Gjennom et nettverk av ulike produksjonssteder i Midtre Gauldal, skal eier og daglig leder i Hugaasgruppen, Roar Aarhaug, ha drevet fjørfeproduksjon i tilnærmet industriell skala.

- Dette er et lovbrudd i et omfang vi aldri tidligere har sett. Aarhaug, som en aktiv gårdbruker i Midtre Gauldal, har vært kreativ for å øke sine inntekter på en sånn måte at han har kommet på kant med loven, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Storjobb: Tore Bjørkli, landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, med en del av papirene saksbehandlere har gjennomgått for å kartlegge Roar Aarhaugs virksomhet i 2009-2012. Foto: Rune Petter Ness

Ifølge Fylkesmannens gjennomgang for produksjonsårene 2009 til 2012, har Aarhaug i 2009 hatt fjørfeproduksjon nesten ti ganger større enn tillatt. De neste tre årene har han, ifølge kartleggingen, hatt produksjon fire til seks ganger konsesjonsgrensa for fjørfe, i denne saken verpehøner, kalkuner og slaktekylling.

Nå har Fylkesmannen varslet sokndalingen om en bot, eller standardisert erstatning som det egentlig heter, på 7.038.774 kroner. Dette kommer i tillegg til kravet han allerede har fått fra staten, om å betale standardisert erstatning på 1,83 millioner kroner for første del, del 1, av samme sak.

Går til søksmål mot staten

Del 1 er ferdigbehandlet av forvaltningen etter endelig vedtak i Landbruksdirektoratet i oktober i fjor. Det opprinnelig varselet var en standardisert erstatning på 2,2 millioner kroner. Etter at Aarhaug klaget på vedtaket og direktoratet gjennomgikk saken, ble Fylkesmannens vedtak stående, men boten redusert til 1,83 millioner kroner for et noe lavere antall dyr i overproduksjon.

Skal Aarhaug krangle videre på vedtaket fra direktoratet, må saken tas til retten. Og sak mot staten er akkurat hva Aarhaug planlegger.

For Aarhaug bestrider grunnlaget for statens erstatningskrav i begge sakene. Ifølge Aarhaugs advokat, Thomas Lidal Jamne, vil det om kort tid bli tatt ut søksmål mot staten i del 1. Den nye delen av saken, del 2, har han tenkt å tilbakevise, og mener påstandene fra fylkesmannen er basert på et feilaktig grunnlag.

- Fylkesmannens uttalelser viser at dette nærmest minner om en heksejakt. Aarhaug vil svare på Fylkesmannens brev (varselet om standardisert erstatning, journ anm.) og redegjøre for at det ikke er grunnlag for det kravet som Fylkesmannen har varslet. Saken vil bli imøtegått som tidligere. Det er for så vidt det vi har å si per nå, sier Aarhaugs advokat, Thomas Lidal Jamne i Pretor Advokat.

Han mener også størrelsen på den varslede erstatningen er tatt ut av proporsjoner, når man tar hensyn til inntektene Aarhaug har hatt fra produksjonen.

- Aarhaugs selskap har hatt en minimal fortjeneste gjennom disse årene, sier Jamne.

Landbruksdirektøren og saksbehandlerne understreker at det er snakk om et varsel, men sier også at de føler seg ganske så sikre i sin sak. Erstatningskravet de på vegne av staten har varslet Aarhaug om, baseres på standardiserte stykkpis per dyr over konsesjonsgrensen. Og derav navnet standardisert erstatning.

- Produksjon hos andre

Del 2 av saken, og den nye gigantbota, kommer som en følge av nye opplysninger i kjølvannet av sakens første del.

Etter å ha anmeldt Roar Aarhaug for brudd på opplysningsplikten i del 1 av saken, fikk Fylkesmannen omsider innsyn i regnskapene for Aarhaugs selskaper for de aktuelle årene. Kasse på kasse med dokumenter er finkjemmet for å kartlegge Aarhaugs husdyrvirksomhet.

Papirspor: Kjøp og levering av fôr til ulike gårder i Midtre Gauldal, ble det viktigste sporet i det Fylkesmannen mener er tidenes brudd på norsk hysdyrkonsesjon. Foto: Rune Petter Ness

Mannen som i en årrekke var en svært sentral aktør i oppbyggingen av den store kyllingvirksomheten i Midtre Gauldal, har bygd opp et konsern av selskap i Hugaasgruppen. Han er kanskje mest kjent som grunnleggeren og tidligere leder av Hugaas Rugeri, som leverte daggamle kyllinger til kyllingbønder som igjen leverte slaktekyllinger til Norsk Kylling på Støren.

