Denne saken er endret 4. oktober kl. 18.00. Her fremgår det at Nav ikke kan kommentere den konkrete saken uten å bli fritatt fra taushetsplikten.

En tidlig maidag i 2006 endret livet seg totalt for 18-årige Anita Dahl-Wiger. Hun som hadde planene klar for mange år fremover: Først fylle 19 år i løpet av sommeren, så førstegangstjeneste i militæret og deretter bli militærpoliti – og så – endelig ta politihøgskolen. Men med ett kræsja alt. En ettermiddag etter jobb havnet hun i en bilulykke. Fremdeles er det tungt å snakke om.

De korte fakta er at hun ble alvorlig skadet. Fikk to brudd i ryggen og fokal hodeskade.

Mistet alt

Hun skjønte det ikke med en gang, men der og da mistet hun alle muligheter for å gå den veien hun hadde staket ut og drømt om.

- Jeg følte at jeg hadde mistet alt. Jeg kunne ikke lenger velge det jeg helst ville, men ønsket uansett å ta mer utdannelse og komme meg i jobb, sier hun til Aftenposten.no. Men før hun kunne tenke på å begynne på noe nytt måtte hun gjennom en åtte måneder lang sykemelding.

I dag er fysioterapi og trening for å dempe smertene, fremdeles en del av hverdagen hennes.

Da ulykken inntraff bodde hun i Horten og arbeidet i hjemmesykepleien. Etter noen år flyttet hun tilbake til hjembyen Trondheim. Hun innså at det ble for tøft å fortsette å jobbe innen helsesektoren med de skadene hun hadde. Men hvor mye ville hun klare å jobbe – og med hva? I løpet av de første fem årene etter ulykken gjorde hun en rekke forsøk både på skole og i jobb. Hun måtte gi opp det ene etter det andre.

Kamp for å komme i jobb

- Det var svært problematisk ikke å finne en arbeidssituasjon som fungerte for meg, kommenterer hun, som følte seg alene i kampen om å komme videre og i jobb.

Men i 2013, etter at hun hadde gjort en rekke forsøk i arbeidslivet og fått to barn, ble hun innvilget 50 prosent uføretrygd. Da mente Nav at hun ikke var så alvorlig syk som den medisinske ekspertisen kunne dokumentere. Derfor nektet de henne ytelse som ung ufør – en gunstig form for ytelse som gis til dem som er født uføre eller blir det i ung alder.

I begrunnelsen for avslaget, og som ble opprettholdt av Trygderetten, la Nav vekt på at Anita Dahl-Wigers helsetilstand ikke hadde gått ut over omsorgen for de to barna. Dessuten hadde hun jo blogget om jobb, trening, familie og fritidsaktiviteter.

- Jeg fikk sjokk da jeg leste det. Jeg hadde kjempet med hele situasjonen i så mange år. Følt meg mistenkeliggjort og ikke trodd. Og nå brukte de dette med bloggen min mot meg.

Fokus på det positive

Trygderetten skriver blant annet: «Selv om det ikke er omstridt at Anitas arbeidsevne er nedsatt med halvparten hovedsakelig som følge av sykdom, finner retten det i lys av sakens funksjonsopplysninger sannsynlig at også andre forhold som personlige ønsker og prioriteringer spiller inn i ikke uvesentlig grad.»

- Jeg begynte å skrive blogg som del av en tilfriskningsprosess der jeg fikk beskjed om å fokusere på det som ga meg noe i hverdagen. Derfor skrev jeg om barna, bryllupet vi planla og ulike gjøremål hjemme. Jeg ville fortelle om alt annet enn skadene mine, for å dempe betydningen av dem både overfor meg selv og andre. At Nav og Trygderetten skulle bruke det mot meg var tungt. Det var som om de mente jeg ikke har rett til å føre et vanlig liv så langt jeg makter.

Støttespillere

Anita Dahl-Wiger holdt på å gi opp. Men med støtte fra sin advokat Torgeir Haslestad, bragte hun saken inn for rettslig prøving. Da saken kom opp i Lagmannsretten i sommer følte hun at det for første gang var noen som virkelig hadde satt seg inn i hennes sak og forstod alvoret i de medisinske spesialisterklæringene. At det var mennesker som forstod omfanget og konsekvensene av ulykken og ikke minst var interessert i høre på henne.

30. juni falt dommen. Lagmannsretten konkluderte med at vedtaket fra Nav og Trygderetten ble opphevet og tilkjente også Anita Dahl-Wiger saksomkostningene.

- Virker tendensiøst

Det var magasinet Velferd som først omtalte denne saken. I omtalen var Dahl-Wiger anonymisert til «Anne».

Advokat Siri Øvstebø, som ikke har hatt noe med Anita Dahl-Wiger å gjøre, reagerte på behandlingen hun hadde fått av Nav og Trygdretten. Øvstebø skriver blant annet i en kommentar: «Det virker tendensiøst av Nav å legge vekt på hva som står på en blogg, og ikke holde dette opp mot helseopplysningene ellers i saken. Det er helt irrelevant og usaklig å legge vekt på at «Annes» tilstand ikke har gått ut over omsorgen for hennes barn...»

