Etter oppkjøpet av Marathon Oil Norge før sommeren kan Hersvik trygt spise kirsebær med de store på oljemessa ONS i Stavanger.

Det er en milepæl, men den har ikke kommet gratis. Mens vi andre har tøffet rundt på fjorden i 30 varmegrader i sommer, har den ferske Det norske-sjefen jobbet seint og tidlig.

– Jeg har ikke hatt fri i det hele tatt jeg siden jeg begynte.

– Og det synes du er greit?

– Dette er jo et valg jeg har tatt. Er du sjef så er du sjef. Det er bare sånn det er.

Bånn gass

Hersvik har vært sjef før. Den siste jobben var å lede Statoils forskningssenter på Rotvoll i Trondheim. Allerede da spant bergenseren rundt i gangene. I Det norske er farten enda høyere, medgir han.

– Fordi organisasjonen er mye slankere, må du gjøre ting mye kjappere, du må gå rett på målet.

– Er det noe du av og til kjenner på, at dere tar for store sjanser?

– Nei. Ikke ennå. Du må jo stole på folk du har rundt deg.

Heldigvis for Hersvik, er han glad i fart. Og han liker folk som snur verden på hodet. Elon Musk, mannen bak elbil-vidunderet Tesla, er blant dem som inspirerer ham.

Vil løse kostnadsfloken

Nå vil Hersvik pønske ut helt nye måter å løse oppgavene på. Håpet er å gjøre Det norske til oljebransjens svar på Tesla.

– Kostnadene i oljebransjen gått opp i mange år. Likevel er forretningsmodellen som ligger under den samme. Jeg har grunnleggende tro på at innovasjon kan løse kostnadsfloken. Vi må gå fra å være en produsent til å bli en fabrikasjonsenhet.

– Hvordan?

– Det ligger litt i sakens natur at den som klarer å formulere disse tingene, har en konkurransefordel. Det er klart vi tenker på ting, men det får vi komme tilbake til når vi har gjennomført det, svarer Hersvik.

Hans mål er nemlig å bli drive mye mer lønnsomt og effektivt enn alle andre på norsk sokkel.

– Hvis jeg for lov til å drømme litt, tror jeg Det norske om fem år er det primære alternativet til Statoil. Jeg tror vi vil ha løst kostnadsfloken, og være et veldig sterkt og høykompetent selskap med et veldig tydelig fokus på norsk sokkel.

Vil bygge høyt

Selv etter kjøpet av Marathon for 12,6 milliarder kroner er bare grunnmuren på plass, ifølge Hersvik. Ingen tanke er for stor.

– Det viktigste nå er å levere på alt det vi har på gang. Så kan vi klø oss i hodet og tenke på hvordan huset skal se ut når alt det er på plass.

Marathon-kjøpet gjør at staben i Det norske dobles til over 450. Halvparten av dem vil jobbe i Stavanger. Helt uproblematisk, mener Hersvik.

– Per i dag har vi en beslutning som sier at vi har hovedkontor i Trondheim, og så har vi kontorer i Oslo, Stavanger og Harstad. Jeg har en 14-åring hjemme som samhandler bedre med kompisene sine på sosiale medier enn med mora si i etasjen under. Da bør vel vi kunne greie å samhandle mellom flere byer, ler han.

Ikke skremt av Støre

Karl Johnny Hersvik lar seg ikke provosere av Ap-lederens lefling med tanken om å la norsk olje forbli i bakken.

Oljelobbyen i Ap våknet til liv da partileder Jonas Gahr Støre i sommer antydet at han av hensyn til verdens klima vil la være å hente opp all oljen og gassen.

– Vi kan ikke la Aps politikk bli styrt av lokallaget på Ullern, tordnet Kristiansunds ordfører Per Kr. Øyen i Tidens Krav.

Mannen som leder det nest største oljeselskapet i Norge, ble ikke like skremt.

– Det er myndighetene sin oppgave å endre rammebetingelsene hvis de føler at det er riktig. Min oppgave er å lede en industribedrift og gjøre så godt jeg kan innenfor det rammeverket, sier Det norske-sjef Karl Johnny Hersvik.

Tror på klimapanelet

– Mange nordmenn har dårlig samvittighet fordi vi er en stor oljenasjon. Er du blant dem?

– Nei. Jeg har ingen dårlig samvittighet for at vi utvinner olje så effektivt som vi overhodet kan. Husk at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel er blant de mest energieffektive i hele verden. I overskuelig framtid vil olje og gass være utrolig viktig del av energimiksen.

– Men du tror på FNs klimapanel når de sier at klimaendringene er menneskeskapt?

– Jeg kan ikke vurdere fagligheten av det, men når så mange smarte mennesker mener det, så får vi gå ut fra at det stemmer.

– Du tenker ikke at dette er noe du ikke burde vært med på?

– Nei, da hadde jeg ikke hatt denne jobben. Historikere har det privilegiet at de i ettertid kan peke på hva som burde vært gjort. Min oppgave er å leve i nåtida og vurdere hva som bør gjøres innenfor de rammene som til enhver tid gjelder.