I en webundersøkelse Sparebank 1 SMN har gjort blant sine kunder svarer en av fire trøndere at de kommer til å bruke mer enn planlagt på julefeiringen. Samtidig viser en ny undersøkelse som Respons Analyse har utført for DNB Bank at en av fem nordmenn synes de brukte for mye penger på julegaver i fjor.

Dette bekymrer forbrukerøkonom i Sparebank 1 SMN, Endre Jo Reite.

Ikke luksusfelle: For mange er ikke juleshopping vilt luksusforbruk, men de har rett og slett ikke mer enn de behøver til hverdags. Det sier Endre Jo Reite, forbrukerøkonom hos Sparebank 1 SMN. Foto: Therese Alice Sanne

- Vi har spurt våre kunder hvor mye mer de kommer til å bruke til jul på mat, gaver og lignende. Selv om trønderne samler seg om et juleforbruk i den nøkterne enden, og selv om det er langt mellom de som oppgir å bruke mer enn 20 000 kroner mer i forbindelse med jula, så er julepress og juleforbruk klart med på å gjøre høytiden vanskelig for mange, sier Reite.

Undersøkelsen viser at de fleste, rundt 40 prosent, vil bruke mellom 5000 og 10 000 mer i jula enn ellers. 21,2 prosent vil bruke mellom 10 000 og 20 000 mer enn vanlig, mens kun 1,2 prosent vil bruke mellom 20 000 og 40 000 kroner mer.

Kjøpefesten er ikke for alle

- I en tid hvor mange har mye er det lett å glemme at det er en stor gruppe familier som ikke har muligheten til å øke forbruket med 5 til 10 000 kroner, og for mange barnefamilier er det tungt å balansere presset for å skjerme barn fra økonomiske bekymringer og det at de rett og slett ikke har økonomi til å følge med på kjøpefesten, sier Reite.

Tallene fra SpareBank 1 SMN viser også at nesten tre av ti ikke sparer, og halvparten av disse har heller ingen buffer i økonomien.

- Når vi nærmer oss jul, og forventningspresset øker er veien for mange kort til å kjøpe på kreditt og utsette problemet. Vi vet at januar blir tung for mange, og at enkelte bærer med seg kredittgjeld fra julefeiringen lenge. Hverdagslivet for dem som har dårlig råd er langt fra luksusfellen. Dette er ikke vilt luksusforbruk, men en hverdagsøkonomi som rett og slett ikke gir rom for det andre ser på som naturlig. Selv om den relative kostnaden til basisvarer og klær har sunket, så er det mange nye tilleggskostnader som gjør det dyrt å holde tritt med forbruksjaget, sier Reite.

Viktig å planlegge

Samtidig viser en undersøkelse Respons Analyse har utført for DNB at en av fem nordmenn synes de brukte for mye penger på julegaver i fjor.

Gunn-Kristin Olsen, banksjef for DNB Bank i Trondheim, kommer derfor med disse sparetipsene nå når det kun er en liten måned igjen til årets julefeiring:

- Planlegging er stikkordet: Planlegg innkjøpene, lag julebudsjett og skriv handlelister. Dette er det altfor få som gjør. Vi vet at bare sju prosent lager budsjett.

- Kredittkortet kan være nøkkelen til at du kan starte julehandelen tidlig, fordi du da ikke behøver å vente på julelønnen. Når du handler med kredittkort får du ofte rentefri kreditt i 45 dager.

- Du bør derimot ikke bruke kredittkortet hvis du ikke kan betale tilbake innen 45 dager. Da vil det påløpe høye renter, og gavene blir dyrere enn de var i utgangspunktet. I så fall bør du heller vurdere å kutte gavebudsjettet. Husk at tjenester som turfølge, handling, snømåking, vasking eller barnevakt kan være fine gaver som ikke koster deg annet enn tid.

- Stress aldri rundt i butikkene uten å vite hva du skal kjøpe. Det tar mye tid, og du ender lett opp med å kjøpe på impuls og kanskje til høyere pris enn planlagt. Vet du hva du skal ha kan du på forhånd sammenligne priser og finne ut hvor varen er billigst.

- Hvorfor ikke handle på nettet? Noen liker å gå i julepyntede butikker for å komme i julestemning. Men stemning kan du lage hjemme også. Setter du av kvelden, setter på julemusikk og tenner stearinlys, kan du i fred og ro både sammenligne priser og handle gaver og bli fort ferdig med det meste.

- Hvis du handler på utenlandske nettsteder, vær klar over at det på kjøp over 350 kroner kan påløpe frakt, moms, toll, særavgift og et fortollingsgebyr. Varen kan fort bli dobbel så dyr. Bruk derfor alltid importkalkulatoren på toll.no før du gjennomfører kjøpet.

- Hvis du betaler med kredittkort omfattes kjøpet av kredittkjøpsloven. Det kan gjøre det lettere å få refundert pengene hvis varen ikke kommer eller har feil eller mangler.

Hva skal du gi?

- Prøv å unngå kjøpe gaver som ikke blir brukt. Husk i hvert fall å få byttelapp. Mange gaver blir liggende ubrukte i skuffer og skap.

- Gavekort kan kanskje virke som et godt alternativ, men vær klar over at gavekort ofte blir liggende til de går ut på dato. Ifølge Forbrukerrådet har vi nordmenn gavekort til en samlet verdi av rundt 2,5 milliarder kroner liggende ubrukt.

- Noe som helt sikkert vil komme til nytte er penger, fondsandeler eller aksjer. Pengegaver behøver ikke være kjedelige. Du kan pakke fint inn en sjokolade, eller noe annet som ikke koster så mye, og legge ved et kort hvor det står at selve gaven vippses over i løpet av julekvelden. Det forutsetter at du husker å vippse over, så legg det gjerne inn i kalenderen din.

- Altfor mange nordmenn sparer kun i bank og ikke i fond. Fondsandeler kan derfor være en fin gave. Kanskje vil mottakeren fortsette å spare jevnlig i fondet? Fond som gave kan du ordne på nettet. Noen få aksjer kan også være en fin gave. Vær klar over at det er mer risikabelt å spare i enkeltaksjer enn i fond, men for noen kan det være både lærerikt, spennende og morsomt å ha noen aksjer å følge med på.