– Sitter du i landskap eller har du eget kontor?

– Akkurat nå deler jeg et kontor med to andre, så det er fryktelig trangt her. Men neste uke flytter vi, fra Idungården til en brygge i Kjøpmannsgata. Der får vi endelig landskap med plass til alle og det gleder jeg meg til. Jeg har aldri trivdes på eget kontor. Landskap gir best informasjonsflyt, det er mye viktig prat utenom møter og i landskap får alle raskt vite alt. Jeg mener også det gir et bedre arbeidsmiljø.

– Hvordan kommer du deg på jobb?

– Jeg bor på Bakklandet og jobber i Midtbyen, så svaret er selvsagt at jeg sykler. Jeg har en gammel sykkel uten gir som jeg kjøpte brukt for 250 kroner, den passer perfekt til jobben. Men Ungt Entreprenørskap Trøndelag har også et kontor i Steinkjer, og jeg prøver å være halvparten av arbeidstiden min i nordfylket. Derfor har jeg kundekort hos NSB og jeg storkoser meg på Trønderbanen, da får jeg jobbet begge veiene.

– Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?

– Jeg er nok ikke en A4-leder. Jeg trives best med en uformell tone og er ikke redd for å ta opp det jeg måtte ha på hjertet,om det er én til én eller i plenum når det er naturlig. Jeg mener en positiv internkultur er det viktigste i en organisasjon, og at den blir best med en slentrende og heller uformell stil. Holdninger og verdier er viktig og gir det beste resultatet, samt en trivelig måte å jobbe på. Men de som jobber med meg vil nok påpeke at jeg er triveligst etter klokka ti og ikke rett etter åtte om morgenene, for jeg er et utpreget b-menneske.

– Drar du på fest sammen med dine ansatte?

– Vi er bare åtte ansatte, så det ville vært bra snodig om jeg ikke var med på festene. Dessuten er det jo en artig gjeng, så å få bli med på fest er ren bonus. På fest blir vi gjerne sittende og prate om helt andre ting enn jobb, og det liker jeg. Men dersom noen forsøker seg med en medarbeidersamtale klokka halv to om natta så skygger jeg raskt banen.

– Er du også med på nachspielene?

– Jeg har ingen regel om å ikke bli med på nachspiel, men jeg er likevel sjelden siste mann som drar hjem. Det er noen her som kan holde på desperat lenge.

– Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?

– Jeg har vært med på nedbemanne og det er tungt og tussig. Hver en stein må snus før en kommer dit. Det handler en stor inngripen i privatlivet, det berører hjemmeøkonomien. Å gi et slikt budskap sitter i meg i ukes- og månedsvis etterpå, og selv om det er lenge siden sist jeg måtte gjennom det, så kjenner jeg igjen magefølelsen bare jeg snakker om det nå.

– Hvordan inspirerer du dine ansatte?

– Ungt Entreprenørskap er en kunnskapsorganisasjon, og jeg tror folk blir inspirert av å få rom. Alle er her selvgående og de både behøver og krever egne rom. Jeg har heller aldri vært redd for å delegere, det gir de ansatte eierskapsfølelse. Dessuten jobber jeg etter regelen om at godt humør gir resultater.

– Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?

– Nei, ikke nå, men det er litt tilfeldig. Jeg har kun jobbet her i ett år også. På tidligere arbeidssteder har jeg vært på fiske- og telttur med ansatte, for når noen synes ørretfiske eller sportsdykking er det morsomste de gjør, så blir jeg gjerne omgangsvenn med dem. Jeg er helt sikker på at det går an å være sammen på fritiden også, men jeg tar en grundig runde først hvor vi prater om ulike roller. På fritiden er jeg Frank og ikke sjefen.

– Er du også familiens sjef?

– Jeg flyttet for meg selv for noen år siden, så siden jeg bor alene så må jeg vel si at jeg er sjefen.

– Hva er ditt beste resultat i Birken?

– Nei, jeg har aldri deltatt og har aldri vurdert det heller. Det beste resultatet mitt på ski med startnummer er da jeg kom på en sterk 47. plass i Nardorennet i 1977. Jeg trener, men det skyldes kun at jeg elsker å dykke. Får jeg ikke trent så går det galt med ryggen og da kan jeg ikke bære 30 kilo før og etter dykking. Derfor prøver jeg å jogge et par ganger i uka, selv om jeg ikke liker det. Men når målet er å få dykke så får jeg gjort det.

– Skal du være sjef resten av yrkeslivet?

– Jeg har vært leder siden jeg var 20 år og jeg liker å påvirke, så svaret er vel ja.

Ann Iren Bævre951 98 788ann.iren.bevre@adresseavisen.noaibevre

Frank Norbeck Foto: Håvard Haugseth Jensen