I en omfattende undersøkelse fra EU om innovasjon, kommer Trøndelag på 16. plass blant 220 regioner i Europa. Det er første gang Trøndelag er blant de aller beste i den årlige undersøkelsen Innovation Scoreboard. Innovasjonsevne for land og regioner blir målt ut fra 27 kriterier.

Sveits på topp

  • Sveits rangeres som det mest innovative landet i Europa.

  • De neste landene på listen er i rekkefølge Sverige, Danmark, Finland, Nederland, Storbritannia og Tyskland.

  • Norge går frem og rangeres for første gang over gjennomsnittet i EU.

  • De fremste innovasjonsregionene er Zürich i Sveits, Nordvest-Sveits, Stockholm og Københavnsregionen. Sju av de 25 beste regionene er i Sveits.

  • London på 15. plass kommer foran Trøndelag.

  • Både Trøndelag og Oslo/Akershus er i kategorien «innovation leaders», men Trøndelag er best av de to, og er den eneste norske regionen som er blant topp 25.

Begge undersøkelsene kan du lese her, sammenligning av land og sammenligning av regioner.

Europa nærmere USA

Analysen om innovasjonsevne har også en global dimensjon. EU/Europa vurderes å være mindre innovativt enn Australia, Canada, Japan, Sør Korea og USA. Forskjellen mellom Europa og Nord-Amerika er blitt mindre, mens Japan og Sør Korea har økt forspranget til Europa. Videre heter det i rapporten at Europa fortsatt har et forsprang til Kina, men forspranget reduseres raskt.

På topp i fire

I analysen er det lagt til grunn 27 ulike indikatorer for å vurdere innovasjonsevne. Trøndelag skårer helt i Europa-toppen på fire av dem. Det er utdanningsnivå, vitenskapelig publisering, forskning og utvikling og satsing på små og mellomstore bedrifter.

Her kan du lese beskrivelsen av innovasjonsevnen i sju norske regioner.

Hvorfor gjør Trøndelag det bra?

Adresseavisen har spurt fire personer som er sentrale i nyskapingsmiljøet om hvorfor de tror Trøndelag har klatret og blitt en av Europas beste innovasjonsregioner. Samarbeid, felles mål, mange ulike aktører, matkultur, Ungt Entreprenørskap og at Trondheim er en sykkelvennlig by er noen av stikkordene de peker på.

Berit Rian, administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheimsregionen:

- Vi har et fremragende universitet og ledende forskningsinstitusjoner, og det har vi hatt lenge. Det som nå kanskje gir seg konkrete utslag, er at samarbeidet mellom NTNU, SINTEF, næringslivet og offentlige aktører begynner å funke. Vi har i dag et komplett økosystem for å kunne lykkes med innovasjoner. Vi har fått på plass det med kapital og aktive eierskapsmiljø, vi har akseleratorer/inkubatorer, Technoport, Digs, Work-Work, Start NTNU, Spark og jeg kommer ikke på hva alt heter. I tillegg har vi mange teknologibedrifter og flere klynger som samarbeider om innovasjon og utvikling. Jeg, og sikkert mange andre, har tenkt at det er for mye og det spriker. Men det er kanskje derfor det funker. Jeg tror Trøndelag lykkes fordi vi har latt de tusen blomster blomstre, samtidig som vi har vært bevisste på at NTNU og SINTEF er vårt store fortrinn.

Berit Rian, administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

- I trondheimsregionen har vi klart å samle oss om at satsing på kommersialisering av kunnskap og teknologi er vårt aller viktigste felles mål. Det bør være ambisjonen også for et sammenslått Trøndelag, sier Berit Rian.

LES OGSÅ: Kronikk: Makter Trøndelag å skape rom for den nye industrien?

Toril Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping, NTNU:

- En av årsakene til at vi får til såpass mye er at vi har en god kultur for å samarbeide her i Trøndelag. Det gjelder både mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor. En samarbeidsform som jeg har stor tro på fremover er videreutvikling av «universitetskommuner» som favner mange ulike samarbeidsområder som skole, helse, transport og miljø. Trondheim vil gjennom dette kunne videreutvikles til en «smart city» med nye innovasjoner innen mange områder.

Toril Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU.

- NTNU er ikke bare et universitet for Trøndelag. Vi er også et nasjonalt og internasjonalt universitet. I tillegg til at vi utvikler ny og egen kompetanse, så bringer det kompetanse hit som regionen nyter godt av.

- Videre vil jeg fremheve studentene. Gjennom studiet jobber de med problemstillinger som er relevante for bedrifter og offentlig sektor, noe som er positivt både for universitetet, kommunene og næringslivet. Studenter som går på NTNU gjør det bra i nasjonale konkurranser på en rekke områder. Det er fantastisk å se hva de er i stand til, sier Toril Nagelhus Hernes.

LES OGSÅ: Adresseavisens serie om nyskaping

Erik Hagen, partner og daglig leder i Viking Venture:

- Det er viktig å huske noen grunnleggende ting om hvorfor Trøndelag lykkes: Det er lett å trives i Trondheim. Det er rett og slett blitt et bra sted å bo. Trondheim er omgitt av fin natur, men det er godt kjent. De siste årene har det vokst frem matkultur og annen kultur som har gjort Trondheim til en mer spennende by. Det er også en sykkel-vennlig by.

Erik Hagen, partner og daglig leder Erik Hagen i Viking Venture.

- Trondheim har et bredt akademisk miljø. Når ulike fagfelt møtes, oppstår det spennende ting. Siden jeg selv jobber i kapitalmiljøet er det også naturlig å peke på at egenkapitalmiljøet er blitt kraftig styrket, sier Erik Hagen.

Arnstein Hellem, banksjef i Sparebank 1 SMN:

- Starmusfestivalen er eksempel på et arrangement som ikke ville vært mulig å få til Trondheim for fem år siden. Nå får vi det til, fordi folk snakker sammen.

Arnstein Hellem, banksjef i Sparebank 1 SMN.

- Skal samfunnet endres, må det skje nedenfra. Derfor har vi organisasjonen Ungt Entreprenørskap, som starter med barn og som har holdt på i 20 år. Mange ting henger sammen, og Ungt Entreprenørskap er én av faktorene i det puslespillet som gjør at vi er i ferd med å bli veldig flinke, sier Arnstein Hellem.