5.-klassinger ved Nardo skole sitter samlet for å lære om privatøkonomi. Lærer Gina Onsrud fyller dagens første skoletime med opplæring i lommepenger og budsjett. Hva kan de gjøre i huset for å få egne penger? Bør pengene brukes eller spares? Hva er et budsjett, og hva koster egentlig én liter melk?
Kristian Haaland er banksjef for DNB Bank i Trondheim, og er klar på at dette er viktig kunnskap.
- Etter flere år med lønnsstigning, lav arbeidsledighet og rekordlav boliglånsrente, sitter nok pengene løsere enn før blant mange foreldre, og det nyter mange barn godt av – på kort sikt. På lang sikt gjør foreldrene barna sine en bjørnetjeneste ved å lære dem at penger så å si vokser på trær, for det gjør de ikke. Penger må tjenes og spares før de kan brukes, og det er aldri lurt å bruke opp alt på en gang, i hvert fall ikke mer enn du kan klare å betale tilbake, sier Haaland.
Lommepenger gir sparing
10-åringene som nylig begynte i femte klasse får se en film som viser Casper fra Polen. Han gjør husarbeid for å få lommepenger av foreldrene sine. For pengene kjøper han først en bamse til lillesøstera si, så må han jobbe i seks måneder til for å få råd til en spillkonsoll.
- Må dere gjøre noe hjemme for å få lommepenger, spør lærer Onsrud. Flere går ut med søpla, noen støvsuger. Men de som faktisk får lommepenger er i mindretall. Det synes Haaland er synd. Banksjefen viser til en fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB som viser at bare én tredjedel av alle barn mellom åtte og 20 år får lommepenger fast, mens halvparten får penger nå og da.
- Jeg mener det er lurt å begynne med lommepenger når barna får egne utgifter, slik lærer de at det meste koster penger og de får en forståelse av hvor mye. Det bør følge ansvar med lommepengene, som for eksempel husarbeid, sier Haaland.
Undersøkelsen om lommepenger viser også at det er foreldre med høyere utdanning som i større grad gir lommepenger fast, og har barn som er flinke til å spare.
Viktig å holde budsjettet
Lærer Onsrud går videre og viser en film om mathandel, hvor barna blant annet lærer at det er smart å handle kun én dag i uka og de må se på prisene og huske at én is er billigere i matbutikken enn på kiosken og enda billigere kan det bli per is om de kjøper en stor pakke.
- Inkluder barna i husholdningsøkonomien, er også et av rådene fra banksjef Haaland. For mange barn vet ikke hva ting koster fordi ingen har fortalt det til dem.
Onsrud spør elevene hva en melkekartong koster: 10, 15 eller 30 kroner. Elevene tror det er 30 kroner, mens 15 er riktig. Men hva er et budsjett? Det vet flere av elevene, for det har de sett på Luksusfellen på TV. At de ikke skal havne der er banksjef Haaland opptatt av, det er derfor han synes det er så viktig av at elevene lærer om privatøkonomi tidlig.
- Det er alarmerende inkassoøkning blant unge, og derfor er det et stort behov for opplæring i privatøkonomi, sier Haaland. DNB Bank har et digitalt undervisningsopplegg som så langt nesten 700 av landets cirka 2870 grunnskoler har gjennomført for 5.-klassingene.
Derfor forsvant søskenrabatten i SFO.
Stadig flere unge med inkassosaker
- Antallet inkassosaker fra forbrukslån og kredittkort har økt med 30 prosent siste året, i vårt fylke med 27 prosent. Generelt sett har økningen vært størst i aldersgruppen 18 til 25 år, sier Haaland.
-Tall fra inkassoselskapet Lindorff viser at en del unge nå finner ut dette «the hard way», og det unner jeg ingen. Det er tøft nok å etablere seg slik som det er. Derfor vil jeg oppfordre flere skoler og lærere til å ta privatøkonomi inn i undervisningen tidlig, slik at dagens barn utvikler gode sparevaner og sunt pengevett. Det vil være gull verdt når de senere skal ut og stå på egne økonomiske ben, sier Haaland.
Selv om ikke alle i 5. klasse ved Nardo skole får lommepenger fast, så sparer de.
- Jeg sparte til sparkesykkel, men fikk det i bursdagsgave. Nå sparer jeg og venter på at Fifa 17 skal komme, sier Jens Indergård. Michael Hermann Gjerde Swint sparer til ny Playstation og har allerede brukt åtte-ni måneder på sparingen, men lengst tid må nok Elle Rosie Heggem Jacobsen bruke på sparingen.
- Jeg sparer til hest og stallplass, det er ganske dyrt, sier Elle.
Elevene innrømmer at de ikke tenker på så mye på hvem som kjøper inn mat og klær, og hva det faktisk koster.
- Vi har lært at vi nordmenn er blant de dårligste til å spare og å snakke om penger, det er fordi det er et så rikt land. Men det er viktig å snakke om penger, sier Jens.