Lørenskog 2011:

Over 1200 personer fra 43 nasjoner jobber på Coca-Colas gigantanlegg på Romerike. En av dem er en ung norskpakistaner.

Etter å ha lært mer om det norske skattesystemets smutthull og fradragsposter, har han åpnet sin egen butikk-i-butikken og hjulpet venner og kolleger å unndra skatt. Og ikke bare hans aller nærmeste:

850 mennesker har fått hjelp til å unndra 67–70 millioner kroner fra beskatning, skriver Aftenposten.

Det har mannen tilstått overfor politiet og sin forsvarer.

- Disse forholdene skjedde mellom 2009 og 2011. De fleste kundene traff han på sin arbeidsplass eller ved moskeer i Oslo-området, forteller politiadvokat Mathias Emil Hager til Aftenposten.

Nettverket til norskpakistaneren er ett av fem svindlernettverk Skatt Øst nå har rullet opp, i det som trolig er norgeshistoriens største skattesvindel utført av privatpersoner.

4000 personer skal ha fått hjelp av fem skattejuksere til å kreve fradrag de ikke har krav på. Sum: over 400 millioner kroner.

Det er bare begynnelsen. Skatteetaten er på sporet av 15–20 nettverk til.

Maratonrettssak mot asiatisk kvinne

Historien begynte å rulle for drøyt fire år siden. I 2012 mottok Skatt Øst et anonymt tips om en asiatisk kvinne som mot betaling skulle hjelpe kundene å snyte på skatten.

Ifølge tipset skulle hun ta 500 kroner pluss opptil 30 prosent av det de urettmessig fikk igjen på skatten for hver selvangivelse hun sendte inn.

Det skulle lede frem til en nå 40 år gammel vietnamesisk kvinne, som i fem uker har sittet på tiltalebenken i rettssal 303 i Nedre Romerike tingrett, tiltalt for å ha sendt inn over 3000 selvangivelser på vegne av 2147 skattytere mellom 2006 og 2011.

Totalt skal det være ført opp fradrag på 202 millioner kroner det ikke finnes lovhjemmel for. Svært mange av fradragene er blitt ført på poster som ligningsfunksjonærene i Skatt Øst har fått beskjed om at ikke skulle sjekkes i disse årene.

Jukset var så skreddersydd skatteetatens eget kontrollsystem at de lenge fryktet at det var en utro tjener som hadde lekket kontrollrutinene deres.

Ifølge politiet hadde kvinnen 60 mellommenn som skaffet kunder. De som vervet flest, skal ha fått provisjon av de beløpene kvinnen håvet inn.

- Det vi har avdekket, har likhetstrekk med pyramidespill. De nær toppen tjente mye, så ble fortjenesten mindre lenger ut i systemet, forklarte aktor Mathias Emil Hager i retten.

Tiltalte risikerer mange års fengsel om hun blir kjent skyldig etter tiltalen. Hittil har hun bare erkjent straffskyld for eget skattejuks og enkelte brudd på regnskaps- og bokføringsloven.

Langt de fleste av kvinnens påståtte kunder kommer fra Vietnam eller andre land i Asia.

Aksjonerte mot somalisk nettverk

Da skattejegerne etterforsket nettverket til den vietnamesiske kvinnen, fikk de kunnskap om hvordan andre skal ha hjulpet hundrevis av kunder til å få uriktige fradrag.

En metode var å sjekke tilfeller hvor flere hundre selvangivelser var fylt ut med den samme håndskriften og hvor nøyaktig det samme, fiktive fradraget var ført på de samme postene.

I fjor vår aksjonerte politiet og skattejegerne mot flere adresser i Oslo etter mistanke om at 400 norsksomaliere urettmessig skal ha krevd fradrag for rundt 80 millioner kroner.

Sentralt i denne saken står en kioskeier som er siktet for å ha levert inn et tresifret antall selvangivelser hvor det med lik håndskrift var krevd fradrag for samme beløp på nøyaktig de samme postene.

Denne saken er ferdig etterforsket og ligger nå hos oslopolitiet for påtalemessig avgjørelse.

I tillegg etterforskes et tamilsk nettverk som også skal ha ført opp fiktive fradrag for store beløp, og en polakk som skal ha hjulpet landsmenn til å føre opp for høye fradrag, blant annet for merutgifter til kost og losji knyttet til arbeidsforholdet i Norge. Disse to sakene er fortsatt under etterforskning.