Overproduksjonen han nå får millionkrav på, var lagt til andre selskap i Hugaasgruppen, nemlig Huro AS, Huro Invest, Hugaas Eiendom og Hugaas Kalkun. Og i tillegg har han reelt stått bak produksjon i driftsbygninger på tre ulike gårder i Midtre Gauldal, ifølge Fylkesmannens kartlegging.

Roar Aarhaug drev i dette hønsehuset i Soknedal hos et ektepar som la alle kort på bordet da Fylkesmannen kom på kontroll. Bildet er tatt iforbindelse med sakens del 1. Nå rulles del 2 ut. Foto: Marianne Tønset

Aarhaugs advokat forteller at motivasjonen for å organisere produksjonen på denne måten var å skaffe til veie produsenter for å tilfredsstille etterspørselen i markedet.

- Det er gjort ut av nødvendighet. Alternativet hadde vært import fra Sverige og Danmark, sier Jamne.

Sporet fôrleveringer

Gjennom et nitid detektivarbeid mener seniorrådgiver Kjersti Alne Solberg og jurist Trine Gevingås de har kartlagt at det er Aarhaugs selskaper som har betalt for bygninger, arbeidere, forsikringer, innsett av dyr og fôr til høner, kyllinger og kalkuner også på andres gårder.

Trine Gevingås (t.v) og Kjersti Alne Solberg har gjort et nitid detektivarbeid i Aarhaugs regnskaper for å kartlegge virksomhetens involvering i fjørfeproduksjon. Foto: Rune Petter Ness

- Etter å ha gjennomgått store mengder dokumenter og intervjuet de tre gårdbrukerne, sitter vi igjen med at det er Aarhaug har betalt for og stått bak produksjonen, sier Solberg.

Flere år etter at produksjonen som skal kontrolleres er avsluttet, er det vanskelig å vite hvor stor virksomheten har vært. Men umulig, er det ikke, har Solberg og Gevingås vist i denne saken. Stikkordet er fôr.

- I dokumentene vi omsider fikk fra Aarhaugs selskaper, kunne vi se hvor mye og hva slags fôr som var bestilt og betalt av disse selskapene og også hvor og hvor ofte fôret ble levert. I tillegg har vi blant annet fått oversikter fra Mattilsynet på hvor det er blitt tatt salmonellaprøver og hvilke virksomheter de har registrert som ansvarlig for produksjonen på det enkelte produksjonssted, forteller Solberg.

- Bildet vi sitter igjen med peker etter vår mening helt klart i én bestemt retning: At det her har vært en overproduksjon som er langt over det lovlige, sier Gevingås.

Kun sjekket fire år

Ut fra standarder på hvor mye kraftfôr hver fugl skal ha, har Fylkesmannen så regnet seg frem til hvor mage høner, kalkuner og kyllinger Aarhaug har hatt i de ulike bygningene. Ut fra en stykkpris per fugl, er så den standardiserte erstatningen regnet ut.

Kvantumsrabatt: Å drive stort gir stordriftsfordeler som rabatter. Men innkjøpet gjort av ett av Roar Aarhaugs selskap, Huro, viser også levering til en adresse han ikke hadde konsesjon for, mener Fylkesmannen.

- Straffen er inndragning av fortjeneste vi mener Aarhaug har hatt på denne overproduksjonen, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.

- Hvorfor straffes overproduksjon i det hele tatt?

- Fordi Stortinget har bestemt at vi ikke skal ha industrialisert landbruk i Norge. Både av hensyn til smittepress, dyrevelferd og norsk distriktspolitikk. Reglene er satt for å sikre at vi kan ha landbruk i hele landet fordelt på mindre produksjonsenheter. Brudd på disse reglene må straffe seg, sier Bjørkli.

- Har Aarhaug, etter Fylkesmannens syn, drevet innenfor lovverket etter 2012?

- Det vet vi ikke. Vi har foreløpig bare kontrollert virksomheten i perioden 2009–2012 og foreløpig ikke hatt ressurser til å undersøke virksomheten flere år enn det, sier Bjørkli.