- Mange tror de har skutt gullfuglen når de blir kjøpmann for Reitan. Det stemmer nok ikke, sier Lothe.
Fem år etter at hun signerte franchisekontrakt og ble kjøpmann i Reitan-eide Narvesen, var hun i januar i år ute av systemet. Mange erfaringer rikere og svært kritisk til måten Reitan Convenience styrer sine kjøpmenn.
Nå gir hun oss et sjeldent innblikk i det indre liv i Narvesen-kioskene og en knallhard arbeidshverdag som ifølge henne, ikke smaker like mye som det koster.
- Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg ikke signert med Reitan, sier Nina Pevik Hammer Lothe.
- Rot hos Reitan
Adresseavisen har snakket med flere tidligere Narvesen-kjøpmenn. Det som går igjen er historier om høy franchiseavgift, påtvungede varer, feilregistrering av svinn som kjøpmannen må dekke og enorm arbeidsinnsats, men lite lønn.
Noen av dem vi har snakket med er fortsatt kjøpmenn eller har hatt kontrakt med Reitan helt frem til i år. Andre har gitt seg for ett eller to år siden. Hovedsakelig fordi jobben som franchisetaker i Narvesen, krevde enorm arbeidsinnsats, men som regel lite lønn.
- Jo da, det finnes noen kjøpmenn som jobber livet av seg og tjener greit. Men så er det mange flere som jobber like mye, men som ikke har sjans til å få gode resultater på grunn av hvordan systemet er lagt opp, sier Lothe som er den eneste av de vi har snakket med som ønsker å stå frem med navn.
Mener de har en god modell
Fra Reitan-systemet avvises kritikken.
- Vi mener vi har en god modell, og de aller fleste av våre kjøpmenn driver godt, har kontroll på økonomien og butikken, og tjener gode penger, sier Ida Håvik, sjef for kommunikasjon og samfunnskontakt i Reitan Convenience, Reitan-selskapet som eier Narvesen-kjeden gjennom Reitan Convenience Norge (RCN).
Hun er blant annet uenig i at franchiseavgiften kjøpmennene må betale er for høy og påpeker at RCN står for alle husleier og større investeringer i utstyr og lokale, og i tillegg dekker franchiseavgiften markedsføringskampanjer, opplæring, regnskap- og lønnstjenester, IT-systemer og støtte til drift og salg.
- Det er altså ikke slik at franchiseavgiften er ren fortjeneste for RCN, sier hun.
- I vår avtale baseres franchiseavgiften på fortjenesten til butikken, og ikke omsetningen. I praksis betyr dette at Reitan Convenience Norge (RCN) kun tjener penger når våre kjøpmenn tjener penger, og at vi derfor har en sterk felles interesse i at butikken går med overskudd. Vi ønsker aldri at noen kjøpmenn skal få økonomiske utfordringer, og hver gang vi ser at en kjøpmann har vanskeligheter setter vi inn store ressurser på å bedre lønnsomheten, sier hun.
Kjøpmennene, de fleste tidligere franchisetakere i Narvesen, vi har snakket med, har en ganske annen oppfattelse av virkeligheten. Nina Pevik Hammer Lothe forteller om årslønner ned i 250 000 kroner for å jobbe syv dager i uka, de fleste dagene 10-13 timer.
- På det verste gikk jeg tre måneder uten noen utbetaling i det hele tatt. Hadde det ikke vært for at jeg er gift, hadde jeg mer eller mindre sittet på gata. Da jeg til slutt sa opp, var jeg fysisk og mentalt utslitt, sier den tidligere Reitan-kjøpmannen.
Les også: - Familien lever i luksus på kjøpmennenes slit
Les også: Internasjonal lederpris til Reitan
Avgift øker med omsetningen
Lothe startet som kjøpmann ved Narvesen Vikhammer i Malvik fra 2011, og deretter ved Narvesen Torgkvartalet i Stjørdal fra 2013.
Selv om Narvesen-kioskene drives av kjøpmannseide selskap gjennom franchise, er Reitans regler og kontroll med hvordan kioskene skal drives, såpass omfattende at det langt fra er bare opp til hver enkelt kjøpmann hvordan resultatet blir, mener flere vi har snakket med.
RCN krever at omsetningen skal inn på deres konto og at utgiftene trekkes derfra. Først og fremst franchiseavgiften, Reitans andel av inntjeningen.
Avgiften varierer. Etter det Adresseavisen kjenner til, fra 25 prosent til over 50 prosent av bruttofortjenesten hos enkelte.
Årsaken til den differensierte avgift er, ifølge Ida Håvik i RCN, at avgiften beregnes ut fra faktisk fortjeneste og kostnader som varierer fra kiosk til kiosk og ulik avgift benyttes for å sikre «at kjøpmennene skal kunne tjene penger uansett om butikken, og dermed omsetningen, er stor eller liten», som Håvik sier.
Les også: Dommen klar for tidligere Rema-kjøpmann
Måneder uten lønn
Av kjøpmannens andel trekkes blant annet lønn og andre personalkostnader, vareinnkjøp, strømforbruk og andre løpende driftsutgifter. Og svinn. Det som er igjen, utbetales til kjøpmannen. Og når særlig svinnandelen varierer, er det ikke alltid det som er igjen blir stort å leve av.
