- Dagdrømmer du?

Borgar Ljosland (38) er seriegründeren som karrieremessig har reist som i en berg-og-dal-bane de siste årene. Noen ideer har blitt gedigne suksesser, andre slett ikke. Men hvordan kommer ideene? Spørsmålet besvares med et nytt spørsmål.

- Det er mye i det, at ideer først dukker opp som dagdrømmeri og fantasi. Du tenker, hadde det ikke vært gøy om..? Og i det rommet kjenner du ... oi! Her var det noe!

Det var helt klart noe da Ljosland utviklet grafikkteknologi for mobile enheter, og britiske ARM kjøpte hans Falanx. Nå står han igjen i startgropa med ParrotPlay, et sted hvor flest mulig streamingtjenester er samlet.

Venter på løsningen: Hadde det ikke vært gøy...? Slik tenker ofte gründer Borgar Ljosland, og da kan ideene komme dalende. Foto: Glen Musk

Bygger idé på idé

De beste forretningsideene, hvem får dem? Når og hvordan?

- Du må være systematisk, den gode ideen kommer ikke sånn, sier Magnus Arveng (22) og lager en høy knipselyd med langfinger og tommel. Han var bare ni år da Ljosland etablerte sitt Falanx, i dag er Arveng i ferd med å lage en prototyp til en hanske utstyrt med sensorer som skal kunne styre en drone.

- Ideer blir til over tid. Først kommer en idé, så må du bygge videre på den, sier Arveng som studerer Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Hansken var altså ikke den første oppfinnelsen.

- Under eksamenstiden i fjor fikk jeg plutselig et innfall: Hva om jeg lager en hanske som dansere kan bruke og som gjør at håndbevegelsene blir igjen som fargespor. Hvilken visuell effekt!

Arveng danser av gårde på plenen utenfor Gløshaugen og viser med bein og armer hvordan han ville ha danset. Men det ble ingen dansehanske.

Nysgjerrig: Allerede som barn var Magnus Arveng spørrende, og han hadde en skuff full av deler og skruer på gutterommer. Nå er verkstedet på NTNU hans gutterom.

- Det fins ingen kjemikalier som er lettere enn luft, og som ikke påvirkes av andre bevegelser som skaper luftstrømmer. Det er fysisk umulig, sier Arveng som dermed måtte jobbe videre med grunnideen.

- Jeg tenkte at jeg kunne lage fargeeffekten med elektroniske sensorer og så kan fargene ses gjennom VR-briller. Men tja, sier Arveng litt mutt før han igjen bryter ut i et bredt smil og noen lette dansetrinn.

- Jeg satt på Lyche på Samfundet og spiste en cheeseburger. Og plutselig skjønte jeg det, hansken kunne fly en drone. Åh, jeg er så glad i droner, jeg bygde min første allerede i 8-.klasse. Tenk så psykt kult, å kunne fly en drone med en hanske! Arveng nesten roper det ut.

Se video av hansken som styrer drone

Men tilbake til start, hvordan kom den første ideen? Jo, oppfinneren kjedet seg.

- Er det kjedelig, må du bare tenke på noe mer gøy. Jeg leste til ex.phil., det var rett og slett fryktelig døll. Samtidig ble jeg kjent med en annen ex.phil.-student som gikk på hip hop-dansekurs. Jeg tenkte på hvor visuelt det er å danse. Slik begynte det, sier Arveng som nå har etablert eget firma og håper å ha en prototyp av dronehansken klar i alle fall innen ett år.

Psykt fett: Magnus Arveng bestemte seg tidlig for å finne opp noe psykt fett. Snart har han forhåpentligvis en hanske som kan styre en drone.

Galskap er ikke nok

- Den gode ideen finnes ikke, påstår Ljosland som for ett år siden var med å etablere arbeidsfellesskapet Work Work i Munkegata. Her kan selvstendige næringsdrivende leie seg inn, og ParrotPlay har selvsagt kontor her. Dagen er temmelig ny og Ljosland har nettopp kommet kjørende fra hjemmet sitt i Viggja like ved Orkdal. Han spanderer kruttsterk våkne-opp-kaffe i kafeen på bakkeplan.