At Anita Dahl-Wiger ønsker å uttale seg når Aftenposten tar kontakt forklarer hun slik:

- Jeg tror det er mange som er i samme situasjon som meg. Som føler de kjemper alene mot systemet, blir mistrodd og har lyst til å gi opp, fordi det er skikkelig tøft og man begynner å tvile på seg selv.

- Til dem vil jeg si: Ikke gi opp. En vakker dag kommer sannheten frem og du blir trodd. Men jeg må si, at uten støtte fra familien min og en god advokat som har gitt meg håp, ville jeg ikke klart det.

Slik bruker Nav blogger og Facebook

Nav kan ikke kommentere denne konkrete saken. Aftenposten bad direktør for Nav Arbeid og ytelser, Elisabeth Chr. Christiansen svare på tre generelle spørsmål om saksbehandlingen av søknader om ytelser.

- Er det en vanlig del av saksbehandlingen i dag å lese hva folk skriver på blogger og/eller skriver i sosiale medier?

- Det er forvaltningsloven som setter rammene for saksbehandlingen, og det å lese hva folk skriver på blogger og/eller skriver i sosiale medier er ikke en vanlig del av dette. Vi må basere våre vedtak på dokumenterbare opplysninger. Samtidig er sosiale medier åpne kilder, der det er mulig å søke etter informasjon.

- Er det ofte dere avslører bløff via de kanalene?

- Vi bruker aldri sosiale medier som en grunnkilde, men åpen informasjon på for eksempel Facebook eller lignende, kan i enkelte tilfeller brukes i en utredning for å underbygge de vurderingene som gjøres.

- Når varsellampene begynner å lyse - hva konkret gjør dere da for at trygdede ikke skal føle seg mistenkeliggjort – hvis de nå er uskyldige?

- Den som mottar eller søker på en ytelse fra Nav, har en lovfestet plikt til å hjelpe til med å få saken så opplyst som mulig. I tillegg har Nav hjemmel til å innhente en rekke opplysninger. Ikke fordi vi nødvendigvis mistenker at noe er galt, men fordi vi har en utredningsplikt i henhold til loven, og fordi loven stiller krav til at visse forhold er oppfylt for at en person kan motta en type ytelse. Det aller fleste som mottar eller søker om ytelser fra Nav er ærlige, og sørger for at sakene vi behandler er tilstrekkelig opplyst.

- Mildt sagt underlig

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener det ikke er på sin plass at Nav bruker informasjon fra sosiale medier for å overprøve medisinskfaglige vurderinger.

- Jeg synes det er mildt sagt underlig at Nav benytter seg av «dokumentasjon» fra sosiale medier for å overprøve medisinskfaglige vurderinger gjort av medisinske spesialister. De fleste bør vite at utrykk via blogger eller sosiale medier ofte kan være tilfeldig og er skrevet ut fra en helt annen kontekst enn det de her blir brukt til, sier Elvestad.

Slik bruker Nav blogger og Facebook

Nav kan ikke kommentere denne konkrete saken uten å bli fritatt taushetsplikten. Aftenposten ba direktør for Nav Arbeid og ytelser, Ellen Chr. Christiansen, svare på tre generelle spørsmål om saksbehandlingen av søknader om ytelser.

– Er det en vanlig del av saksbehandlingen i dag å lese hva folk skriver på blogger og/eller skriver i sosiale medier?

- Det er forvaltningsloven som setter rammene for saksbehandlingen, og det å lese hva folk skriver på blogger og/eller skriver i sosiale medier er ikke en vanlig del av dette. Vi må basere våre vedtak på dokumenterbare opplysninger. Samtidig er sosiale medier åpne kilder, der det er mulig å søke etter informasjon.

– Er det ofte dere avslører bløff via de kanalene?

- Vi bruker aldri sosiale medier som en grunnkilde, men åpen informasjon på for eksempel Facebook eller lignende, kan i enkelte tilfeller brukes i en utredning for å underbygge de vurderingene som gjøres.

– Når varsellampene begynner å lyse - hva konkret gjør dere da for at trygdede ikke skal føle seg mistenkeliggjort – hvis de nå er uskyldige?

– Den som mottar eller søker på en ytelse fra Nav, har en lovfestet plikt til å hjelpe til med å få saken så opplyst som mulig. I tillegg har Nav hjemmel til å innhente en rekke opplysninger. Ikke fordi vi nødvendigvis mistenker at noe er galt, men fordi vi har en utredningsplikt i henhold til loven, og fordi loven stiller krav til at visse forhold er oppfylt for at en person kan motta en type ytelse. Det aller fleste som mottar eller søker om ytelser fra Nav er ærlige, og sørger for at sakene vi behandler er tilstrekkelig opplyst.

Anita Dahl-Wiger takler nå både litt jobb og enkelte daglige gjøremål, som å hente i barnehagen. Foto: Glen Musk, Aftenposten
I dag har Anita Dahl-Wiger fått en 50 prosents kontorjobb som er fleksibel og variert nok til at hun kan gjennomføre den. Foto: Glen Musk, Aftenposten