Vitenskapskomiteen for mattrygghet vil i høst komme med sin risikovurdering av amøbegjellesykdom (AGD). Deretter vil det bli bestemt om det skal settes inn offentlige tiltak mot sykdommen.

– Vår vurdering vil trolig bli ferdigstilt i november, sier Ingfrid Slaatto Næss, koordinator for komiteens faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd.

Amøbegjellesykdom ble først oppdaget i Norge i 2006. I Australia har den ført til store tap for lakseoppdretterne helt siden 80-tallet.

De siste årene har den også gitt store problemer i Skottland og Irland, og i fjor spredte den seg raskt langs Norskekysten. I 2012 ble det påvist fem tilfeller, og i fjor ble sykdommen oppdaget ved 56 anlegg fra Vest-Agder til Møre og Romsdal.

Funnet i Trøndelag

Ifølge seksjonsleder Hanne R. Skjelstad ved Veterinærinstituttet i Trondheim har amøben også blitt påvist i Trøndelag, men uten å ha ført til de samme sykdomsproblemene som lenger sør.

– Men hvis denne parasitten blir mer aggressiv, så kan den bli et kjempeproblem. Vi vet at det brukes mye ressurser på sykdommen i andre land, sier Skjelstad.

Sykdommen gjør at fisken får pustevansker og dårlig matlyst, og kan ifølge Veterinærinstituttet alene føre til en dødelighet blant laksen på ti til 20 prosent. Der den oppstår sammen med andre sykdommer, kan dødeligheten være på 80 prosent. Utbrudd er gjerne forbundet med høyt saltinnhold i vannet og høye sjøtemperaturer.

– I et oppdrettsanlegg vil den kunne spre seg raskt fra fisk til fisk, men den kan også spre seg langs kysten med havstrømmene, sier Skjelstad.

Problemer i Skottland

Da oppdrettsselskapet Salmar la frem sine resultater for andre kvartal denne uken, så ble AGD trukket frem som en ny risiko for selskapet. Konsernsjef Leif Inge Nordhammer sier at Frøya-selskapet ikke har hatt tilfeller av sykdommen, men at det deleide datterselskapet Scottish Sea Farms i Skottland hadde dødelighet som følge av sykdommen for halvannet til to år siden.

Heller ikke Lerøys midtnorske virksomhet har hatt problemer med sykdommen, men administrerende direktør Sven Amund Fjeldvær i Lerøy Midt sier at de følger med på situasjonen.

– Vi har jevnlige kontroller for å se om vi har fått noe i anlegget, men det er ikke noen overhengende fare, sier han.

Regiondirektør Ørjan Tveiten i Marine Harvest sier at de anser risikoen for AGD som liten for selskapets virksomhet i Midt-Norge per i dag, men at de tar høyde for alle eventualiteter siden det er en forholdsvis ny sykdom.

– Vi følger nøye med utbredelsesmønsteret til sykdommen og varsler på tvers av selskapsgrensene dersom det oppstår mistenkelige funn. Vi har i tillegg minimum ukentlig kontakt med diagnoselaboratorium, sier han.

Friskmeldt om vinteren

Under utbruddet i fjor skjedde rundt 90 prosent av påvisningene i Hordaland og Rogaland. Fiskehelseselskapet Fomas har evaluert tiltakene mot sykdommen på Sørvestlandet. Veterinær David Persson sier at alle anleggene ble friskmeldt i løpet av vinteren.

– Amøben forsvinner utover vinteren når temperaturen i sjøen synker, og foreløpig har vi ikke sett at den har kommet tilbake, sier han.

Persson sier at sykdommen trolig vil komme tilbake i løpet av høsten, men mener oppdretterne er godt forberedt på situasjonen. De vanligste behandlingsmetodene er med lakselusmidlet hydrogenperoksid eller ferskvannsbad.

– Begge metodene ser ut til å fungere godt, sier han.

Mattilsynet ba i mai i år Vitenskapskomiteen for mattrygghet vurdere hvor stor risiko AGD utgjør for fiskeoppdrett i Norge. Foreløpig er ikke sykdommen satt på den nasjonale sykdomslisten, noe som betyr at det ikke settes inn offentlige tiltak ved et utbrudd. Risikovurderingen fra komiteen vil brukes til å avgjøre om den skal listeføres, ifølge Mattilsynet.