- Du ser et problem og begynner å komme med ideer for å løse det, sier Ljosland.

- Og så må du snakke med andre om den, altfor mange ideer forsvinner fordi de som har dem ikke vil dele, sier Jone Brattland som er en av Ljosland sine kollegaer i ParrotPlay.

- Ja, jeg er enig, men vi er veldig ulike Jone. Du har alltid vært en kreativ person, du får en idé og går rett ut og tester den på alle og enhver. Jeg er mer teoretisk, jeg går ikke den raskeste veien, men tar ideen med meg og diskuterer den, går litt i sirkel. Men den geniale, gode ideen finnes uansett ikke, i begynnelsen er ideen kun ren fantasi og bullshit. Da vi startet Falanx ble vi sett på som klin gærne, men hva gjør at en oppstarts bedrift lykkes? Jo, det kan ikke være bare galskap, men samtidig noe som er verdifullt. Det må være noe nytt, men også noe som tilbyr en løsning på et problem, sier Ljosland.

Grubler på do

Det er da seriegünderen spør om dette med dagdrømming,

- Ideen kan dukke opp i en dagdrøm, men så må du etterhvert tore å prate om den. Da får du motstand. Motstanden må du enten ta med i drømmen videre, eller du kan si at nei, dette funket ikke. I utgangspunktet er vi alle konservative, vi vil ta vare på verden slik vi kjenner den. Du må komme utenom det, sier Ljosland som like gjerne kan finne løsninger på bussen som på kontoret.

- Gode ideer kommer av et problem, men løsningen kommer kanskje ikke den dagen eller i det møtet. Løsningen kan i stedet komme når Jone ikke få sove eller når jeg tar bussen hjem til Viggja. Ideer kommer gjerne som mangel på disiplin, sier Ljosland og stopper Jon Espen Ingvaldsen som er på vei bort til kaffetrakteren med søvn i blikket.

- Hva med deg, hvordan får du gode ideer?

- Når jeg sitter på do, kommer det kjapt fra Ingvaldsen.

- Da er det ikke noe jeg skal gjøre, det er rett og slett et godt sted for å gruble, sier Ingvaldsen som er gründer av Contextual. Contextual vant NxtMedia sin pitchekonkurranse i november og skal på nyåret over til Tapad-gründer Are Traasdahl i hans New York inkubator som en del av premien.

Do-grubler: Jon Espen Ingvaldsen, gründer av Contextual, syns doturer får igang tankene. Foto: Glen Musk

Leker seg til oppfinnelser

Arveng må også ha ro for å få ideer. Og han må leke, ideer fødes ofte gjennom lek påstår 22-åringen.

- På studiet har vi ulike idégeneringsleker. Vi kan for eksempel sitte i grupper, hvor noen skriver ned substantiv, andre adjektiv. Så trekker vi et av hvert og kan få korte setninger som «spretten søppeldunk». Så må vi pitche nettopp den ideen og gjerne bygge videre på den. Stort sett bare tull, som da vi nylig satt en gjeng og kom opp med ideen: En ubåt som mikser eggedosis mens den frakter malerier under vann. Bare tull så klart, men inni der kan det faktisk ligge en idé som kan realiserer, så slipp deg løs, vær ukritisk!

Det sier Arveng igjen med noen engasjerte dansetrinn og sitt bredeste smil. Han snakker om grønn og rød fase.

- I grønn fase av en idémyldring er absolutt alt lov, ingen kan si det ikke går. Et hus med vegger som beveger seg, et hus som forsvinner under jorda og lager plass til vei når du drar hjemmefra? Ja, hvorfor ikke! I rød fase derimot, der må du se på det praktiske. Enhver idé må gjennom de ulike fasene flere ganger.

Arveng er en energibunt, det er blikkontakt hele tiden og han krever at det lyttes, følges med. Både hodet og den dansende kroppen jobber hele tiden.

