- Hva i all verden er det som går av verden, og er det økonomenes feil, spurte politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv, som ledet paneldebatten under åpningen av det økonomiske fakultetet på NTNU tirsdag.
Nylig pensjonert økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH), Victor Norman, har tidligere gitt uttrykk for at økonomene må ta noe av ansvaret for både britenes valg om å forlate EU og valget av Donald Trump til amerikansk president.
- Neglisjert
Finansminister Siv Jensen (Frp) satt også i panelet, og holdt sitt eget foredrag like før. Der pekte hun på at store grupper ikke hadde hengt med inntektsutviklingen i sine egne land, selv om hun pekte på Norge som et unntak.
Ifølge Norman hadde Jensen illustrert mye av årsakene til valgene både i USA og Storbritannia.
- De som har tapt på globaliseringen har ikke blitt tatt på alvor, og det har kanskje heller ikke de som tapte på finanskrisen. Når man neglisjerer store deler av befolkningen lenge nok, så gjør det noe med dem. Det er ikke noe rart at vi får en revolt, sa Norman.
- Det er ikke bare økonomenes skyld, men jeg tror ikke de har vært tydelige nok. Skal man høste gevinstene av globalisering og ny teknologi, så må vi samtidig sørge for at de som taper får ta del av gevinsten, sa Norman.
- Flere stemmer
I panelet satt også økonomiprofessorene Kalle Moene og Ragnar Torvik fra henholdsvis Universitet og i Oslo og NTNU, og dessuten Telenor-sjef Sigve Brekke.
Moene var ikke udelt enig i at økonomene hadde vært for lite opptatt av de negativene sidene ved globaliseringen.
- Noen har kanskje vært det, og noen av dem er kanskje til stede her i dag. Men jeg syns vi skal slutte å si at økonomene taler med én stemme. Det er ulike stemmer, med litt ulike oppfatninger, og det gjør at vi ikke er så dumme som vi ellers hadde blitt, sa Moene, men pekte samtidig på noe av de samme årsakene til trumpske tilstander.
- Det er helt klart at de landene i verden som har hatt de minste lønnsforskjellene, de mest generøse velferdsstatene, de har også unngått å Trump-tilstander. De landene med store forskjeller, for eksempel India, har fått sin lokale Trump. De forsøker ofte å spille på at fattige folk ikke identifiserer seg med sin egen gruppe, men med nasjonen, fotballaget eller religion. Det har mange økonomener fremhevet i lang tid, sa Moene.
Ragnar Torvik fikk spørsmål om man dermed hadde lyttet til feil økonomer, men svarte at det hadde vært for liten debatt innad i økonomifaget:
- Økonomene har vært veldig gode til å finne ut hvilke konsekvenser globalisering og teknologisk fremgang har hatt for inntektsfordeling, men nå ser vi hvilke konsekvenser inntektsfordeling har for politikk. Det området har vi vært dårlige på, og det er det vi ser nå, sa Torvik, og pekte på USA. Der har realinntektene de til i midten falt siden 1990.
- I USA har ikke bare de fattige gjort det dårlig. Selv de på midten føler at globaliseringen og teknologien ikke spiller på lag med dem, og det gir noen politiske implikasjoner som det brede lag av økonomene har vært for dårlig til å analysere, sa Torvik.
- Velbegrunnet frykt
Telenors toppsjef Sigve Brekke skulle ønske at økonomene så mer på den positive effekten digitaliseringen har på særlig fremvoksende økonomier, og at den både kan utjevne forskjeller og gi bedre varer og tjenester. Men ifølge Siv Jensen er denne effekten lettere å peke på enn å gjennomføre:
- Politikerne må ta innbyggerne sine på alvor, fordi de føler en velbegrunnet frykt. Mange jobber vil bli borte på grunn av den teknologisk utviklingen, men sannsynligvis vil det skapes enda flere på grunn av nye måter å jobbe på, sa Jensen.
Ragnar Torvik sammenlignet dagens situasjon med den industrielle revolusjonen. Da erstattet maskiner manuell muskelkraft. Nå erstatter maskinene hjernekraft, ifølge Torvik, som mener det gir store utfordringer når det gjelder inntektsforskjeller:
- Det er mange av dagens produkter som er dyre å finne opp, men som er kjempebillige å produsere. Det betyr i stadig større grad at vinneren tar hele markedet. En dårlig rørlegger får mindre i lønn, men en dårlig søkemotorutvikler får null lønn. Vi ser derfor en ekstrem økning i inntektsulikheten, særlig på toppen. Vi ser det særlig i USA, og i mye mindre grad i Norge, sa Torvik.
- Kjernespørsmålet er hvordan vi skal kombinere teknologioptimisme, med politikk og velferdsordninger som gjør at alle blir med på lasset, sier han.
