De innså at noe måtte gjøres. En synkende oljepris hadde fått alvorlige konsekvenser for en bransje som hadde vent seg til et høyt kostnadsnivå.

For petroleumsfagmiljøet på NTNU var det nå helt nødvendig å komme på banen og se hva de kunne tilby en bransje som gikk inn en ny nedtur.

Kartlegger behovet

– Vi bestemte oss for igjen å gå ut til oljeselskap og andre selskap i bransjen for å høre hva de trengte fra oss. Vi ville vite hva vi kunne tilby, så bransjen var i stand å leve med en oljepris på 30 dollar og stadig sterkere krav til mindre utslipp, sier leder Egil Tjåland ved Institutt for geovitenskap og petroleum til Stavanger Aftenblad.

Til å lede prosjektet fikk han inn Arild Nystad, som tidligere har jobbet mange år i Oljedirektoratet.

– Vi må ha en tilnærming med fakta når det gjelder oljebransjens framtid i Norge. Da kan vi ikke vike unna, men må ta de spørsmålene som stilles av ungdom, politikere og andre på alvor. Så er det vår og bransjens ansvar å besvare spørsmålene, sier Nystad.

– Vi kan ikke styre oljeprisen. Men vi kan styre hvilken kompetanse og teknologi vi vil utvikle, sier Tjåland.

Seks hovedområder

Etter ett år med bransjemøter og etterarbeid, er rapporten nå klar: BRU21 – Better Resource Utilization in the 21st century. Tirsdag blir resultatene presentert på en konferanse i Trondheim, hvor sentrale representanter fra de involverte selskapene og toppakademikere ved NTNU møtes for å diskutere resultatene.

– Vi kan kalle det en workshop. Hvordan skal vi ta resultatene videre? At Statoil nå har varslet at de vil satse milliarder på digitalisering, passer helt perfekt, sier Tjåland.

For når innspillene fra selskapene ble oppsummert og destillert, satt NTNU igjen med seks hovedområder: digitalisering, teknologiutfordringer i Barentshavet, utvikling av olje- og gassfelt, miljøvennlig olje- og gassproduksjon, nye forretningsmodeller for oljeselskap og leverandører, og modne felt og avslutning.

– I bunn ligger hovedpunktene om at en skal sikre en langsiktig drift av norsk sokkel med en oljepris på 30 dollar fatet, det skal kunne skje under togradersmålet, og at Barentshavet med de siste oppgraderingene av ressursene nå blitt en stor olje- og gassprovins også i internasjonal målestokk, sier Nystad.

Kle av moteordet

Hva vil det si å digitalisere oljebransjen? Instituttleder Tjåland mener de har en unik posisjon til å konkretisere moteordet og gi det verdi.

– På NTNU jobber vi på tvers, og har store fagmiljøer innen data og kybernetikk (læren om styremekanismer og styringsproblemer, red. anm.). Vi har nå ansatt vår første professor innen petroleumskybernetikk. Så vi er klare til å hjelpe bransjen med å oversette hva digitalisering betyr for dem, hvordan det best kan gripe inn i deres verdikjeder, sier Tjåland.

Et resultat av industrimøtene er at NTNU nå tar initiativ til å etablere et eget senter for digitalisering innen olje- og gassbransjen.

– Vi ønsker å etablere et felles senter for digitale løsninger hos oss på NTNU. Et slikt senter med eget forskningsprogram vil trenge økonomisk støtte både fra bransjen og fra offentlige ordninger, sier Nystad.

Også miljø- og klimahensyn gikk igjen i mange samtaler med selskap i oljebransjen. I rapporten ble det naturlig med et eget punkt om hvordan produksjon av olje og gass i Norge kan bli mer miljøvennlig.

– Mindre bruk av energi i produksjonen er et eksempel, og her kan vi se at utvikling av ny batteriteknologi kan få betydning. Å redusere CO2-fotavtrykket til bransjen blir helt sentralt framover, og det må tas på alvor for å møte de krav samfunnet rundt oss stiller, sier Nystad.