– Jeg ble kvalm. Lei meg. Sint. Og utrolig skuffet.
For to og et halvt år siden flyttet Jorunn Rogde inn i en loftsleilighet i Munkelivsgaten i Bergen sentrum. Her trivdes hun godt, helt til hun skjønte hva hun faktisk hadde kjøpt for 2,75 millioner kroner.
– Boligen var ikke godkjent som boenhet. Det var et sjokk, forteller Rogde til Bergens Tidende i dag.
Aller helst ville hun bli boende, men ikke i en ikke-godkjent leilighet.
Strenge krav
Rogde krevde salget omgjort.
Saken ble advokatmat i drøye to år. Her kom det frem at det kunne koste mellom 805.000 og 875.000 kroner eks. moms å omprosjektere boligen.
Blant annet må noe av arealet omdannes til bod for å tilfredsstille krav til bodareal, påpekte takstmann Trygve Berg i befaringsrapporten på oppdrag fra Help forsikring, Rogdes eierskifteforsikring. Isolering av taket ble alene estimert til rundt en halv million.
– Det er en stor risiko knyttet til denne leiligheten, fordi man er avhengig av dispensasjon fra kommunen for å få den godkjent som en boenhet. Kostnadene knyttet til dette kan potensielt være store, sier Hege Kittelsen, Rogdes advokat i Help.
Selges på nytt
I februar i år ble kjøpet formelt sett hevet gjennom forlik med selger. Etter kort tid ble boligen lagt ut for salg på Finn.no med en prisantydning på 2.990.000 kroner. Her nevnes det ikke noe om den potensielle prislappen for å få boligen godkjent.
– I verste fall kan det koste svært mye å få boligen godkjent. Det er en risiko som kjøper må ta, og da må kjøper få vite om det, sier Rogde.
Bare i tilstandsrapporten, utarbeidet i forbindelse med salget, poengteres boligens status slik: «Leiligheten er ikke godkjent av bygningsmyndighetene hva bruken angår».
Usikkerheten rundt boligens godkjenning er også inkludert i selgers egenerklæring: «Det kan derfor være nødvendig å søke om tillatelse. Dette vil innebære at dagens forskriftskrav gjelder, men slike krav kan fravikes.»
Megler trakk seg
Rogde reagerer kraftig på at det ikke sies noe om hvor dyrt det kan bli å få boenheten gyldig etter Bergen kommunes krav (se fakta).
– Derfor kontaktet jeg megler og opplyste om boligens status, og om den over to år lange prosessen med å få kjøpet hevet, sier Rogde.
Dette førte til at megleren trakk seg fra oppdraget.
– Jeg visste at boligens status var usikker da jeg tok oppdraget, men da jeg fikk informasjon fra tidligere eier om kostnadene med å få leiligheten godkjent, skjønte jeg at jeg ikke var interessert med mindre selger fikk boligen godkjent først, sier Eivind Kalve, eiendomsmegler og partner i Eie Eiendomsmegling.
– Vi sa opp oppdraget fordi det ikke er slik det skal gjøres, legger Kalve til.
Han kontaktet Bergen kommune for å finne ut hva leiligheten var godkjent som.
– De kunne ikke svare på det, sier Kalve.
– Skjønner ikke problemet
Kort tid etter at eiendomsmegleren trakk seg, dukket annonsen opp igjen som et privat salg. Selger Stian Jenssen mener at det er en ren formalitet å få boligen godkjent, og forteller at forlik med Rogde var beste løsning.
«Bakgrunnen for dette var at uklarheten knyttet til hva som var godkjent bruk av leiligheten ikke ble vurdert å ha noen nevneverdig betydning for verdien av leiligheten samtidig som det hadde vært en god boligprisutvikling i perioden», skriver han i en e-post.
Jenssen viser også til en tilsvarende sak i samme hus. En annen kjøper krevde prisavslag, blant annet på grunn av manglende godkjenning, men vedkommende vant ikke frem.
– Jeg skjønner egentlig ikke problemet. Leiligheten, som ligger på loftet, er godkjent som rom med varig opphold, og har godkjent kjøkken og WC, sier Jenssen.
– Ville det ikke vært naturlig først å få godkjenning, og så selge?
– Leiligheten har jo de elementære tingene for å få det godkjent som boenhet. Men det ligger ikke inne noe vedtak for det, selv om det har bodd folk på loftet fra 1910. Det er synd å si det, men hun (Jorunn Rogde, journ.anm.) burde sjekke saken sin bedre før hun hevet kjøpet og lot meg stikke av med gevinsten og prisstigningen.
BT har vært i kontakt med Jenssens advokat Vegard Nataas. Han ønsker ikke å uttale seg i saken.
Solgte leiligheten
Kommunen er prisgitt at publikum eller andre kommunale etater melder fra ved mistanke om at en boenhet ikke er godkjent, eksempelvis Brannvesenet. Manglende brannsikkerhet er typisk.
For leiligheten i Munkelivsgaten viser tegninger fra 1932 at det har vært beboelse på loftet, inkludert to værelser og to kjøkken. Bergen kommune finner derimot ikke dokumentasjon på at loftsleiligheten er godkjent som boenhet. Slikt er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, og utløser krav med hensyn til alt fra varmetap, utsyn og romhøyde.
Etter det BT forstår, var det flere som var innom på visning av leiligheten som Rogde en gang eide. Jenssen fortalte også at mange var interesserte, da BT først var i kontakt med ham forrige uke.
Mens BT jobbet med saken, var det noen som kjøpte leiligheten. Onsdag var boligannonsen på Finn.no merket som «solgt».
Kommunen retter krav
Bergen kommune opprettet nylig sak på forholdet i Munkelivsgaten, men har ennå ikke konkludert rundt boligens gyldighet.
– Ut fra det vi har sett så langt kan det tyde på at det har skjedd en sammenslåing fra to boenheter til en på loftet. Dette er søknadspliktig og ut fra et kjapt søk i våre arkiver kan vi ikke se at dette er omsøkt og godkjent, skriver Anya Therese Markhus, seksjonsleder for tilsyn i Plan- og bygningsetaten, i en e-post til BT.
Dersom loftet er godkjent til beboelse, vil ikke kommunen gi pålegg om opphør av bruk.
– Vi vil imidlertid, basert på det vi så langt vet, kreve at endringen blir omsøkt. Alternativt kan man velge å tilbakeføre til det som tidligere er godkjent, skriver Markhus.