- Det blir sagt at boliggjelden vil kvele Norge. Det er jeg uenig i. Det er alle milliardene i forbruksgjeld som truer oss nå, sier kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN til Bergens Tidende.

Reite er bekymret. Banken opplever en stor økning i boliglånskunder som ønsker refinansiering av forbruksgjeld, og som de nå må si nei til.

Usikret kreditt er nemlig svært dyrt. Bare se her:

Du tar opp et forbrukslån på 35 000 kroner for å pusse opp. Beløpet skal betales tilbake over to år. Dette vil koste deg 43 609 kroner inkludert gebyrer og en årlig rente på 16,5 prosent.

Klarer du ikke å betale, blir det enda dyrere.

- Har følt seg rikere

Mange har kvittet seg med kostbar forbruksgjeld ved å refinansiere hos banken.

Det vil si at du baker kredittgjelden inn i boliglånet, hvor renten er lavere. Dette er enkelt i et marked der prisene øker og boligen stiger i verdi.

Hos Sparebank 1 SMN må de nå si nei til flere og flere kunder som vil refinansiere forbruksgjeld.

I årets første seks måneder var det over 2200 av 2550 kunder som fikk avslag. Det er nesten dobbelt så mange som på samme tid i fjor.

En hel del husholdninger har knapt trengt å forholde seg til forbrukslånene sine, mener Reite.

- De har følt seg rikere mens boligprisene har steget. Forbruksgjeld er den viktigste avslagsårsaken til refinansiering.

Gevinsten blir borte

Når prisene i boligmarkedet faller, oppstår det problemer med refinansieringsmetoden. Markedsverdiene blir lavere og gevinsten barberes.

Boligprisveksten i Norge har flatet ut. I september sank prisene med 1,6 prosent på landsbasis.

- Spiralen med jevnlig refinansiering kan ikke fortsette, sier Reite.

Også BN Bank, som delvis eies av Sparebank 1 SMN, måtte stoppe stadig flere boliglånssøkere med høy kredittkort- og forbruksgjeld, ifølge en artikkel i Dagens Næringsliv.

Sterk kredittvekst

Utviklingen skjer i en tid hvor tilbudet av forbrukslån har eksplodert i Norge.

Markedet for usikrede lån med høy rente er også i sterk vekst, med forbrukslånsbanker som Bank Norwegian, yA Bank, Monobank og Instabank, i spissen.

Mens banksatsingene har vokst på børsen, har kreditten vokst i de norske hjem.

Skylder på Finanstilsynet

Tall fra Finanstilsynet i juni viste at forbrukslån utgjør tre prosent av husholdningenes gjeld, og den årlige veksten er på 17 prosent.

Petter Eilif De Lange, tidligere sjeføkonom i Sparebank 1 SMN, nå førsteamanuensis ved NTNU, mener Finanstilsynet selv kan ha lagt til rette for den store kredittveksten.

«Finanstilsynet har skapt en helt ny forretningsmodell for forbrukslånsbankene», skriver De Lange og medforfatter Reite i en artikkel i Samfunnsøkonomen.

Før egenkapitalkravet ble innført var det nemlig mulig for folk å låne til pipen og bankene kunne ta sikkerhet for lånet i hele boligen.

Nå, derimot, kan boligen maksimalt være belånt med 85 prosent. Denne ledige kapasiteten gir økt spillerom for forbrukslånsbankene, mener De Lange.

- De vet at de i ytterste konsekvens kan kreve utlegg i boligen, hvis forbrukslånet til disse boliglånseierne misligholdes. Dette minimerer risikoen, sier han.

Finanstilsynet skriver i en e-post at de ikke har anledning til å kommentere forskningsartikkelen på grunn av høstferien.

Økt pengekrav i eiendom

DNB, Norges største bank, skriver til BT at de ikke kjenner seg igjen i at forbrukslån er en vanlig årsak når de gir avslag på refinansiering. Ei heller bankbytte.

Likevel mener de to økonomene i Trondheim at vi allerede kan se følgene av den høye kredittgjelden i samfunnet.

Klarer ikke kundene å betale gjelden sin, kan også forbrukslånsbanker og eksterne, usikrede kreditorer kreve inn verdier ved å ta utlegg i eiendom.

Antall utleggsbegjæringer stilt mot boliglånskunder i Sparebank 1 SMN illustrerer utviklingen godt, mener de:

Utleggskrav mot boliglånskunder som ikke klarte å betale kredittkort- eller forbruksgjeld har økt med ti prosent fra 2008 til 2016.

I ytterste konsekvens går det mot tvangssalg, og da blir det travelt med å realisere verdiene, påpeker De Lange.

- Boliger blir først tvangssolgt i et marked hvor det fortsatt er verdier å hente, for deretter å bli solgt i et marked hvor det ikke er verdier å hente, sier han.

Børssensitiv informasjon

Utleggsbegjæring er riktignok en lang prosess og krever namsmannens velsignelse, men for trønderbanken er utviklingen tydelig.

- Dette vil ikke drive nedgangen i boligmarkedet, men det vil iallfall ikke være med på å løfte boligmarkedet opp igjen, sier Reite.

Det er vanskelig å vite om trenden fra trønderbanken er smittsom.

BT kontaktet en rekke forbrukslånsbanker for å få vite hvor mange utleggsbegjæringer de har tatt i eiendom fra oppstart og frem til i dag.

Bare Monobank hadde anledning til å svare.

«Siden vi er en børsnotert bank så har vi ikke anledning til å gi ut opplysninger som ikke deles med markedet», skriver finansdirektør Lene Sjøbakk i en e-post.