- Dette er helt fantastisk, Gustav. Det er nesten ikke til å tro at vi er på Frøya.
Ordfører Berit Flåmo bøyer seg frem i helikopteret og klapper gründeren og hovedeieren i øykommunens største arbeidsplass begeistret på skuldra.
Witzøe sitter fremst i helikopteret og ser ned på tungløftfartøyet «Hua Hai Long» som sakte siger mot Hamarvika, der hundrevis av folk har samlet seg på kaikanten på det nye næringsområdet.
På dekket på fartøyet står verdens første havmerd med navnet «Ocean Farm 1». 7000 tonn med gulmalt stål som om noen dager skal senkes ned i Frohavet, og hvor Salmar har tillatelse til å sette ut 1,6 millioner laks.
- Jeg lurer på Grøntvedt-karene ville tenkt, sier Witzøe, og mener oppdrettspionerene Ove og Sivert som tidlig på 70-tallet satte ut ørret og laks i nøter i sjøen utenfor Frøya.
- Gustav trekker frem Grøntvedt-karene. Da er det på sin plass at ordføreren trekker frem Gustav Witzøe, sier Flåmo, som tilbake på land overrekker blomster til Salmar-gründeren.
Rømningssikkert
På spørsmål om han nå er mer eller mindre sikker på at havmerden vil løse disse problemene, svarer Witzøe:
- Det om har kommet frem i den senere tid er at vi har altfor lite kunnskap både om hvordan fisken oppfører seg og om lus. Med dette anlegget kommer teknologi som vil gi oss mer kunnskap om hele livet til fisken, og nå må vi bruke den kunnskapen til å skjerme mot lus og andre ting, sier Witzøe, og legger til:
- Oppdrettsnæringen har i altfor stor grad glemt vannet som renner gjennom merden, og det vannet har en konsekvens. Nå driver vi å slukker branner i ettertid, men vi ønsker i langt større grad å kunne ta preventive grep. Det er på mange måter for sent når lusa har festet seg på laksen. Når vi unngår at den fester seg har vi løst problemet, men det er et stykke dit, sier han.
Offshoreteknologi
Havmerden er utviklet av Salmars datterselskap Ocean Farming, med tidligere Statoil-direktør Gunnar Myrebøe som prosjektleder, i samarbeid med blant andre Marintek og Kongsberg Gruppen.
For å kunne realisere anlegget søkte Salmar opprinnelig på såkalte grønne oppdrettskonsesjoner, som Fiskedirektoratet hadde lyst ut på høsten i 2013. Faggruppen som delte ut konsesjonene valgte derimot å satse på lukkede oppdrettsanlegg, og dermed så havmerden ut til å stå i fare.
Prosjektet fikk likevel en ny sjanse i 2015 da daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) lanserte nye utviklingskonsesjoner for oppdrettsnæringen. De nye tillatelsene ble
sett på som et direkte svar på Salmars planer
, og Frøya-selskapet var også
det første som ble tildelt åtte slike konsesjoner
.
Byggingen av merden har skjedd i Kina, innenfor en budsjettramme på rundt 700 millioner kroner. Etter den tre måneder lange ferden fra verftet går havmerden nå til oppdrettslokaliteten Håbranden ved Froan, der den første smolten på 250 gram skal settes ut rundt 24. september.
Den første slakteklare fisken kan bli hentet opp fra merden om rundt ett år, og Witzøe tror at de etter den første vekstsyklusen vil få svar på om merden oppfyller målsettingene i utviklingskonsesjonene. På spørsmål om når det kommer flere slike anlegg, svarer han:
- Vi håper på det, men nå må vi konsentrere oss om den første generasjonen. Ett av suksesskriteriene i Salmar er å bygge stein på stein, og ikke gå lenger enn at vi har kontroll, sier han.
- Varmer hjertet
Både Salmar-ansatte, barnehagebarn, sykehjemsbeboere og andre frøyværinger hadde tirsdag samlet seg på kaikanten for å se havmerden for første gang. Witzøe blir blank i øyene når Adresseavisen spør ham om oppmøtet:
- Nei, det er klart at fremtiden for Frøya skapes her, sier han.
- Skal vi lykkes på Frøya er vi avhengige av å være i front på oppdrett. Det at folk har interesse, det varmer hjertet.
Berit Flåmo sier at dette trolig er en av de største dagene i kommunens historie.
- Dette er en milepæl for oppdrettsnæringen, og det er frøyværinger som står for dette. Det er stort både for Frøya, Midt-Norge og nasjonen, sier hun.
- Knekke koden
Flåmo tror raskt at havmerden nummer to settes i produksjon hvis resultatene fra den første er vellykket.
- Vi håper dette kan knekke koden både når det gjelder rømming og lus. Nå har jeg lært at strømforholdene i Frohavet er helt spesielle, så om dette kan prøves også andre steder gjenstår å se, sier hun.
Et enstemmig hovedutvalg for forvaltning i Frøya kommune gikk i august inn for at Salmar fikk endre noe på plasseringen av havmerden, tross protester fra Sørburøy fiskerlag.
Flåmo mener man har klart å løse situasjonen gjennom dialog med fiskerlagene.
- Fiskerlagene på Frøya er løsningsorientert. De har sagt at de ønsker oppdrettsnæringen velkommen, men at vi må bli enige om hvor ting skal plasseres. Jeg merker meg at dialogen er god, sier hun.