Brodtkorb, som i dag er administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund, mener egne medlemmer blir skviset fordi kontraktene er altfor store.

- Det er nesten bare utenlandske entreprenører som kan gi pris på de store oppdragene. Slik kan vi ikke ha det, mener hun.

Norges største kontrakt

Brodtkorp er bekymret for at myndighetene stadig legger opp til større kontrakter.

- Nye Veier AS har lyst ut Norges største vegkontrakt i Trøndelag–E6 Ranheim–Værnes for cirka 4 milliarder kroner. Anleggsbransjen i Norge består av mange små og mellomstore firma, og når vi tar opp at det er viktig med mindre kontrakter slik at disse bedriftene får gi pris direkte til byggherrene, er svaret at man må gå sammen og samarbeide om å gi pris fra flere firma. På den andre siden kom det i sommer en høyesterettsdom som problematiserer dette med samarbeid og arbeidsfellesskap, som kan bli oppfattet av konkurransetilsynet som prissamarbeid, sier Brodtkorb.

Kan gå konkurs

Brodtkorb sier medlemsbedriftene kan risikere å betale 10 prosent av årsomsetningen i bot dersom de blir tatt for prissamarbeid.

- Det betyr konkurs for mange av våre medlemmer. Konkurransedirektøren kan heller ikke gi oss noen veiledning på hva som er lov. De vil ikke gi noen forhåndsgodkjenning. Det kan føre til at de norske bedriftene ikke kan eller vil legge inn anbud i det hele tatt i frykt for hva som klan skje i etterkant, sier Brodtkorb.

Kinesere slipper billig unna

Den tidligere stabssjefen ved statsministerens kontor mener også det var feil å åpne for at et kinesiske selskap kunne levere anbud på Beitstadsundbrua i Nord-Trøndelag.

- Jeg har ikke noe imot kinesere, men jeg er opptatt av samfunnsregnskapet og at man skal ha like konkurransevilkår. Utledningene slipper formuesskatt, de slipper norsk bedriftsbeskatning, de slipper norske arbeidsforhold. Her pålegger norske politikere mine medlemmer store kostnader fordi vi har tro på at det er bra for det norske samfunn. Det har vi også. Vi tror det er bra vi at vi har fagarbeidere som har rettigheter, men man må ikke begynne å sette oss opp mot dem som ikke har det, sier og legger til:

- Mens samferdselsdepartementet er opptatt av rask vei, masse vei, billigst mulig, er næringsdepartementet opptatt av aktivitet i norsk næringsliv. Nå må de begynne å snakke sammen. Enten er det slik at de ikke forstår helt hva de holder på med eller så er det slik at forskjellige departementer ikke snakker med hverandre.

I snitt har Brodtkorbs medlemsbedrifter ti ansatte.

- Dette er arbeidsplasser som alle politikere uansett parti snakket om i valgkampen. Det er bedrifter som finnes i hele Norge, og dette er bedrifter om også er avhengig av oppdrag fra det offentlige, for det meste veier og infrastruktur. Da må vi spørre regjeringen hva er meningen med tiltakspakkene som har ligget i samferdselsbudsjettet. Er det tiltaksplasser for kinesere eller for nordmenn? spør Brodtkorb.

- Jeg tror det var nordmenn, det var i hvert fall sik vi oppfattet det, sier hun.

- Jeg mener det hadde vært mer samfunnsnyttig å sørge for at vi har kontraktsstørrelser hvor nordmenn kan konkurrere på like vilkår med utledninger.

- Vi skal ha lærlinger, vi skal ha faste ansatte, det er ganske mye vi kan legge inn for at norske bedrifter også kan konkurrere på like vilkår, mener administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund, Julie Brodtkorb.

Det blir håpløst

Jon Petter Hernes driver Herneskonsernet med base i Stjørdal, som blant annet består av entreprenørbedriften Arne Hernes AS og Hernes Transport AS. Han mener også myndighetene er i ferd med å utelukke de små og mellomstore bedriftene på de store oppdragene.

- Vi er enig i at de må deles opp i mindre entrepriser. Vi har entreprenører som kan gjøre jobbene hvis de ikke er for store. Men hvis vi risikerer å bli straffet for å samarbeide med andre mindre selskaper blir det håpløst. Det er nesten ingen aktører i Norge som er store nok til å levere anbud på 4 milliarder, sier Jon Petter Hernes.

Julie Brodtkorp er administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund.