Bjørnevik-båtene «Boa Jarl» og «Boa Galatea» var onsdag ettermiddag på vei gjennom Kattegat, mens «Boa Bison» ventet på dem i havna i Gdynia i Polen der de arbeidsledige skipene skal ligge i opplag.

Samtidig jobbet administrerende direktør Helge Kvalvik i Boa Offshore med å få rederiets kreditorer med på ledelsens redningsplan.

- Vi har ingen kommentarer nå, sa Kvalvik da Adresseavisen snakket med ham onsdag formiddag.

Oljekrisen

Det er krisen i oljeservicenæringen som nå treffer trondheimsrederiet for fullt.

Rederiet varslet tirsdag ettermiddag at den finansielle situasjonen var «betydelig verre enn ventet bare for få måneder siden», og at man ville legge frem et restruktureringsforslag for de største kreditorene.

Kredittstrateg Magnus Vie Sundal hos DNB Markets sier at Boa Offshore har samme problemer som andre offshorerederiene i krise, der oljeprisfallet har bidratt til redusert aktivitetsnivå og lavere inntjening, samtidig som man har en betydelig gjeldsbyrde.

Ved utgangen av september hadde selskapet en samlet gjeld på nær 3,4 milliarder kroner, hvorav 1970 millioner kroner i obligasjonsgjeld.

Verdipapirer

Obligasjonslån er omsettelige verdipapirer, der verdien gjenspeiler låntakernes evne til å gjøre opp for seg. Fire av Boas lån er notert på Oslo Børs, og skal betales tilbake i 2018 og 2019.

Det største lånet er på én milliard kroner og forfaller i desember 2019. Lånet er er knyttet til datterselskapet som drifter de store konstruksjonsfartøyene «Boa Sub C» og «Boa Deep C». Her må selskapet betale kvartalsvise avdrag på 25 millioner kroner, mens renten er på 6,75 prosent.

Det nest største lånet er på 500 millioner kroner, og her er renten på 7,83 prosent. I tillegg har rederiet gjeld til bankene på 1,375 milliarder.

Kredittanalytiker Lars Kristian Oddenes hos Sparebank 1 Markets sier at problemene til Boa først og fremst ikke knytter seg til refinansiering av gjelden, ettersom det første lånet kommer til forfall først i 2018.

- Problemet er at inntjeningen har falt så mye at selskapet ikke klarer å betjene renter og avdrag, sier Oddenes.

Inntektene stupte

Som Adresseavisen fortalte tirsdag hadde rederiet inntekter på 169 millioner i tredje kvartal, som var 365 millioner mindre enn på samme tid i fjor. Kvartalsregnskapet viste at renteutgiftene alene kostet selskapet 52 millioner kroner i den samme perioden. Rederiet varslet at også «Boa Sub C» og «Boa Deep C» kan bli lagt i opplag, mens de ønsker å selge søsterskipene «Boa Bison» og «Boa Jarl».

Oddenes sier at en flere andre offshorerederier har klart å komme frem til løsninger med sine kreditorer. Sist mandag ble Havila Shipping i Fosnavåg på Sunnmøre reddet fra konkurs da obligasjonseierne gikk med på rederiets kriseplan.

- I første omgang er det viktig å få kuttet avdragene på obligasjonsgjelden og bankgjelden, og å gjøre noe med rentekostnaden de betaler, sier han.

Oddenes sier at det samtidig er vanskelig å vite om obligasjonseierne vil gå med på å redusere gjelden.

- Det er alltid vanskelig å vite hvordan de vil stille seg. I Havila gikk de til slutt med på en løsning, men da var selskapet veldig nære stupet, sier han.

Oddenes sier at hvis markedet for Boa Offshores båter hadde vært bedre, så kunne de mest sannsynlig refinansiert gjeldsbyrden gjennom nye obligasjonslån. Nå er dette markedet derimot stengt fordi inntjeningen har falt så kraftig.

- Investorer er ikke villige til å låne selskapet penger på en rente som de kan akseptere, men Boa har per nå ikke et problem med at de ikke klarer å refinansiere gjelden. Problemet at de ikke kan betjene den, sier han.

Skyver på avdrag

Magnus Vie Sundal sier også at de fleste rederiene hittil har klart å finne løsninger med kreditorene.

- For den pantsikrede bankgjelden er det vanlige at man skyver på avdragsprofil, og i noen tilfeller forfall, og at man letter de finansielle betingelsene. For den usikrede obligasjonsgjelden pleier man å kutte renten kraftig. I tillegg kan man skyve på forfall og håpe på bedre tider, eller så kan man angripe problemet og redusere selve gjeldsbyrden, sier Sundal.

Han sier også at en vanlig løsning er å gjøre gjelden om til aksjer i selskapet, slik at kreditorene kommer inn på eiersiden. Dette medfører imidlertid en betydelig utvanning av det eksisterende eierskapet.

- Uansett om man skyver på gjeld eller gjør den om til aksjer, har man ofte et umiddelbart behov for likviditet. Ofte stiller eksisterende eiere opp med frisk kapital, men vi har også sett eksempler som Solstad Offshore, hvor Aker-konsernet gikk inn med til sammen 500 millioner kroner, og sikret seg delvis kontroll over selskapet, sier han.

Sundal sier de ser en ny tendens til at også bankene går med å redusere gjelden, slik de nå ser i Ålesund-rederiet Farstad Shipping.

- Det er nye takter. Etter hvert som man ser hvor alvorlig krisen er, innser nok bankene at også de må bidra med gjeldsreduksjoner i enkelte tilfeller, om selskapene skal overleve, sier han.

Arbeid: Administrerende direktør Helge Kvalvik (t.h.) ville tirsdag ikke kommentere restruktureringsprosessen i Boa Offshore. Rederiet eies av Ole T. Bjørnevik og hans familie. Foto: Kristian Helgesen, FOTO: KRISTIAN HELGESEN
Stille: Både «Boa Sub C» (bildet) og «Boa Deep C» deltok i arbeidet med å stanse oljelekkasjen etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen i 2010. Nå kan begge skipene bli lagt i opplag. Foto: Kim Nygård