- Jeg forventer at dere kjøper konsesjoner, at pengene sitter løst!

Klokken har ennå ikke blitt åtte om morgenen i Danske Banks kontorer i Søndre gate i Trondheim. Sandberg står midt på gulvet i blådressen, og gjør det klart at lakseprodusentene nå må benytte muligheten han har lagt foran dem.

Rundt ham sitter styreledere og toppsjefer i seks av de syv største oppdrettsselskapene i Norge. Møtelederen, advokat Harald Ellefsen fra Steenstrup Stordrange, spøker med et utspill om at alle «relevante» personer visstnok er i Arendal denne uken.

Blant frokostmøtedeltakerne er likevel styreleder Ole Erik Lerøy og konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest, konsernsjef Trond Williksen og hovedeier Gustav Witzøe i Salmar, styreleder Helge Singelstad i Lerøy, konsernsjef Charles Høstlund i Norway Royal Salmon, Grieg Seaafood-sjef Andreas Kvame og eier og toppsjef Inge Berg i Nordlaks.

Samling: Advokat Harald Ellefsen (t.v.) ledet møtet mellom Per Sandberg og lederne i seks av de største oppdrettsselskapene. Foto: Morten Antonsen

Lysregulering

Til sammen leder de selskaper med en børsverdi på over 140 milliarder kroner, og beslutningene deres vil avgjøre om regjeringens såkalte trafikklyssystem for oppdrettsnæringen får effekten det er ment å ha.

I oktober deles kysten inn i 13 produksjonsområder, som basert på lusepåvirkning på villaksen vil bli delt inn i grønne, gule og røde områder. Fargeleggingen vil i hovedsak avgjøre mulighetene for videre vekst i produksjonen, der grønne områder vil få tilbud om seks prosent økning.

En foreløpig ekspertvurdering viser at syv av 13 områder kan klassifiseres som grønne. Trøndelag er nå gult, noe som betyr nullvekst. Røde områder vil få krav om redusert produksjon, men det vil ikke skje før i 2019.

Flere av toppsjefene mener derimot at kunnskapsgrunnlaget som det nye vekstregimet bygger på er for tynt, og stiller spørsmål ved om det vil virke etter hensikten. Det ble tatt opp av både Trond Williksen i Salmar og Helge Singelstad i Lerøy i møtet med Sandberg.

- Jeg sier ikke at kunnskapsgrunnlaget for tynt, men det er ikke godt nok. Det kan forbedres, svarte Sandberg.

Fikk advarsel

Salmar-eier Gustav Witzøe mener at det er for lite diskusjon om trafikklyssystemet vil oppnå sin hensikt, som er å beskytte villaksen.

- Vi rigger Mattilsynet for å se om vi oppfyller kriteriene for vekst, men vi bruker ikke ressurser på å måle om vi oppnår det vi er ute etter. Det vi setter i gang er drastisk. Når vet vi om vi har oppnådd hensikten med den nye forskriften, spurte Witzøe, som tidligere har ment at lakselusreguleringene har vært for strenge.

Sandberg svarte at man kontinuerlig vil undersøke effekten av det nye systemet, men at han nå ikke kan si nå om det vil ha en stor eller liten effekt på villaksen. Han ga samtidig Witzøe en advarende pekefinger:

- La meg si en ting til, for akkurat her skal du være forsiktig, Gustav. Dette har med legitimitet å gjøre. Det handler om å skape politisk legitimitet, og legitim rett til å drive oppdrett langs kysten, sa Sandberg.

Skeptisk: Salmar-eier Gustav Witzøe (i midten) spurte om Sandbergs vekstregime for oppdrettsnæringen vil oppnå målet om beskytte villaksen. Til høyre for Witzøe: eier og leder Inge Berg i Nordlaks og styreleder Roger Granheim i NTS. Til venstre: advokat Eirik Edvardsen. Foto: Morten Antonsen

Sandberg fortalte at han har sett oppdaterte tall som viser at situasjonen i produksjonsområdene nå er enda bedre enn ekspertgruppen har lagt til grunn.

Han mener derfor at oppdrettsnæringen er rigget for vekst, og at han ikke bare forventer, men regner med, at selskapene vil kjøpe seg økt konsesjonsvolum når de får muligheten.

Adresseavisen har tidligere fortalt om trønderske oppdrettsselskapers oppkjøp på Island, der næringen fortsatt er i startfasen. Sandberg antydet at de ikke ville møte enklere vekstmuligheter der.

Blir skremt

Toppsjefen i det største av oppdrettsselskapene, Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest, mener at det ikke er myndighetenes feil at oppdrettsselskapene ikke har økt produksjonen.

Marine Harvest har vært blant de mest kritiske til næringens evne til å håndtere lakselusproblemene, og Aarskog mener det må ny teknologi på plass for å lykkes med vekstambisjonene.

- Selskapene klarer ikke å følge opp produksjonen på en god måte. Dødeligheten i næringen er veldig høy, og det som virkelig bekymrer meg er kostnadsutviklingen, sa Aarskog under frokostmøtet.

Fôrselskapet Ewos har tidligere lagt fram tall som viser at lakselus koster oppdretterne i Norge rundt ti milliarder kroner i året. Tidligere denne uken kom det en pressemelding om at verdens største avlusingsenhet ville være i Trondheim under Aqua Nor-messen.

- Når jeg går rundt på havna her og ser hvilke verktøy som er i sving, så skremmer det meg, sa Aarskog.

- Jeg tror vi får en skikkelig kilevink før det blir bedre, for kostnadene har blitt så høye, sa han.

Skremt: Konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest sier at han er svært bekymret for kostnadsutviklingen i oppdrettsbransjen. I forgrunnen: John Arne Grøttum i Sjømat Norge. I bakgrunnen: Bent Eidem i Danske Bank. Foto: Morten Antonsen