- Jeg er veldig bevisst på hva jeg vil oppnå og jeg har et tidsskjema. Jeg har en brun bok hvor jeg skriver ned verdier og mål, det er alt fra personlige til fysiske mål. Det kan handle om å få seg kjæreste, springe raskere eller få bedre karakterer. Eller som da jeg som 18-åring skrev: Jeg skal bli prosjektleder for noe som er psykt fett. Det er hansken! sier Arveng. Nå småhopper han på stedet.

Magnus sin bok: Magnus Arveng har en brun bok, i den skrives alle verdier og målsettinger ned.

Tegnet forretningsplanen

Camilla Hager (33) etablerte tekstbyrået HvabeHager for seks år siden. Hun skriver også ned drømmer og mål

- Se her, sier Hager og tar frem et A4-ark fra veska si. Et ark hun tegnet på i desember 2012, som skulle forme de neste årene.

- Dette var den første forretningsplanen min, sier Hager som ble utdannet lærer i 2009, men visste at hun heller ville jobbe med tekst. Så hun tegnet planen sin med fargeblyanter på et hvitt ark: Innen 2014 skulle hun ha minst tre ansatte i sitt eget tekstbyrå, de skulle ha kontor med oversikt over Solsiden og hun skulle selv bestemme over sin egen tid.

Forretningsplanen: I 2012 bestemte Camilla Hager seg for å tegne livet sitt. I dag kan hun si at det ble som hun ville.

- Jeg innser at den ser barnslig ut ved første øyekast, men ikke la deg lure. For å nå målene du har satt deg, er det essensielt å huske hva de er. For meg hjelper det å gjøre det visuelt. Det er dessuten ikke bare en tegning av hva jeg ville oppnå, men den viser også delmål, hvordan jeg skulle gå frem og hvem jeg ville trenge for å få det til. Det som står her er nøye gjennomtenkt, ikke noe som bare dukket opp da jeg dro frem tegneblyantene, utdyper Hager.

I dag har Hager tre ansatte og fra kontoret i Innherredsveien ses hele Solsiden.

- Hva er en god idé?

- Det er noe du tenner på, som gjør deg gira. Noe som gjør at du glemmer tid og sted, noe som gjør at du ikke får sove.

- Skjer det ofte?

- Ja, det kan skje på en løpetur, da løper jeg og husker ikke etterpå hvor jeg har løpt, eller jeg får en idé når jeg sovner og våkner klokka fire og bare må begynne å jobbe. Det skjer også gjerne når jeg prøver å meditere, da skal jo alle tankene bare viskes vekk, men i stedet blir jeg gjerne kreativ, sier Hager.

Som tekstforfatter var det ikke nok å ha en god idé da hun skulle etablere seg, kundene forlanger gode ideer hver dag.

-Jeg har vel ingen spesiell metodikk. Jeg har en kollega som må gå seg en tur for å få ideer, selv har jeg en fast pult hvor jeg bare jobber med penn og papir. Når jeg frigjør meg fra pc-skjermen kommer ideene, sier Hager.

Arveng tar det enda lengre, han skriver ned grad av opplevd lykke to ganger per dag. Og joda, han ligger som oftest veldig greit an.

- Du er selvsagt mer kreativ om du har det greit, opplever du ikke lykke så vil livet bare handle om å kare seg fra dag til dag. Da kommer ikke de nyskapende ideene. Jeg er også opptatt av å ha færrest mulig regler, da blir jeg mer fri, sier Arveng og sammenligner det med barndommen.

- Som barn var jeg ekstrem nysgjerrig, jeg spurte ikke bare hvorfor, men hvorfor det enda en gang. Jeg var nok en irriterende liten fyr, som hele tiden spurte hvorfor og som skrudde i stykker alt jeg hadde. Jeg elsket alt som var fjernstyrt, som biler og fly, og på gutterommet hadde jeg en hel skuff full av deler og skruer.

Ingvild Saksvik-Lehouilier er psykolog og førsteamansiensis i personlighetspsykologi ved psykologisk institutt ved NTNU. Hun kjenner igjen typen.

