Traktorpikene oppsto i Grong for tre år siden med to søstre og en forretningsidé. De var lei av den grønne felleskjøpsdressen alle bruker, som dessuten ikke passer en kvinnekropp. Dermed tegnet de sin egen drømmedress. Det ble en suksess og nå har de flere klær i kolleksjonen, blant annet arbeidsklær for gravide.

- For to år siden omsatte vi for halvannen million, mens vi doblet til tre millioner i fjor, sier Thrine Bye Heggum. Og nå er for første gang siden oppstarten både hun og søsteren Ine Rossetnes i fulltidsjobb for Traktorpikene.

Støtter hverandre

Traktorpikene har flyttet inn med stort lager i det eldste bolighuset på hjemgården, og etter Heggum gård ligger gårdene på rad og rekke langs sørsiden av Namsen. Felles for dem alle er kvinnelige gründere.

Pakker bestillinger: Å drive Traktorpikene gir varierte arbeidsoppgaver, to dager i uka pakker Ine Rossetnes alle bestillingene som har kommet.

Nå nabogården Seem gård har Yvonne Seem nettopp kjøpt opp Filifjong.no som er en nettbutikk med barneklær, sammen med Elin Gjennestad.

- Selv om vi ikke gjør det i dag, så er drømmen å kunne leve av dette etter hvert. Å ha Traktorpikene som sparringspartnere kan helt klart være en fordel, sier Seem.

Selger barneklær: Yvonne Seem har kjøpt opp Filifjong.no som er en nettbutikk med barneklær, og håper å leve av det etter hvert.

Enda lenger nord på sørsiden av Namsen står Jenny Domås i det som en gang var et fjøs med melkekyr på Jørem gård og baker kanelsnurrer med eget mel, og der kyrne sto er det ølproduksjon.

Her kan du lese serien Nyskaping i Trøndelag

- Vi holdt på med melkekyr i 16 år, men da vi måtte slutte på grunn av sykdom, måtte vi være kreative, sier Domås. Ektemannen brygger Namdalsøl, mens hun har fått bygd opp igjen gårdens gamle bakerhus.

Bakerhuset: Jenny Domås mener det blir feil og ikke utnytte alle ressursene til en gård, og har derfor fått bygd opp igjen det gamle bakerhuset til gården Jørem.

- Her kan jeg tilby gjester hjemmebakt pizza i et særegent lokale, og jeg baker også på bestilling. Da jeg begynte å bake på den gamle måten, ble det også til at vi begynte å produsere vårt eget mel, sier Domå som inspireres av sine medsøstre langs elva.

- Når noen tørr, så tørr også andre. Vi har i det siste fått en kultur for å backe opp hverandre. Vi er jo heller ikke konkurrenter, men derimot så utfyller vi hverandre, sier Domås som flere ganger har levert bakst når Tove Martinsen på gården enda litt lenger nord har strikkebesøk i stabburet sitt.

Baker med eget mel: Før sto melketanken her, nå har Jenny Domås begynt å bake kanelsnurrer i fjøset.
Både mel og øl: Jenny Domøs er kreativ og det ene fører gjerne til det andre, nå er det både bakst med eget mel og ølbrygging i fjøset.

Vil jobbe fulltid på gården

Inger Helland er næringskonsulent i Grong kommune og gleder seg over at det stadig dukker opp nye ideer til leveveier.

- Det blir en smitteeffekt, men samtidig må det være rett materiale i damene også, for det er ikke bare bare å starte for seg selv, sier Helland. Hun tror hovedårsaken til at stadig flere satser skyldes et ønske om å ha hele jobben på gården, uten å måte ha en deltidsjobb utenfor.

Tove Martinesen innredet for tre år siden stabburet på gården Østddun til strikkebutikk, det ble raskt en fulltidsjobb.

Fra mat til garn: Tove Martinsen på gården Østduun innredet for tre år siden stabburet til strikkebutikk noe som etter bare et halvt år ble en fulltisjobb.

- Det begynte som en utvidet hobby, men etter bare et halvt år måtte jeg si opp jobben i kommunen, og i fjor sa jeg til gubben: «Kan jeg få fjøset også?», smiler Martinsen og står i et fjøs som er fylt opp med garn og allslags strikkeoppskrifter og tilbehør.

