i fjor. De ble solgt ut på under en time.
Hittil har hun siktet seg inn på mindre spesial-butikker. Mandag skal hun i møte med en dagligvarekjede i håp om å få innpass i deres hyller.
I en undersøkelse gjennomført av Nielsen Scan Track kommer det frem at salget av norsk lokalmat har økt med 10,3 prosent fra oktober 2014 til oktober 2015. I den perioden var omsetningen av denne typen mat og drikke på nesten 4,2 milliarder kroner. dagligvareomsetningen som helhet vokste til sammenligning med 3,5 prosent i samme periode.
- Det er viktig å huske at denne undersøkelsen kun har med salget i dagligvarebransjen, og ikke det som selges under matfestivaler og bondens marked. Heller ikke det som selges i gårdsbutikkene eller til hoteller og restauranter er med i den oversikten. Derfor er nok den reelle omsetningen i bransjen større, sier Nina Sundqvist i Matmerk.
De har i samarbeid med blant andre Rema 1000, Coop/Ica, Norgesgruppen og Landbruks- og matdepartementet laget siden Lokalmat.no som fungerer som en portal for lokale mat- og drikkeprodusenter i Norge.
Ifølge dem defineres lokalmat som «...mat- og drikkevarer med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller råvarer».
Også i de enkelte dagligvarekjedene opplever de at etterspørselen etter lokalmat øker. Innkjøpssjef Geir Haugnæss i Bunnpris sier at hittil i år har omsetningen av lokalmat økt med ti prosent mer enn den totale veksten for alle Bunnpris-butikkene.
Tall kjeden har hentet ut for Adresseavisen viser at de hittil i år har solgt lokalmat for 20 millioner kroner, mens de i samme periode i fjor solgte for 16,7 millioner.
Fra italiensk til kortreist mat
Gjærer te til matfestivalen
Positiv spiral
- Butikkjedene er kjøpmenn, så når de ser vekst innenfor en kategori rydder de plass og har tålmodighet med produsentene. Dette gir et større mangfold, så det blir en positiv spiral, sier Sundqvist.
Aud Herbjørg Kvalvik, seniorrådgiver i Innovasjon Norge, har jobbet med lokalmat siden 2001. Hun påpeker at det å komme inn i hyllene til en kjede ikke er noe alle bør sikte seg inn på.
- Jeg tror ikke det er saliggjørende for alle å komme seg inn i kjedene. Alt koker ned til behovet for lønnsomhet, og mange opplever kraftige voksesmerter i møte med kjeden, sier hun.
Fra små gårdsutsalg til store butikkhyller
- Marked med potensial
Innovasjon Norge opplyser at et sted mellom 30 og 50 lokalmatprodusenter til enhver tid får støtte fra dem til å blant annet produkt- og markedsutvikling eller til å investere i nødvendig utstyr.
- Lokalmat er et marked med potensial, og det er mye som foreløpig ikke er hentet ut. Det er bra at mange prøver og viser at det går an, men det er jaggu mange som har prøvd og opplevd at det koster mer enn det smaker, fortsetter Kvalvik.
- Vi ser at hoteller og restauranter bruker mer og mer mat som har lokal forankring. Forbrukeradferd er vanskelig å endre, men vi ser positive tendenser. Flere med god husholdningsøkonomi koster på seg lokal mat, sier seniorrådgiveren.
- Desverre har ikke så mange av dem vi kaller lokale matprodusenter så høy timeslønn.
Det har også Sollihaug merket godt, selv om den økonomiske usikkerheten ikke er noe hun har tenkt så mye på.
- Har en troen ordner det meste seg, men det har vært noen motbakker. Nå håper jeg at jeg kan få ansatt en person i løpet av året. Når jeg jobber alene rekker jeg ikke å lage mer enn hundre pakker om dagen, så skal jeg ekspandere driften må det flere hender til, avslutter hun.
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.