- Hold fingrene av fatet, Siv. Når både Finanstilsynet og Norges Bank gir råd om innstramming, er det ikke en vild gjetning at det kommer en innstramming fra finansdepartementet. Dersom endringen kommer fra 1. januar, vil vi få en hysterisk høst for å komme inn i markedet før tiltakene kommer, sier Øye.

Høringsfristen for de foreslåtte innstrammingene i boliglånsforskriften gikk ut mandag denne uka. Norges Bank er enig i forslagene fra Finanstilsynet. Øye frykter de ventede innstrammingene vil føre til sterk prisvekst.

- De månedene vi har igjen i år, november og desember, har normalt lav eller negativ prisvekst. Dersom det nå kommer frem at lånebetingelsene skal endres, vil de månedene få pluss. Prisveksten i januar er uansett så sterk at det skal mye til å gjøre den negativ, sier Øye.

- En samfunnsøkonomisk bakside

Finanstilsynet har foreslått at dagens midlertidige forskrift om boliglån videreføres og strammes inn, for å dempe prisveksten i boligmarkedet. Den midlertidige gjelder til 1. januar. Finanstilsynet har foreslått at man maksimalt får låne fem ganger inntekten, maks belåningsgrad på 85 prosent av boligprisen opprettholdes og grensen for hvor mye man får låne avdragsfritt og maksbeløpet for rammelån settes ned fra 70 til 60 prosent.

- Det er veldig vanskelig å ha et liberalt marked med fri prisdannelse, og så klusse det til med regelendringer. Dette vil får utilsiktede virkninger, ved at enkelte grupper ikke kommer inn i boligmarkedet. Det vil ha en samfunnsøkonomisk bakside, sier Øye, som mener særlig de yngste boligkjøperne vil rammes.

- Det rammer førstegangsetablerere primært, men kan forplante seg oppover i generasjonene og ramme unge på vei opp i boligstigen. Skal du selge en ettroms, må du ha en egenkapitalgrad som er høy nok for å komme videre, sier Øye.

- Nybyggstopp

Han frykter også at en innstramming kan ramme bygging av nye boliger.

- Første effekt er at etterspørselen etter nybygg sier stopp, så får vi et halvt år med etterspørselssvikt. Prosjekter utsettes, før de kommer i gang igjen etter et halvt år, sier Øye.

Han mener markedet vil ordne opp selv, fordi vi har hatt lav rente lenge og boligprisveksten vil roe seg fordi kjøpekraftsveksten blir lavere og det er bygd mange nye boliger i blant annet Trondheim.

- Vi har tatt ut effekten av renta, fordi effekten av lav rente fortaper seg litt over tid. Den lavere vekstgraden i norsk økonomi tilsier også at gjeldsgraden skal minkes. En boligprisvekst på 30 prosent over to år som i Oslo, er ikke sunt over tid, sier Øye.

Det er store regionale forskjeller i boligprisutviklingen. Hittil i år har boligprisene i Oslo steget med 12,2 prosent, mens de i Trondheim er opp 5,8 prosent og i Stavanger er de ned 5,2 prosent.

- Spesiell situasjon i Oslo

Administrerende direktør Roar Munkhaugen i utbyggingsselskapet Heimdal Bolig er enig med Øye i at boliglånsforskriften ikke bør bli strengere.

- Boligmarkedet i Norge er jevnt bra. Men så har vi en spesiell situasjon i Oslo, som krever en egen medisin. Skal vi gi lik medisin, må den være så sterk at den kan slå uheldig ut for markedene utenfor Oslo, sier Munkhaugen.

Han mener boligmarkedet i Midt-Norge er sunt, siden utbyggerne kan bygge nok nye boliger fordi det er regulert nok tomter.

- Her har politikerne gjort jobben sin, og det er ikke som i Oslo. Derfor har vi en mer stabil prisutvikling, fordi det er balanse mellom tilbud og etterspørsel, sier Munkhaugen.

- Krev fastrente

Han mener myndighetene kan stramme inn utlånet til bolig på en annen måte enn Finanstilsynet har foreslått.

- Vi har som utbygger ikke merket innstrammingene så godt, men de kan få uheldige virkninger. Når Finanstilsynet pålegger høyere egenkapitalkrav og krav om nedbetaling, kunne de gjort det på et enklere vis. De som har lite egenkapital, kunne fått plikt til å velge fastrente. Da hadde de i utgangspunktet løst problemene med at bokostnadene kan bli for høye for dem som har litt lite egenkapital, sier Munkhaugen.