En gruppe toppstudenter fra europeiske universiteter har laget en løsning som kan vise konsekvensene av ressursmangel og klimaforandringer i klasserommet.

De har de siste to ukene på NTNU laget Tero, et system av moduler som viser hvordan økosystemer henger sammen og fungerer.

- I Norge har dere mye kontakt med naturen, men vi ser ikke nødvendigvis selv hvordan våre handlinger påvirker den. Vår løsning viser hvordan ressurser brukes opp og hvordan økosystemer henger sammen, sier Nahal Mustafa, som har studert ved Kungliga tekniska högskolan (KTH) i Stockholm.

I intervjuer med lærere fant de ut at det i dag er vanskelig å vise hvordan naturen fungerer. Ifølge Mustafa, har Unesco laget en guide til hvordan en kan lage økosystemer av rimelige materialer, men likevel, det tar tid mange lærere ikke kan prioritere bort.

Prototype: Denne modellen har fire moduler som snakker til en mobiltelefon. På sikt planlegger de å lage flere moduler med nye miljøer. Her er det en modul for kompost, en for planter, solceller, og simulatorens hjerne. Foto: Leikny Havik Skjærseth, Adresseavisen

I klasserommet

Derfor har gruppa på seks stykker fra ulike europeiske universiteter laget et system alle kan bruke. Målgruppen er ikke bestemt enda, men gruppa tror den kan brukes på ulike måter fra barneskole til videregående skole.

De fleste har vokst karseplanter i bomull på barneskolen. Tero vil la barn virkelig forstå hvordan næringsstoffer, lys, og varme påvirker planter.

- Vi tenker oss at dette kan tillegges etter konkurranseelement etter hvert. Ulike klasserom og skole kan sammenligne hva de gjør og hvordan resultatet blir, sier Jacob Dalton, som studerer ved KTH.

Slik vil elever bedre forstå hvordan de kan lage økosystem hvor kompost, planter, og kanskje også akvariefisk trives.

Var miljøversting

Da Mustafa flyttet fra Pakistan fikk hun en åpenbaring.

- Jeg levde et liv som ikke var bærekraftig, sier hun, som for seks år siden tok et oppgjør med seg selv.

Nå er de lange dusjer og forbruket av engangsprodukter redusert. Hun ønsket egentlig å ta en ny master innen bærekraft, men ble rådet til å søke Climate Journey, som er et fem ukers program innen entreprenørskap og bærekraft.

Samtidig som hun på siden vil jobbe med Tero, er planen å hjelpe bedrifter med overgangen til det papirløse samfunnet.

Simulator: Nahal Mustafa (forgrunn) og gruppa hennes har laget en modell hvor elever kan simulere hvordan ulike økosystem oppfører seg. Ulike faktorer som temperatur og lys måles av sensorer som kommuniserer med en mobil-app.

Fikk veiledning

Da Tero-gruppa begynte å utvikle konseptet tok en av veilederne i programmet kontakt med Kristoffer Slåttsveen. Slåttsveen har i doktorgraden studert hvordan elever og studenter lærer, og bidra med tilgang på ekspertise og utstyr på NTNU.

I verkstedet TrollLabs på NTNU har studentene blant annet brukt en industriell laserkutter til å lage å den første versjonen av produktet i tre og plastikk.

Etter programmet er ferdig vil en av dem jobbe fulltid med ideen videre, mens de andre vil bidra deltid ved siden av jobb eller studier. Framover ser de for seg å delta i et akseleratorprogram og hente finansiering.

EU-program

Climate Journey er en del av et offentlig-privat EU-program fokusert mot innovasjon innen bærekraft og å tilpasse seg klimaforandringer. Dette er det andre året akkurat dette programmet foregår på NTNU.

Målet er at noen av studentene som skal fortsette med de beste ideene etter kurset er ferdig. Innen EU-programmet er det lagt opp til at ideer skal kunne utvikles videre gjennom akseleratorprogram og ulike kilder til finansiering.

Tero: f.v. Jacob Dalton, Nahal Mustafa, Thomas Bonvillain, Sara Nardi, Christian Koch, Maite Alonso Altonaga.