I fjor økte Rørosmeieriet omsetningen med formidable 39 prosent. Overskuddet de to siste årene er på over 26 millioner kroner for meieriet som er bygd opp på en nedleggelse.
Suksessen gjør at meieriet velger å bygge ut for 50 millioner på Røros og flytte fra anlegget på Tolga som de brukte 30 millioner på for to år siden.
Samlokaliseringen med Synnøve Finden på Tolga har gitt noe besparelser. Men ikke nok til å veie opp for noe enda viktigere: Å rendyrke merkevaren Rørosmeieriet.
- Det mest sentrale for oss er å fortsatt fremstå som Norges fremste økologiske meieri. Det gjør vi best alene her på Røros, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund.
I 2015 var omsetningen 95 millioner kroner og resultatet før skatt 11,75 millioner. 2016 endte med 132 millioner kroner i omsetning og et overskudd før skatt på 14,63 millioner.
- Det tas ikke ut nevneverdig utbytte. Pengene pløyes tilbake i selskapet for å utvikle Rørosmeieriet vider, sier Lund.
Saken fortsetter under grafikken
Les også: Flere trønderske vinnere i Det norske måltid
Hylleplass hos de store
Historien til denne suksessbedriften startet med en gedigen nedtur: Tines beslutning i 2000 om å legge ned sitt meieri på Røros og tap av ti arbeidsplasser. Men lokale krefter så potensialet, selv om Tine hadde tapt penger på Røros.
Fire ansatte gikk sammen med lokale melkebønder og ildsjeler for å fortsette produksjonen av Rørosrømme, tjukkmjølk og skjørost. Rørosmeieriet AS ble stiftet i 2001.
De ansatte satset sluttpakkene fra Tine, sa seg villige til å jobbe i et halvår uten lønn og skaffet sammen med de lokale økobøndene nok egenkapital til å overta meieriet på Sollihagaen da Tine flyttet ut.
Rørosmeieriet sikret seg leieproduksjon av Tines økologiske lettmelk og la grunnlaget for det som etter hvert skulle bli eventyr basert på to av de største trendbølgene innen mat: Lokal og økologisk.
- Vi har nå tre ganger flere ansatte ved meieriet enn det Tine hadde da de la ned. De hadde ti, vi startet med fire og i løpet av sommeren blir vi 30 ansatte, sier meieribestyrer Lund.
- Veksten har vært formidabel. Vi er ikke på en bølge, men en trend som ikke går over. Og vi er på toppen av den hele veien, sier meieribestyreren. Økoforbruket går bare oppover og Røros-merkevaren i seg selv er jo et eventyr. Her unner vi hverandre suksess, samarbeider og drar veksler på hverandre, sier han.
Les også: - Tjukkmjølka har fått virus
Sikret hylleplass – til gagns
Valgene som tas innenfor veggene på Rørosmeieriet, har stort sett vist seg å være eller bli riktige. Ikke engang investeringen på 30 millioner kroner på Tolga er noe meieribestyreren angrer, til tross for at Rørosmeieriet finner det best å flytte der ifra etter mindre enn 2 år.
- Hadde vi ikke bygd ut på Tolga den gangen, ville vi ikke hatt kapasitet for å si ja til den store leveringsavtalen med Norgesgruppen, sier Lund.
Avtalen med Norgesgruppen ga virkelig fart på salget ettersom Rørosmeieriet da ble en nasjonal leverandør av økologisk melk. Først var det hylleplass i alle Spar- og Meny-butikker. Så, fra i fjor, også i Kiwi-butikker over hele landet. I tillegg er Rørosmeieriet inne i Coop-butikker i hele landet samt i en del Rema-butikker, hovedsakelig i Midt-Norge. Fra nyttår i år, vil også alle Bunnpris-butikker ha melk fra Rørosmeieriet.
Begrunnelsen er relativt enkel. Som Norgesgruppen har sagt det i pressemeldinger: «Etterspørselen etter økologiske produkter har økt kraftig de siste årene, og trenden ser ut til å fortsette».
Landbruksdirektoratet melder 15. mars at omsetningen av økologisk mat i dagligvarehandelen i fjor var rekordhøy på nesten 2,5 milliarder kroner. Økningen er på nærmere 25 prosent fra 2015.
Les også: Rørosinger kan stikke av med prisen som «Årets lokalmatfyrtårn»
Sært og populært
Det sist lanserte produktet i Rørosmeieriets økologiske produktkatalog, Gårdsmjølk, har slått an over all forventning de første ukene etter lansering i februar. Ikke-homogenisert, økologisk melk fra Røros, der melkefettet legger seg som et fløtelag over melka så kartongen må vendes for å få melkefettet blandet inn i melka. Som når melka kommer rett fra kua. Sært, men populært, virker det som.
- Den er nå i hylla på 99 butikker og vi selger ca. 1000 liter i uka. I tillegg kommer det mange henvendelser fra forbrukere og butikker som ikke får tak i Gårdsmjølk fordi det er tomt på grossistlager. Jeg vil tro at volumet enda vil stige litt til før det vil stabilisere seg noe lavere når nyhetens interesse har dalt. Men nå får vi daglig henvendelser fra kunder om denne melka, og folk er superentusiastiske, sier markedssjef Gunhild Sun Bellsli ved Rørosmeieriet.
Foreløpig ser eneste utfordring ut til å være faren for mangel på råvare. For fem år siden var etterspørselen etter økologiske meierivarer ikke større enn 38 prosent. I 2017 brukes 63 prosent av den økologiske melka som produseres ved norske gårder.
- 63 prosent er all time high! Men fortsetter veksten like bratt som nå, kan vi oppleve å gå tom for økologisk melk i 2018 i Norge. Og da blir det jo spennende hvem som skal ha førsterett, selv om det er retningslinjer for forsyning, sier Lund.
Les også: Nå har de undersøkt hva som er hemmeligheten til dette hotellet
Opplevelsessenter
Utbyggingen på Sollihagaen skal skje i løpet av de neste tre årene. Planen inkluderer også et opplevelsessenter i meieribygningen.
- Et opplevelsessenter?
- Med besøkssenter, kanskje lokale matvarer, historie, omvisninger. For å skal styrke vår posisjon som Norges fremste økologiske meieri. Vi vil at Rørosmeieriet skal bli et sted du bare må besøke når du kommer til Røros, sier Lund.
- Du har en del å konkurrere med her i verdensarvbyen, da...
- Ja, er det ikke tøft, spør meieribestyreren ubeskjedent.