- Personlighet er veldig viktig generelt i yrkesvalg og også om hvorvidt man blir gründer. I forskning er det spesielt fem store personlighetstrekk som ofte undersøkes og som tenkes å dekke menneskelig personlighet og som alle har mer eller mindre av. Entreprenørskap har særlig sammenheng med høy skåre på personlighetstrekkene åpenhet, planmessighet og ekstraversjon og lavere skår på nevrotisisme, det vil si at de generelt er positive. Det er ikke så mye konsise funn for det siste trekket som er medmenneskelighet, men ellers kan også mer spesifikke personlighetstrekk være viktige, som at de ikke blir så stresset, at de har behov for autonomi og proaktivitet.

Positive folk: Førsteamanuensis ved psykologisk institutt NTNU, Ingvild Saksvik-Lehouilier, kan si utfra personligheten hvem som blir gründer.

Leter etter gull i hjernen

Jørgen Svennevik Notland er bare 24 år, men har allerede opplevd både opp- og nedturer som oppfinner. Først kom han på ideen Patch, det var MyStory før Snapchat lanserte den. Informatikkstudenten som nå går nå på entreprenørskolen var rett og slett akkurat litt for sent ute. Brent barn skyr derimot ikke ilden. Nå er han med å lanserer Flare, en app som gjør det mulig å tilkalle hjelp eller hjelpe andre i fare. Denne kan snart testes med en venn.

Opp- og ned-turer: - Alle idéer er i utgangspunktet null verdt, mener gründer og NTNU-student Jørgen Notland.

- Ideen til Flare kom en kveld da kompisen min Svein gikk hjem fra en fest under UKA. Da han våknet neste morgen leste han i nyhetene at det hadde skjedd en voldtekt i et område akkurat da han gikk der. Han tenkte: Hva om den som trenger hjelp kan spørre de i nærheten, sier Jørgen.

- Hvordan kommer en idé?

- Den kommer når du lever livet ditt. Du blir bevisst på noe som irriterer deg og du ser en mulig løsning. Du begynner å tenke kreativt. Alle ideer er geniale, men samtidig er alle ideer i utgangspunktet null verdt. Du må jobbe videre med dem for å til slutt ende opp med en levedyktig idé. En idé som gjør verden litt bedre, som løser et problem og som noen er villig til å investere i. Du må naile ideen før du får penger, men har ideen en verdi så får du kapital.

- Hvor bommet du med Patch?

- Vi brukte for lang tid. Vi hadde en god idé, men så var vi ikke så flinke til å programmere. Vi satt hele sommeren mellom 1. og 2. klasse og prøvde og feilet. Når vi endelig var godt i gang var det studiestart, med fadderuke og forelesninger. Vi falt litt tilbake og når vi var nesten klare lanserte Snapchat «vår» idé. Da kunne jeg bare si: Godt forsøk gutter!

- Men du lærte noe?

- Ja, å være en kakerlakk: Lev eller dø, vær aldri noen midt imellom, sier Notland som får de beste ideene når han egentlig ikke tenker på noe spesielt.

- Det kan være på bussen eller i en pause, det skjer gjerne når jeg venter for da kan tankene vandre. Da kan jeg finne gull i hjernen og da skriver jeg det ned på mobilen sier Notland og viser frem hva han i det siste har skrevet ned på notater på telefonen; en app som sier fra når du må ta vitaminer, for eksempel.

-Hvis jeg ikke skriver ned glemmer jeg det etter en time, på listen kommer alle ideer, også de som i utgangspunktet virker helt «fare out», sier Notland.

- Du er 24 år, kommer du til å komme med enda flere ideer?

- Ja, jeg er selvsikker og positiv og målet er å bli seriegründer. Jeg vil jobbe for meg selv, ikke bli holdt igjen av en etablert bedrift. Men først vil jeg jobbe ti år med Flare, det hadde vært psykt bra. Ti år, såpass lang tid tar det å gjøre en forskjell. Jeg vil jobbe med dette på fulltid etter at dette studieårene er over og gjerne fra Silicon Valley. Vi er fire som står bak appen, nå er det én som jobber fulltid. Når jeg jobber med Flare sitter jeg helst i leiligheten hans på Solsiden, for da får jeg konsentrert meg. Selv bor jeg i kollektiv, der er det for sosialt og det er det også på skolen. Det må være full konsentrasjon.