- Reitan skal ha pengene sine uansett. Registreres det svinn, også om registreringen er feil, taper kjøpmannen penger. Og hvis vi får penger til gode etter en varetelling, settes de på hold. Reitan går alltid i pluss, sier Lothe.
Fra en årsomsetning på over 1,2-1,3 millioner hver måned på Torgkvartalet pluss 850-900 000 på Vikhammer, varierte utbetalt lønn til kjøpmannen selv såpass at det ble en nervepine fra måned til måned, ifølge Lothe.
Les også: Dette er de mest lønnsomme Rema-butikkene i Norge
Påtvinges varer
Lothe anslår at omtrent 25 prosent av varene i løpet av året var varer hun ikke hadde kontroll på, men som hun like fullt hadde ansvaret for å selge og betale for. Varer hun brant inne med, ble stort sett registrert som svinn.
- Kjøpmennene bestiller jo varene selv ut fra hva som går godt i hver enkelt kiosk. Men fordeltvarene kommer fra Reitan, enten vi vil eller ikke. Ofte upopulære varer med dårlig dato, og da ble svinnet veldig høyt. Det måtte vi betale for, sier hun og nevner eksempler som gourmetpølser til 62 kroner, meieriprodukter, sjokolade med dårlig dato.
Flere andre kjøpmenn Adresseavisen har snakket med, bekrefter dette. Noen fordeltvarer fikk kjøpmennene oppgjør fra Reitan om de ikke solgte, men som regel ikke. Og i hvert fall ikke for alt, sier flere som dermed igjen har en annen oppfatning enn den ordningen som beskrives av Reitan-systemet.
- Den eneste gangen kjøpmennene får tilsendt varer de ikke selv har bestilt, og som ikke kan avbestilles, er når RCN introduserer nyheter eller gjør endringer i sortiment. De får da tilsendt et begrenset antall produkter i én første leveranse, som RCN dekker eventuelt svinn på. Utover dette er det fortsatt kjøpmannen selv som avgjør alle varebestillinger. For øvrig plikter alle våre leverandører å levere varer i henhold til bransjestandarder for datomerking og dersom disse ikke overholdes har kjøpmannen rett til full refusjon, sier Ida Håvik.
Les også: Opprør i svenske Reitan-kiosker
- Ikke gehør for feil
At kjøpmannen i det store og det hele selv er økonomisk ansvarlig for svinn, er ingen av kjøpmennene vi har snakket med i tvil om. Registreringen av svinn, er det imidlertid Reitan-systemet som har kontroll på. Og oppdager kjøpmannen feil, er det ifølge flere svært vanskelig å få gehør i Reitan-systemet.
- En av mine ansatte tastet en gang feil da hun skulle registrere et svinn på 2,5 hg smågodt, men tastet feil så registreringen ble på 22 500 kroner. Jeg prøvde å forklare distriktskontoret at vi ikke totalt i hele kiosken hadde smågodt for 22 500 kroner. Men de trakk beløpet likevel. Jeg fikk tilbake 5–6000 kroner. Det var alt. De trodde meg ikke, selv om registreringen var umulig høy, sier Lothe.
I juli 2015 hadde hun fått nok av livet som Narvesen-kjøpmann og leverte oppsigelse til Reitan. Etter seks måneders oppsigelsestid var over, ble kiosken overlevert ny driver.
Avviser kritikken
Høy franchiseavgift, store kjøpmannskostnader ved svinn, påtvungede varer og skjev økonomisk byrde; alt avvises av Reitan Convenience når Adresseavisen legger frem kjøpmanns-kritikken for dem.
Hun avviser blankt Lothes påstand, som flere kjøpmenn har stilt seg bak, om at «Reitan skal ha pengene sine uansett».
- Det er feil. Franchiseavtalen er svært tydelig på hvem av partene som bærer det økonomiske ansvaret i ulike situasjoner. For eksempel har kjøpmannen ansvaret for eget varelager, mens RCN har ansvaret for større investeringer og utstyr til butikken, sier Håvik.
Hun er heller ikke enig i at feilregistrering av svinn belastes kjøpmannen, som for eksempel smågodteriet i Lothes kiosk.
- Dette høres veldig underlig ut. I vårt system er det slik at hvis man trykker feil på kassen så kan kjøpmann enkelt korrigere dette selv der og da. Hvis kjøpmannen av en eller annen grunn unnlater å korrigere feilen på kassen samme dag, og det er snakk om et større beløp, vil RCN bistå med dette. Uansett vil alle feilregistreringer av kasserte varer korrigere seg automatisk ved neste varetelling. Det går med andre ord ikke an å skape et svinn som ikke er der, sier Håvik.
Ifølge Håvik tjener en kjøpmann i Reitan Convenience Norge, som dekker både Narvesen og 7-Eleven, i gjennomsnitt 755 000 kroner i året. Lothes beskrivelse av årslønn ned i 250 000 kroner og måneder uten utbetaling i det hele tatt, kommenterer Håvik slik:
- Vi har forståelse for at Lothes opplevelse av å drive egen butikk har vært tøff for henne. Det er imidlertid slik at det stilles en del krav til en franchisetakers evne, interesse og innsats for å skape egne resultater. Butikken er i dag, med ny kjøpmann, vekstvinner i sin region med tilsvarende forutsetninger og rammevilkår.
Les også: 1000 nye kiosker i boks for Reitan
Les også: Eks-kjøpmenn må ut med nesten 800 000 etter at nytt gruppesøksmål