Totalt er det altså fem nettverk skattejegerne til nå har rullet opp.

- I tillegg ser vi indikasjoner på 15–20 andre nettverk, sa skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen i Skatt Øst da han vitnet i Nedre Romerike tingrett denne uken.

Fradrag for «gave til moské»

Under arbeidet med skattefusket er det mange fradrag som går igjen:

Dette er fradragene som er brukt:

  • Gave til moské, opp til 12 000 kroner.

  • Underholdsbidrag, sekssifrede beløp.

  • Sykdomsutgifter.

  • Reisefradrag for flere titalls mil når jobbreisen i realiteten bare var noen få kilometer.

  • Forsørgelse av foreldre i utlandet (denne posten er fjernet for mange år siden).

  • Rentefradrag for private lån uten dokumentasjon.

  • Reise til og fra arbeid, selv om personen levde på NAV-stønad.

  • Udokumenterte gaver til fattige barn i utlandet.

  • «Diverse fradrag» er den mest brukte posten.

Summene ble fort høye. En mann hadde ført opp fradrag på over 700.000 kroner som han ikke hadde krav på.

- Undergraver vårt velferdssamfunn

Skatt Øst har ikke noe estimat for hvilket antall og hvilke summer de til slutt kan ende opp med.

Men etaten slår fast at dette trolig er norgeshistoriens største skattefusk, satt i system av til dels selvlærte skattesnytere som vesentlig har hjulpet sine landsmenn.

Så langt kan antall kunder som er etniske nordmenn telles på noen få hender.

- Vårt skattesystem er basert på tillit og lojalitet. Det er meget alvorlig når noen gjør det til sin profesjon å undergrave velferdssamfunnet på en organisert måte, sa skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen i retten.

Han påpekte også at dette er et internasjonalt problem. Politi og skattemyndigheter har avdekket lignende nettverk i USA, Canada og Tyskland.

Skatteetaten: – Har aldri sjekket alle

Under rettssaken mot den 40 år gamle vietnamesiske kvinnen ønsket forsvarer Einar Brask svar fra direktør Øyvind Strømme i Skatteetaten på hvordan de kunne godkjenne så mange fradrag som manglet både dokumentasjon og hjemmel i Skatteloven.

- Unnskyld, men skulle ikke alle disse «håpløse fradragene» vært oppdaget? ville advokaten vite.

Strømme svarte at det bare er et relativt beskjedent antall selvangivelser som blir kontrollert, og at etaten bruker vel så mange ressurser på å sjekke om folk har fått med seg de fradragene de har krav på.

- Vi har aldri sjekket alle selvangivelser. Når Stortinget for eksempel forandrer reglene for sykdomsfradraget, må vi ha økt fokus for å se at folk har fått med seg disse, sa Strømme.

Han medga at det ofte er kapasiteten som avgjør hvem som får tilleggsskatt eller slipper unna med en endring av ligningen eller en advarsel.

Tillitsvalgt i Coca-Cola: – Sjokkert over omfanget

Hos Coca-Cola på Lørenskog er de etter en stor nedbemanning for tre år siden bare 300–400 ansatte igjen.

- Jeg visste at enkeltpersoner drev med dette, men ikke i et slikt omfang. Det var aldri noe tema i klubben, sier Tony Farman, hovedtillitsvalgt for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelforbund ved Coca-Cola på Lørenskog.

Han tror de fleste som var involvert har sluttet i dag.

Ledelsen ved Coca-Cola sier de først ble kjent med saken i forrige måned.

- Vedkommende sluttet her for tre år siden i forbindelse med en større restrukturering, sier kommunikasjonssjef Mette Vinther Talberg.

Mer enn 400 ansatte på Coca Cola-fabrikken utenfor Oslo skal for noen år noen år siden ha fått hjelp av en kollega til å blåse opp skattefradragene sine, ifølge skatteetaten. Ifølge tillitsvalgte har de fleste av dem i dag sluttet i bedriften. Foto: Per Annar Holm
Skattejurist Einar Brask forsvarer den vietnamesiske kvinnen i Nedre Romerike tingrett. Foto: Per Annar Holm
Spesialrevisor Finn Ovlien (t.v.) og aktor Mathias Emil Hager i den 12 uker lange skattejukssaken som nå går i Nedre Romerike tingrett. Foto: Per Annar Holm
Foto: Per Annar Holm