Det viser årsresultatet for Danske Banks norske virksomhet.

Sjef for bankens norske virksomhet, Trond Mellingsæter, forteller at det var en gledens dag i bankens hovedkvarter i Søndre gate i Trondheim torsdag, etter at han kan bokføre et overskudd før skatt på 1,82 milliarder kroner.

- Vi har hatt en kraftig vekst i Danske Bank de siste to årene. Volumøkningen er meget sterk, spesielt innen boliglånskunder. Det er dette vi jobber for, og når vi får gode resultater er vi selvsagt fornøyde, sier Mellingsæter.

Taper på olje og offshore

Selv om Danske leverer et godt overskudd, har det gått ned fra 2015. Da satt banken igjen med 2,39 milliarder kroner før skatt.

Hovedgrunnen til nedgangen i resultatet før skatt, er at banken setter av 1,83 milliarder kroner til nedskriving av lån. Dette er i hovedsak forventede tap på lån som er gitt til selskaper innen olje- og offshore.

Banken har et samlet utlån til denne næringen i Norge på rundt 27 milliarder kroner.

- Det er viktig å understreke at dette ikke er tap som er realiserte, men penger vi setter av på grunn av den urolige situasjonen innen olje og offshore. Uroen vil fortsette inn i 2017, og vi mener det er ansvarlig bankvirksomhet å sette av penger til mulige tap, sier Mellingsæter.

- Har dere utlånsstopp til denne bransjen nå?

- Det er egentlig ikke noe tema. Det investeres ikke så mye akkurat nå, sier Mellingsæter.

Tjener mer på renter

Grunnen til at det likevel går så godt som det gjør for bankens norske virksomhet, er at både renteinntektene og provisjonsinntektene har økt betydelig.

I løpet av fjoråret har banken fått rundt 10 000 nye personkunder, og samtidig har en del store bedriftskunder valgt banken, ifølge banksjefen. Dette gjør at Danske øker markedsandelen på boligkunder. Samtidig har flere bedriftskunder ønsket å sikre seg mot rente- og valutaendringer, spesielt på grunn av Donald Trumps presidentkampanje og presidentskap.

I fjor skrudde banken også opp rentene på boliglån med 0,15 prosentpoeng. Begrunnelsen for rentehevingen var at det hadde blitt dyrere å låne penger.

Niborrenta, som er renta bankene må betale når de låner penger av hverandre for og dermed utgjør hoveddelen av bankenes innlånskostnader, har imidlertid falt betydelig i løpet av årets første måned, og ved inngangen av februar var den lavere enn på samme tid i fjor.

Kan ikke love rentenedsettelse

I skrivende stund ligger den tre måneder lange Nibor-renta på 1,01 prosent. På samme tid i fjor lå den på 1,15 prosentpoeng. Til tross for at bankens renteutgifter har gått ned den siste måneden, er det ikke noen automatikk i at dette vil medføre rentenedsettelse.

- Det vi ser er at Nibor-renta er uvanlig høy akkurat nå, sett i forhold til Norges Banks lave styringsrenter. Det kommer et påslag oppå styringsrenta, og dette er høyere enn vanlig grunnet lite tilgang på dollar i det norske markedet. Så vi har ikke noen spesiell høy rentemargin i år, og konkurransen om boliglånskundene er tøff.

- Men hvis innlånskostnadene deres fortsetter å være på nivået det er på akkurat nå, er det aktuelt å senke renta igjen?

- Vi har ikke lov til å kommentere priser og pristenkning, men vi følger konkurransen tett. Vi skal være konkurransedyktige på pris. Og som sagt er hovedgrunnen til økningen i renteinntekter at vi har fått flere kunder gjennom fjoråret, sier Mellingsæter.

Danske Banks hovedkonkurrenter satte også opp rentene i løpet av fjoråret.