Amund Tveit leverte doktorgraden sin på NTNU i 2004. Siden har han jobbet i Google, Atbrox, og nå Zedge som sjef for dataanalyse.

Programvareselskapet Zedge sprang ut av teknologimiljøet i Trondheim og er i dag børsnotert i USA.

CV og arbeidserfarings skulle tilsi at han var ferdig som student og kan hvile på laurbærene, men orkdalingen har satt sin lit til at sertifiserte kurs gjennom en amerikansk bedrift kan holde ham faglig i front.

Professor i sosiologi ved NTNU, Arne Krokan, mener nye digitalt hjulpne undervisningsformer kan forandre høyere utdanning slik vi kjenner den.

Selv mener Tveit det er et kunstig skille mellom utdannings- og jobbfasen av livet. Ifølge ham stopper for mange å utvikle seg i jobben, og dette gjør at de vil bli utdatert.

- Jeg synes det er underlig at mange tror det er mulig å konkurrere på toppnivå i arbeidslivet uten å trene ferdighetene sine, sier Tveit.

Han sammenligner dette med en toppidrettsutøver som konkurrerer i en alder av 32 år, men ikke har trent siden han var 22 år.

- Selvfølgelig forventer ingen at han vil prestere!

Selvkjørende biler

Tveit er ikke bilinteressert, egentlig langt ifra, men han bestemte seg for å ta et ni måneders program om kunstig intelligens i selvkjørende biler. Slik kunne han kanskje bruke ideer og løsninger fra bilindustrien til å forbedre mobilapplikasjonene Zedge utvikler.

Udacity, selskapet bak kurset, beskriver disse programmene som «nanograder» og lover kontakt med ledende selskaper innen industrien. Da kurset startet i 2016 skal over 11 000 ha søkt på de 250 plassene, ifølge Reuters.

Programmet beskriver selv forventet arbeidsmengde til ti timer hver uke, og koster omtrent 19 000 kroner.

I kurset får han en mentor fra Tyskland som han snakker med annenhver uke og prosjekter som skal fullføres. Samtidig deltar han i diskusjonsgrupper i kommunikasjonsverktøyet Slack.

- Oppfordrer til nettstudier

Administrerende direktør i Zedge, Tom Arnøy, forteller at mye innovasjon skjer i krysningen mellom nye fagområder. Derfor setter han pris på at ansatte prøver seg på oppgaver utenfor sin egen kjernekompetanse.

Da oppmuntres ansatte til å bruke tilbud som Udacity på fritiden og jobben i tillegg til interne opplæringsprogrammer. Slik utnytter selskapet mer effektivt sine interne opplæringsressurser, samtidig som den ansatte også arbeider, men i et noe lavere tempo.

Tveit trekker frem at en rekke felt som kunstig intelligens, robotikk, og 3d-printing utvikles i høyt tempo. De virkelige følgene av disse teknologiene har enda ikke kommet, og det er vanskelig å vite hva som vil være viktig framover.

- Hvem tør å ikke være oppdatert, spør Tveit.

MOOC-året 2012

Det var store håp om at nettbaserte undervisningsopplegg kalt MOOC (massive open online courses) skulle velte universitetene og demokratisere utdanning.

Den kjente New York Times-kommentatoren Thomas Friedman skrev blant annet at «ingenting har mer potensial til å løfte flere ut av fattigdom» i 2013, under tittelen «revolusjonen treffer universitetene». Samme avis erklærte fenomenet til årets fenomen i 2012.

NTNU var i 2013 først ute med å tilby en MOOC, men det har vært stille om fenomenet de siste årene i Norge. NTNU kan fortelle at de skifter portal for sine forelesningsvideoer, og at få nye videoer har blitt lagt til det siste året på grunn av endringene.

Arne Krokan, var den første til å sette opp et MOOC-kurs i Norge. Siden har han satt opp flere, og mener Norge henger bakpå i utviklingen av høyere undervisning.

Krokan har selv to nettbaserte kurs gående i Norge. Han peker på at det er en rekke utfordringer med MOOC, blant annet at gjennomføringsgraden på de fleste kurs er lav.

KRONIKK: Flere enn nødvendig tar lang høyere utdanning

- Kan bli utkonkurrert

Arne Krokan mener det skjer for lite eksperimentering med digital undervisning i Norge. Spesielt trekker han frem at det i stor grad et teknologer som prøver ut nye metoder, ikke pedagogene.

- Smellet kommer den dagen du skal søke jobb og du skal inn på audition der du må vise hva du kan, og det holder ikke å vise at du kommer fra et bra universitet, sier Krokan.

Han mener norske universiteter begynner å falle bakpå og kan bli utkonkurrert på sikt. Spesielt trekker Krokan frem USA og India som foregangsland innen «fleksible kurs» som blander ulike former for læring

- Det skjer under radaren

- Allerede i dag er det mange studenter som dropper forelesningene på NTNU og heller bruker nettressurser som Khan Academy, sier Krokan, som mener disse verktøyene kan gi flere og bedre forklaringer enn hva NTNU stiller med.

Et av foregangseksemplene han trekker frem er mikromastergraden logistikkledelse som MIT tilbyr gjennom læringsportalen edX.

For 10 000 kroner får man seks bolker på én til 13 uker med kurs med åtte til ti timer forventet arbeidsmengde. Noen av edX-partnerne aksepterer disse mikrogradene som en del av sine egne mastergrader og det er mulig å søke seg til den fulle mastergraden etter endt program.

Hele 200 000 meldte seg opp i det første programmet og 19 000 betalte for og besto den avsluttende eksamenen, ifølge Inside Higher Ed.

Ingen norske universiteter tilbyr i dag mikro- eller nanograder.

Bakpå: Professor Arne Krokan mener norske universiteter henger etter i utviklingen av moderne undervisningsopplegg. Foto: Kristin Svorte