- Dermed gikk jeg fra 30 til 150 kvadrat og nå har jeg kunder innom fra hele landet. Suksessen skyldes nok at jeg tilbyr mer enn bare garn. Her får kundene en opplevelse på kjøpet. Det er et særegent lokale, det er kaffekrok hvor det er lov å sitte og strikke, og til og med mannfolk liker å være med hit, sier Martinsen som har passert fire millioner i omsetning på 2,5 år.

Garn i alle farger: Tove Martinesen begynte i stabburet, men måtte utvide Strikkeburet og også ta i bruk fjøset.
Tilbyr opplevelse: Tove Martinesen strikkebur er mer enn bare en garnbutikk. Det er for eksempel fullt mulig å komme hit for å sette seg ned og strikke.

Fortrinn å være i Grong

Tilbake på gården Heggum er Traktorpikene glade over å ha inspirert andre.

- At noen lykkes gir andre inspirasjon. Dessuten opplever de fleste de samme utfordringene, vi har for eksempel etter hvert fått god erfaring med å skrive søknader og har hjulpet flere med dette. Vi forstår hva som trengs, og gir støtte når det er mer jobb enn lønn i begynnelsen, sier Rossetnes.

God plass: Lille Ada (9,5 mnd) er en ekte traktorpike som har vært med mamma Thrine Bye Heggum og tante Ine Rossetnes på det meste innen gründerlivet. Her vises Thrine frem gravidjakken, og Ada får fortsatt plass.
Ekstra mageplass: Traktorpikene har fått designet en jakkeutvider som festes med glidelås og gir plass til en gravidmage. Etterpå kan jakken brukes som vanlig. I logoen har det kommet et hjerte.

At Grong er et lite sted tror Traktorpikene kan være en styrke.

- For oss er det et fortrinn at vi er her, vi bruker det bevisst i markedsføringen: Det er litt sært, vi blir kjerringene mot strømmen, og det passer jo å selge arbeidsklær fra en gård, sier Bye Heggum.

Søstrene har vunnet mange næringspriser, men viktigere er det at de nå kan ta ut lønn.

- Etter hvert må en forretningsidé lønne seg. Det er fortsatt slik at det meste av det vi tjener går ut igjen, i for eksempel nye prototyper eller markedsføring, men nå tar vi i alle fall ut litt lønn. Om fem år håper vi å tjene godt på Traktorpikene, men med vanlig arbeidstid. Vi håper også å ha minst to-tre ansatte, sier traktorsøstene.

Skrytehjørnet: Traktorpikene har fått mange næringspriser, og alle er hengt opp til inspirasjon.

Kreative gårdskvinner

Innovasjon Norge har gitt støtte til de fleste gründerne langs Namsen. Traktorpikene har til sammen mottatt 645.000 kroner, Jenny Domås 244.000 og Strikkeburet 400.000.

- Dette er i tråd med det såkalte landbruksoppdraget vårt. Det er et oppdrag vi gjør på vegne av Landbruks- og matdepartementet, i samarbeid med Fylkesmannens landbruksavdeling. Hensikten er i skaffe bønder flere bein å stå på og å utnytte alle ressursene på gården på en god og økonomisk måte, sier Vigdis Harsvik, direktør i Innovasjon Norge i Trøndelag.

Harsvik tror også at gründerskap smitter.

- All erfaring viser at gründere som samarbeider med andre, og er en del av et næringsmiljø, får til mye mer enn de som jobber alene. Det må likevel legges til at Namdalen er et spesielt offensivt landbruksområde, noe vi også ser på viljen til å investere i nye driftsbygninger. Det er også typisk at det er kvinnen på gården som bygger opp tilleggsnæringen. Dette er spesielt, for innenfor all annen gründervirksomhet er mannfolkene i stort flertall. Årsaken til dette kan være at det fortsatt er en nokså tradisjonell arbeidsdeling på de fleste gårdsbruk, med at mannen har hovedansvar for selve gårdsdrifta, og istedenfor å finne arbeid utenfor gården velger mange å skape sin egen arbeidsplass. Eller så er rett og slett gårdskvinnene kanskje mer kreative og mulighetsorienterte enn de fleste andre, undrer Harsvik.

Innovasjon Norge har opplevd stor økning i etterspørselen etter finansiering av prosjekter i landbruksbaserte næringer i Nord-Trøndelag de to siste årene. Det ble bevilget ti millioner kroner i 2016 og nesten åtte millioner kroner hittil i år, til sammenligning er det ingen økning i Sør-Trøndelag.