Bostyrer Joar Grimsbu fra advokatfirmaet Arntzen de Besche la torsdag formiddag frem den midlertidige innberetningen etter kjempekonkursen i den familieeide bedriften.
Sør-Trøndelag tingrett åpnet konkurs i den familieeide bedriften 11. april i år, bare noen dager etter at selskapets olje- og gassvirksomhet hadde blitt overtatt av konkurrenten Aker Solutions.
Den midlertidige innberetningen viser at det har kommet inn 523 krav på til sammen drøyt 1,8 milliarder kroner, der over 1,6 milliarder er usikrede krav.
Den største kreditoren er hovedbankforbindelsen Nordea. Banken har meldt inn et krav på 410 millioner kroner, der 170 millioner er sikret gjennom pant.
- Betydelige krav
Joar Grimsbu brukte halvannen time på å gå gjennom den omfattende midlertidige innberetningen i rettssalen i Trondheim tinghus torsdag.
Bostyret har foreløpig ikke konkludert på årsakene til konkursen, eller om det foreligger kritikkverdige eller straffbare forhold. Grimsbu gjorde det samtidig klart at ledelsens ansvar og kvaliteten på det økonomiske beslutningsgrunnlaget i selskapet vil være områder bostyret nå vil konsentrere seg om.
- Vi har med et stort konsern å gjøre, og hvor det er betydelige krav fra kreditormassen. Da er det helt naturlig å gå tilbake for å se nærmere på hva som har skjedd, og hva som er grunnlaget for beslutningene, sier Grimsbu til Adresseavisen.
I tingretten gikk Grimsbu gjennom utdrag fra årsrapporter og styreprotokoller, som viste at likviditetsproblemer ble tatt opp første gang i årsberetningen for 2014. Bakgrunnen var nedturen i olje- og gassbransjen, der Statoil, selskapets største kunde, strammet kraftig inn.
Solgte virksomheter
Selskapet begynte å ta i bruk permitteringer og oppsigelser, og selskapets landbaserte entreprenørvirksomhet og den rådgivende ingeniørvirksomheten ble solgt ut. I tillegg solgte selskapet verftseiendommen på Grønøra i Orkdal, for å så leie den tilbake. Pengene fra salget gikk til å øke kapitalen i selskapet.
Grimsbu påpekte samtidig at de mellom 16. juni 2015 og 24. mai 2016, en periode på elleve måneder, ikke har dokumentasjon på at styret i Reinertsen hadde diskutert økonomien i selskapet. Ifølge Grimsbu har ikke bostyret fått styreprotokoller for styremøter på høsten, tross purringer.
Senest i september 2016 mente styret ifølge møteprotokollen at selskapet var «tilpasset det aktivitets- og kostnadsnivå en ser i dag. Styret mener derfor at det er mulig å oppnå lønnsom drift i årene framover slik at selskapets forpliktelser kan dekkes.»
Utover høsten eskalerte problemene. Selskapet tapte en viktig kontrakt med Statoil, og ifølge styreprotokollen fra 30. november truet «flere kritiske og driftsavhengige underleverandører» med å stoppe leveransene. Et forsøk på å få 40 millioner i nødkreditt fra Nordea strandet, og banken ba i stedet selskapet gå i gjeldsforhandlinger.
Bostyret skriver i innberetningen at det er naturlig å undersøke kvaliteten på det økonomiske beslutningsgrunnlaget i selskapet, om de reviderte årsregnskapene har tatt tilstrekkelig hensyn til usikkerhetsmomentene og om revisjonsberetningene var i tråd med den reelle situasjonen. De vil også vurdere om det er forhold som har kommet frem i gjeldsforhandlingene, som burde blitt håndtert annerledes.
Bostyret skriver også at de vil gjennomgå rapporteringen og beslutningene som ble tatt av ledelsen i siste halvdel av 2015 og i 2016.
«... dette for å avklare om ledelsen har ivaretatt de plikter som påhviler selskapets styre og ledelse under økonomisk vanskelige tider», skriver bostyret.
- Standard prosedyre
Torkild R. Reinertsen var både styreleder og administrerende direktør i selskapet på konkurstidspunktet, og hadde ingen innvendinger mot Grimsbus fremleggelse i tingretten torsdag.
Reinertsen sier at han verken har indikasjoner på, eller bekymringer for, at bostyret skal peke på kritikkverdige eller straffbare forhold fra selskapets ledelse.
- Nei, det er jeg ikke, og det er standard prosedyre at de skal undersøke slike forhold. Det er klart at i ettertid kunne ting vært gjort annerledes, men vi prøvde å gjøre dette så skikkelig som mulig, og det har vi dokumentasjon på. Vi vurderte svært hyppig om vi var i fare for å drive på kreditors regning, og vi brukte alle de rådgiverne vi hadde, sier Reinertsen til Adresseavisen.
Han avviser også at styret ikke diskuterte selskapets økonomi i perioden fra juni 2015 til mai 2016, og sier de hadde flere styremøter i perioden. Han sier at de har dokumentert møteinnkallingen med agenda der økonomi og finans var oppført, men at for ett eller to styremøter har de foreløpig ikke funnet frem referatet.
- I tillegg hadde vi mange andre typer møter hvor økonomien til selskapet og tiltak ble diskutert. Det er masse dokumenter, sier Reinertsen, som beklager at mange selskaper vil gå på tap.
Revisorfirmaet BDO reviderte årsregnskapene til Reinertsen, og administrerende direktør Trond-Morten Lindberg er heller ikke bekymret for bostyrets videre gjennomgang.
- Der vi står nå er dette standard behandling. Vi har bistått både gjeldsnemnda og bostyret underveis, og vi står klare til å gjøre det videre, sier han.
Banken strammet inn
Joar Grimsbu har tidligere pekt på at var store krav og garantiforpliktelser knyttet til den landbaserte entreprenørvirksomheten i Reinertsen AS som hindret en gjeldsløsning for selskapet.
Torkild R. Reinertsen sier at de vanskeligste økonomiske vurderingene var knyttet til bygg og anlegg, mens olje- og gassprosjektene stort sett gikk bra. Han påpeker også at inntektene fra salget av landvirksomheten ikke gikk til å bedre likvideten, men ble brukt til å redusere lånerammen fra Nordea.
Joar Grimsbu sa i tingretten at pantesikrede og prioriterte krav vil få full utbetaling, mens de uprioriterte kravene etter konkursen så langt er på 1,6 milliarder kroner. Ifølge Grimsbu vil aktører med uprioriterte krav få igjen mellom fem og ti prosent av det de har utestående. Neste skiftesamling blir ikke før i februar 2018.